Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 26 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.