Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 21 treff
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nyhet
Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger tilbyr nå et nytt videreutdanningsemne for å dekke dette behovet.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Nyhet
Unikt funn kaster nytt lys over kontakten fra Norge mot De britiske øyer.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Stavanger blir sett på som oljehovudstaden i Noreg. Få veit at byen skjuler eit anna slags ‘svart gull’. Kulturlaga frå mellomalderen, bevart under torg, gateløp og bygningar i sentrum, utgjer ei rik og unik kjelde til kunnskap om tidlegare levd liv.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
På Arkeologisk museum har vi fagfolk som jobber med konservering av kunst og kirkeinventar. Hovedmålet er å bevare det autentiske kunstverket på best mulig måte.
Korleis var livet i Rogaland i mellomalderen? Det er mykje som er uutforska når det gjeld mellomalderen i Rogaland. Det ønskjer forskarar ved Arkeologisk museum å gjere noko med.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.