Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 16 treff
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nyhet
Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger tilbyr nå et nytt videreutdanningsemne for å dekke dette behovet.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.