To utfordringer i samfunnet er energi og miljø. Bachelor i geovitenskap og energiressurser bygger på geologi og teknologi knyttet til energiressurser i undergrunnen. Vann, vind og sol bidrar til energimiksen som kommer til å bestå både av fossil energi og fornybar energi - i overskuelig fremtid.
3 år, 6 semester
15
180
2021: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass
Tiden er inne for et energiskifte som innebærer mindre fossil energi og mer energimiks. Skiftet innebærer bruk av både fornybar og fossil energi for å oppnå en bærekraftig utvikling.
Samtidig bidrar befolkningsvekst, økt levestandard og energietterspørsel til samfunnsutfordringer i overgangen til lavkarbonenergi.
På bachelorprogrammet i geovitenskap og energiressurser tar vi for oss disse utfordringene. Studiet vil øke din forståelse av:
- De geologiske ressursene for energimiksen
- Letingen etter og utviklingen av disse ressursene
- Rollene av hver energitype i energimiksen
- Reduksjon av karbonandelen fra energiutslipp
En bachelorgrad i geo- og energiressurser åpner for flere mastergradsprogrammer avhengig av emnekombinasjoner i bachelorgraden.
Blant annet kan du søke masterstudier i energi, reservoar og geovitenskap, petroleumsteknologi, Computational Engineering og Risk Analysis.
Undergrunnen, atmosfæren og hydrosfæren
Som student på bachelorprogrammet i geo- og energiressurser vil du få innsikt i sammenhengen mellom undergrunnen, atmosfæren og hydrosfæren.
Energiressursene er resultatet av geologiske prosesser i jordkloden. Undergrunnen bidrar til ca. 80% av energimiksen og derfor er forståelsen for geologiske prosesser i undergrunnen viktig i overgangen til bærekraftig energiproduksjon.
Andelen karbondioksid i atmosfæren kan for eksempel reduseres ved å lagre CO2 i reservoarer i undergrunnen. Dette kan samtidig gi bærekraftig produksjon av hydrokarboner som kan imøtekomme verdens økende energibehov.
I tillegg er kunnskapen om undergrunnen essensiell ved utviklingen av gruvedrift (både på land og offshore), geotermisk energi, varmelagring, og hydrogenlagring. Vann-, vind- og solenergi er ellers hovedsakelig relatert til jordens overflate og atmosfære, men er også avhengig av geologi.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Med bachelor i geovitenskap og energiressurser får du kompetanse som bidrar direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden.
- FNs bærekraftsmål nr. 6: Rent vann og gode sanitærforhold
- FNs bærekraftsmål nr. 7: Ren energi til alle
- FNs bærekraftsmål nr. 9: Industri, innovasjon og infrastruktur
- FNs bærekraftsmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
- FNs bærekraftsmål nr. 13: Stoppe klimaendringene
- FNs bærekraftsmål nr. 14: Livet i havet
- FNs bærekraftsmål nr. 15: Livet på land
Senteret bidrar med forskning som skal øke utvinningsgraden av petroleumsressursene fra modne og nye felt på norsk sokkel.
Hva kan du bli?
Etter fullført grad vil kandidaten være kvalifisert for arbeid innen både offentlig- og privat sektor. I dag er tradisjonelle oljeselskap utfordret til å ha mer fokus på energi gjennom fornybare energikilder, i tillegg til å bli mer effektive på petroleumsleting- og produksjon. Dette krever en ny generasjon av kandidater til arbeidsmarkedet som har en bredere forståelse av energiressurser, energimikser og teknologien som kreves for å få til denne utviklingen, og samtidig inneha en høy kompetanse innenfor undergrunnen.
En bachelorgrad i geovitenskap og energiressurser åpner for flere muligheter innenfor mastergradsstudier avhengig av de valgte valgemner i bachelorgraden. Blant annet kan masterstudier i Energi, reservoar og geovitenskap, Petroleumsteknologi, Computational Engineering og Risk Analysis være aktuelle.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - geovitenskap og energiressurser skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap om jordsystemet, dets tidligere og fremtidige utfordringer, og de ulike typene energiressurser som er tilgjengelig.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap om undergrunnens rolle som energisystem (for eksempel for petroleum og geotermisk energi), og lagringssystem (som CO2).
K-3: Kandidaten har bred kunnskap om de grunnleggende prosessene som styrer dannelsen og utviklingen av energiressurser fra et geologisk og ingeniørfaglig utgangspunkt, med hovedvekt på undergrunnen. Derfor har kandidaten også grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres for å forstå geovitenskap og energiressurser.
K-4: Kandidaten har kunnskap om fagets historie og utvikling, og om ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har også kunnskap om konsekvenser som følger av industriell virksomhet som har jordens ressurser som basis.
K-5: Kandidaten har god kunnskap- og kan oppdatere sin kunnskap om hvordan energiressurser skapes, hvor de finnes, hvordan de kan utvinnes, deres indre verdi med tanke på reserver og investering i energigjenvinning, om de er bærekraftige eller ikke, og hvordan bruken av disse energiressursene påvirker miljøet. Dette skal kandidaten klare både gjennom informasjonshenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
K-6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter som brukes for geovitenskap og energiressurser.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å vurdere og begrunne forekomst av ulike typer energiressurser, deres utvikling, økonomisk og miljømessig påvirkning.
F-2: Kandidaten kan utvikle geologiske modeller av undergrunnen ved å benytte både berggrunns-tolkning og digital prosessmodellering støttet av analogdata, både med bruk av relevant programvare og programmering.
F-3: Kandidaten kan arbeide i felt, fysiske og digitale laboratorier og behersker relevante metoder og verktøy som grunnlag for målrettet innovativt geovitenskap og energiressursarbeid.
F-4: Kandidaten kan, både selvstendig og i team, identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter som leder til utvikling av ingeniørtekniske modeller basert på fysiske og kjemiske prinsipper for å simulere og forutse utfallet av prosesser i undergrunnen, hydrosfæren og atmosfæren.
F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger om jordens ressurser, både skriftlig og muntlig.
F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom å evaluere effektive og bærekraftige måter for utvinning av energiressurser, og også påvirkningen av lagring av avfall (som CO2) i undergrunnen basert på dannelsen av energiressurser og -reserver.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT i energisektoren.
G-3: Kandidaten kan formidle, både skriftlig og muntlig og både på norsk og engelsk, utfordringer rundt energiskiftet basert på analyser av geologiske og ingeniørfaglige data, og usikkerheten ved denne analysen.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner om jordens ressurser og bruket av disse, og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
G-6: Kandidaten har innsikt i hvordan utnyttelse av de ulike energiressursene påvirker samfunn, etikk, miljø, helse og økonomi, og forstå bakgrunnen for ulike kort- og langsiktige energipolitiske alternativer.
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 20. april kl. 14.00 (kun i 2022 - 15. april er vanlig frist).
Hvordan søke?
E-post: opptak@uis.no Telefon: 51 83 10 52 Besøksadresse 1. etasje, Arne Rettedals hus
Mandag til fredag Kl. 09:00-11:30 og kl. 12:00-15:00
Livet som student i Stavanger
Oppstartssemester: 2022
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Mekanikk
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Jord, energi og klima
Første år, semester 2
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Første år, semester 2
-
Sedimentologi og stratigrafi
Andre år, semester 3
-
Strukturgeologi
Andre år, semester 3
-
Grunnleggende kjemi
Andre år, semester 3
-
Numerisk modellering 1
Andre år, semester 3
-
Geofysikk
Andre år, semester 4
-
Fluidstrøm i porøse medier
Andre år, semester 4
-
Energiressurser
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i geovitenskap og energiressurser
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valg av studiefordypning eller utveksling 5. semester
-
Fordypning 1: Geovitenskap
-
Anbefalte valgemner
-
Geoteknikk
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata
Tredje år, semester 5
-
Introduksjon til geografiske informasjonssystemer
Tredje år, semester 5
-
Petrologi
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner
-
Termo- og fluiddynamikk
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende Geovitenskapelig Temaemne
Tredje år, semester 5
-
Praksisemne i geo og energiressurser
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
-
-
Fordypning 2: Energi- og petroleumsteknologi
-
Anbefalte valgemner
-
Geotermiske energisystemer
Tredje år, semester 5
-
Integrerte energisystemer
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata
Tredje år, semester 5
-
Praksisemne i geo og energiressurser
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner
-
Termo- og fluiddynamikk
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende Geovitenskapelig Temaemne
Tredje år, semester 5
-
Praksisemne i geo og energiressurser
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
-
-
Fordypning 3: Computational Engineering
-
Anbefalte valgemner
-
Termo- og fluiddynamikk
Tredje år, semester 5
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
Beregningsorientert modellering
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner
-
Grunnleggende Geovitenskapelig Temaemne
Tredje år, semester 5
-
Praksisemne i geo og energiressurser
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
Vi anbefaler studenter å reise på et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Et utenlandsopphold gir deg mulighet til å tilegne deg en unik kompetanse innenfor ditt fagområde. I tillegg til språkkunnskaper, internasjonal erfaring og økte karrieremuligheter. Studenter bør velge en institusjon som UiS allerede har inngått avtale med for å sikre en best mulig gjennomføring av utvekslingsoppholdet.
5. semester på bachelorprogrammet i geovitenskap og energiressurser er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 30 studiepoeng valgemner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt.
Flere muligheter
Som student på geovitenskap og energiressurser har du mulighet til å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som en del av utdanningen. Ta gjerne kontakt med studiekoordinator for mer informasjon.
Studenter fra UiS kan også søke om å delta på Geological Field School på UniLaSalle i Frankrike. Dette er et emne på 10 studiepoeng som går hvert år i mai og juni. Du må søke om dette via Internasjonal seksjon ved UiS. Mer informasjon her.
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Karina Sanni
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
- Alle land
California State University-Bakersfield
California State University, Bakersfield (CSUB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
California State University-Los Angeles
California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.
Colorado School of Mines
Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
The University of Western Australia
University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.
University of Houston
Houston ligger i den amerikanske delstaten Texas, og er kjent som verdens energihovedstad. Byen er også et finans- og oljesentrum i USA.
- Australia
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
The University of Western Australia
University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.
- Sverige
- USA
California State University-Bakersfield
California State University, Bakersfield (CSUB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
California State University-Los Angeles
California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.
Colorado School of Mines
Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.
University of Houston
Houston ligger i den amerikanske delstaten Texas, og er kjent som verdens energihovedstad. Byen er også et finans- og oljesentrum i USA.
University of North Dakota
University of North Dakota er et offentlig forskningsuniversitet med historie tilbake til 1883. Universitetet er kjent for sin forskning innen luftfart, helsefag, ernæring, energi og miljø og ingeniørfag. I tillegg får du ekte nordamerikansk campus-stemning.
Spørsmål og svar
Her har vi samlet noen av vanligste spørsmålene vi får om å studere geo- og energiressurser ved Universitetet i Stavanger.

Hvilke studentorganisasjoner kan jeg melde meg inn i?
Her er det flere aktuelle for geofagene. Noen av dem er Synergy, SEG og AAPG.
Har instituttet en egen Facebook-side for studenter?
Ja, Institutt for energiressurser kan nås på denne Facebook-siden. Her legger vi ut informasjon som er relevant for dine studier og studentlivet.
Hvem bør jeg kontakte hvis jeg vil melde meg på et kurs? Og hvem bør jeg kontakte hvis jeg vil vite mer om studiet?
For spørsmål angående kursregistrering, ta kontakt med studiekonsulent Karina Sanni (se nederst). Har du spørsmål om innholdet i studiet, kan du ta kontakt med Lisa Jean Watson (lisa.j.watson@uis.no).
Hvordan finner jeg fram på campus?
Vår elektroniske kartløsning (MazeMap) leder deg rett til rommet eller auditoriet du leter etter! Kartet inneholder også annen viktig informasjon om bygninger og uterom.
Har UiS en oversikt over laboratorier og labutstyr? Hva slags mikroskop finnes?
Plattformen URLabs gir deg en god oversikt over hva som finnes av utstyr på de ulike laboratoriene på UiS. Her kan du også booke tid, og se gjennom manualer og videoer om de ulike verktøyene. Les mer om fagmiljøet her.
Din linjeforening
Synergy
Linjeforeningen for geo- og energiressursstudentene ved UiS
Synergy UIS er studentorganisasjonen for geologi- og reservoarstudenter ved Universitetet i Stavanger. Eventuelle spørsmål kan rettes til: uis.geode@gmail.com
Kontakt
Institutt for energiressurser
Institutt for energiressurser
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Geo- og energiressursmiljøet ved UiS
Institutt for energiressursar er et sterkt fagmiljø ved Universitetet i Stavanger, med forskning og utdanning som holder høyt internasjonalt nivå.

Institutt for energiressursar, som er en del av Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, har et internasjonalt miljø med vitenskapelige ansatte som driver forskning i energiressurser, teknologi for økt oljeutvinning (IOR), beslutningsanalyse og geologi.
Studieprogram ved instituttet tilbyr kurs i leting og utvinning av petroleum- og naturressurser. Instituttet fokuserer på internasjonalisering, med utvikling av engelskspråklige studium og stor mobilitet blant vitenskapelige ansatte og studenter.
Instituttet har omfattende forskningsaktivitet og leder Nasjonalt senter for økt oljeutvinning (IOR) (engelske sider), opprettet av Olje- og energidepartementet. Les mer om fagmiljøet her.