Finn innhold
Vis 15 treff
Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Når vi skal arbeide med elevane si læring og utvikle kunnskap, forståing og ferdigheit i helse- og oppvekstfag, må vi arbeide med språk.
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
Tanken om å tilrettelegge individuelle undervisningsopplegg for småskoleelever er ikke ny. Mange skoler landet over har latt seg inspirere av norsk og utenlandsk litteratur om temaet og har utviklet sine egne treningsopplegg som også tilbys elever på de laveste årstrinnene.
Nynorsk i bruk inneheld ulike artiklar som alle har det til felles at dei fokuserer på det nynorske skriftspråket i ein eller annan forstand.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en studie fra Lesesenteret.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria