Hopp til hovedinnhold

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Publisert: Endret:

Er det egentlig så vanskelig for guttene i skolen som vi kan få inntrykk av, eller kan det hende vi fokuserer for mye på kjønnsforskjeller i skolen? UiS-forskerne Åse Kari H. Wagner, Kjersti Lundetræ og KSUs Dieuwer ten Braak møtes over den såkalte guttediskusjonen i UiS' tv-satsing "Læring for livet".

Varighet: 17 minutter.

Å være gutt i skolen kan virke som en ulempe. Det meldes om at de får dårligere karakterer, og vi hører at de ikke er like gode til å fullføre utdanningen.

Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet ledet ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og i 2019 kom NOU-rapporten Nye sjanser – bedre læring.

Den fastslo at kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige.

Samtidig viser forskning og statistikk at de fleste menn har jobb, at det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, at menn fortsatt tjener mest og har størst formell makt.

Er det egentlig så vanskelig for guttene i skolen som vi kan få inntrykk av eller er denne såkalte guttediskusjonen et blindspor?

Ja visst er det forskjeller

Professor Åse Kari Hansen Wagner ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger (UiS) bekrefter at undersøkelser viser forskjeller i nivå mellom kjønn. Hun leder Norges deltagelse i PIRLS 2021, en stor internasjonal trendundersøkelse som har vært gjennomført hvert femte år siden 2001.

– Ja, vi har kjønn og ja vi ser forskjeller, sier hun.

Fra omtrent alle land meldes en lavere score for gutter. For Norges del viste resultatene fra 2016 at forskjellene hadde økt. Nå kan 10-årige jenters leseforsprang på gutter sammenlignes med et halvt skoleår.

– Spørsmålet er likevel om det er meningsfullt å se på disse forskjellene, sier Hansen Wagner.

– Kjønnsdiskusjonen distraherer oss vekk fra forhold som er viktig for alle barn, uansett kjønn, mener forsker Dieuwer ten Braak. (Foto: Getty Images)

Mange faktorer spiller inn på resultatene

Selv om tallene og resultatene er korrekte og baserer seg på representative utvalg er det også andre ting som spiller inn.

Professor i spesialpedagogikk og senterleder for Lesesenteret ved UiS, Kjersti Lundetræ forteller at måten prøvene er utformet på kan gi forskjellig utslag – og resultat – hos gutter og jenter.

Kanskje kan det dreie seg om tekstvalget? At det handler om noe som ikke engasjerer gutter og jenter like mye? Undersøkelser av lesetester viser for eksempel at dersom hovedpersonen i fortellingen er en jente, gjør gutter det litt dårligere.

– Dette utslaget ser vi derimot ikke hos jenter, sier Lundetræ.

PIRLS-undersøkelsen viser at digital lesing er på vei opp. Her er forskjellene mellom jenter og gutter mindre. Hansen Wagner mener at også mediet, flaten det leses fra, kan tas inn i beregningen når vi sammenligner gutter og jenters leseferdigheter.

Guttene har mest fremgang de to første skoleårene

Lundetræ forteller at kartlegginger viser kjønnsforskjeller fra den dagen elevene begynner på skolen. Jenter kan ofte noen flere bokstaver enn gutter ved oppstart i første klasse, og de kan skrive flere ord.

Ser vi derimot på læringsutbyttet i lesing og skriving er det guttene som er vinnere: De har klart bedre fremgang enn jentene de to første årene i skolen.

PISA-undersøkelsen på ungdomstrinnet viser større forskjeller enn de som kommer fram i barneskolen, men hos 16-20-åringer er de ikke tydelige lenger.

Lundetræ mener dette kan ha mange årsaker og peker på prøvene som en mulig. Jentene får bedre resultat i åpne oppgaver, mens kjønnsforskjellene er mye mindre på tester som for eksempel har vanskelige flervalgsoppgaver.

– Når forskjellene mellom gutter og jenter er mindre, er det kanskje fordi teksttypen og måten oppgaven presenteres på gir elevene et bedre utgangspunkt for å vise potensialet sitt som lesere, på tvers av kjønn, sier Lundetræ.

Mer som er likt enn det som skiller

Hva så med det store bildet? Ikke bare lesing, men alle fag og ferdigheter? Og ikke bare norske forhold, men internasjonalt? Hva sier forskningen der?

– Når det gjelder absolutte forskjeller på kjønnenes prestasjoner er de fleste svært små eller lik null, sier førsteamanuensis Dieuwer ten Braak ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) på UiS.

Gutter og jenter, kvinner og menn har altså mye mer til felles enn det som skiller dem.

KSU utarbeider systematiske kunnskapsoversikter innenfor utdanningsfeltet som gir et overblikk over ikke bare én studie, men ofte hundrevis av dem. De kan fortelle oss noe om hvor store kjønnsforskjellene egentlig er i hele befolkningen og om forskjellene øker eller blir mindre når man for eksempel ser det i sammenheng med alder.

Forskeren mener at vårt bilde av kjønnsforskjeller gjør at vi lett går i inn i en «jenter er slik, og gutter er sånn»-tankegang.

Selv om det finnes en relativt stor forskjell i gjennomsnittet, så er det fortsatt mye overlapp mellom gutter og jenter. Det vil si at en stor del av guttene har mye til felles med jentene og omvendt.

– De største forskjellene og variasjonene viser seg innenfor kjønnsgrupperingene, forteller ten Braak.

«Gutteproblemet» er en myte

Å påstå at det har oppstått et globalt «gutteproblem» ved akademiske prestasjoner er ifølge forskeren en myte som har blitt særlig populær i media.

Hun mener man kan få inntrykk av at guttene har blitt dårligere over tid, noe som ikke stemmer. Sannheten er at guttene aldri har scoret høyere og oppnådd mer enn de gjør nå. Kunnskapsoversikter viser også at kjønnsforskjeller innenfor akademiske ferdigheter er mindre i Norge, Sverige og Danmark enn mellom stater i USA og Canada.

Forskere har ellers i mange tiår kjent til at det finnes en liten fordel for jenter i skoleprestasjoner. Det er med andre ord ikke noe nytt fenomen.

– Guttene gjør det ikke dårligere. Tvert imot er det jentene som presterer bedre, forteller Ten Braak.

Dermed har jentene tatt igjen guttene og tettet gapet som tidligere var i guttenes favør, mens der jentene alltid har ligget litt foran, har forskjellene faktisk økt.

Forskere og media må ta ansvar

– Kjønnsdiskusjonen kan være et blindspor og et fokus som distraherer oss vekk fra forhold som er viktig for alle barn, uansett kjønn, mener Ten Braak.

Hun ser hvordan spennende forskning gjerne reduseres til «en gutte- eller jentestudie» når kjønnsforskjellene først har fanget oppmerksomheten.

Et hypotetisk eksempel kan være: Forskerne skal undersøke om god forståelse for matematikk hos yngre barn kan gi en pekepinn i positiv retning om ferdigheter senere i skoleløpet. Kommer det fram at det er noen små forskjeller mellom gutter og jenter kan resultatet fort bli skjevt framstilt.

Selv om studien viser at matematikkferdigheter er viktig for alle barns utvikling av senere ferdigheter, så er gjerne det som henger igjen hos leseren at «matematikk er mest viktig for gutter».

– Vi som forskere har et ansvar her. Vi må vurdere hvorvidt det er fruktbart å ta med kjønn i en studie og hvordan vi formidler resultatene, sier Ten Braak.

Hun mener også at media har en rolle. Her løftes stereotypier fram, noe den såkalte «guttediskusjonen» er et eksempel på. Dieuwer ten Braak mener forskere dermed får et ansvar for å vise hvor stort overlappet, og likhetene mellom gutter og jenter faktisk er.

Målet må være å hjelpe alle elevene, uansett kjønn

– Det handler ikke om å bagatellisere. Forskjeller finnes, også i Norge, noe NOU-rapporten Nye sjanser – bedre læring er tydelig på. Spørsmålet er hvordan vi oppfatter disse forskjellene og hvordan vi bruker informasjonen, sier Ten Braak.

Man kan begynne å lure på om alle satsinger på det såkalte «gutteproblemet» er bortkastede penger.

– Hvis noe av det som kommer ut av det, er god og engasjerende undervisning, så er det bra. Satsing som fører til bedre undervisning for alle, er en gevinst, sier Lundetræ.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no (22.02.2021)

UiS-ansatte omtalt i denne artikkelen:

Førsteamanuensis
51832943
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor
51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Aktuelt:

PIRLS 2021

Hvor godt leser norske tiåringer?

Gutter og jenters lesing

Generaliserer vi for mye?

Forskningsnotat som omhandler kjønnsforskjeller og -likheter:

Forskningsnotat

Likskapar og ulikskapar mellom kjønna

Forskningsnotat

Kjønnsforskjeller i episodisk hukommelse

Forskningsnotat

Kjønnsforskjeller i kognitive evner