Hopp til hovedinnhold

PIRLS 2021: Hvor godt leser norske tiåringer?

Den internasjonale studien PIRLS 2021 undersøker tiåringers leseferdigheter.

Publisert: Endret:
PIRLS 2021

7724 norske elever ved 217 skoler deltar i PIRLS 2021. PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdighetene til elever på 5. trinn, som har blitt gjennomført hvert 5. år siden 2001.

Rundt 50 land deltar i PIRLS.

The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS.

I Norge har Lesesenteret, UiS ansvar for PIRLS 2021 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Lesing er viktig for barns læring og utvikling.

Professor Åse Kari H. Wagner , prosjektleder for PIRLS 2021 i Norge.

Til deltakere i PIRLS 2021

Informasjon til skolene

Hva er lesing?

PIRLS definerer lesing slik: "Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet eller som verdsettes av individet selv. Lesere kan skape mening fra forskjellige tekster. De leser for å lære, for å delta i grupper med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for sin fornøyelses skyld."

PIRLS 2021

PIRLS - en internasjonal leseundersøkelse

Lesing er en ferdighet som er viktig for barns læring og utvikling. PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever i 10-årsalderen. En rekke land over hele verden deltar.

jenter leser på pc. foto: Elisabeth Tønnessen
Et utvalg elever på femte trinn deltar i PIRLS 2021.

Leseheftene elevene får i PIRLS, består av et utvalg litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende spørsmål – både flervalgsspørsmål og åpne spørsmål hvor elevene selv må formulere sine skriftlige svar. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, får vi i PIRLS også viktig bakgrunnsinformasjon fra spørreskjemaer fylt ut av elever, lærere, rektorer og foreldre. Spørsmålene dreier seg om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

PIRLS er en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år – første gang i 2001, siden i 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-undersøkelser, og skal også delta igjen i 2021.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag, og har også fått ansvar for PIRLS 2021.

Målgruppe

I Norge deltar 5. trinn i PIRLS 2021. På grunn av noe forskjellig alder for skolestart i ulike deltakerland, varierte elevenes alder i 2016 mellom 9.6 og 10.9 år. Internasjonalt er målgruppen definert til å være elever som er i sitt fjerde år med formell leseopplæring. Norge har siden 2006 deltatt med både 4. og 5. trinn.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing:

  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

Rapport og resultater

IEA er ansvarlig for en samlet rapportering av resultatene fra alle deltakerlandene i en egen internasjonal rapport. I tillegg kan de enkelte landene lage nasjonale rapporter. Den norske rapporten gir en første gjennomgang av resultatene for norske elever. Denne rapporten følges opp av forskjellige publikasjoner (delrapporter, artikler og lignende).

pirls 2021

En stor takk til PIRLS-skolene

Denne våren gjennomføres leseundersøkelsen PIRLS på femte trinn ved 217 utvalgte norske skoler. PIRLS-ledelsen ved Lesesenteret berømmer deltakerskolene i år.

Jente pirls

– Skolene har hatt svært mye å stå i nå! Vi setter stor pris på velviljen og tålmodigheten hos de som i tillegg til alt annet har blitt valgt ut til å være med i PIRLS-undersøkelsen, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021, som nesten 8000 norske femteklassinger, fra Longyearbyen i nord til Lyngdal i sør, skal gjennomføre i vår.

PIRLS gjennomføres hvert 5. år over hele verden, og er en undersøkelse som gir oss viktig kunnskap om tiåringers leseferdigheter. Kunnskapsdepartementet har bestemt at det er obligatorisk for skolene å delta i PIRLS-undersøkelsen.

Mer fleksibilitet

– Situasjonen i år er rett og slett ganske tøff for skolene, med mye nytt å forholde seg til og hyppige forandringer og nye planer. Men vi synes skolekoordinatorer, rektorer og lærere har vært både fleksible og handlekraftige når det gjelder å få til PIRLS oppi alt, sier Wagner.

Det er nemlig viktig at PIRLS gjennomføres mer eller mindre etter planen. For noen forandringer har det blitt. Vanligvis må skolene gjennomføre PIRLS i løpet av en 3-ukersperiode, men i vår er gjennomføringstiden satt til 7 uker. Det er også tatt hensyn til skolenes kohort-inndelinger, og lempet på kravene om hvilken lærer som kan følge elevene når de tar prøven.

– I tillegg vil vi gi hver deltakerklasse et ekstra bidrag til klassekassen som takk for hjelpen. Det har de fortjent, understreker Wagner.

Ekstra viktig i år

PIRLS undersøker leseferdighetene til elevene når de er ferdige med den første leseopplæringen. Derfor er det knyttet ekstra stor interesse til funnene i PIRLS 2021.



– På mange måter er PIRLS særlig viktig akkurat i år. Det er viktig å få informasjon om hvordan dette spesielle året har preget barns læring. I Norge har heldigvis de fleste barn fått gå på skolen mesteparten av tiden, men i andre land har mange hatt hjemmeskole i svært lange perioder. Siden PIRLS gjennomføres hvert 5. år, og dermed kan vise trender i leseutvikling over tid, blir det veldig spennende å se på resultatene blant årets tiåringer, sier Wagner.

Det vil også være spesifikke spørsmål knyttet til korona-situasjonen i spørreskjemaene i årets undersøkelse.

Siste PIRLS før Fagfornyelsen

PIRLS 2021 er også interessant i et norsk perspektiv av en annen grunn: Dette er siste PIRLS-undersøkelse blant elever som har gått hele skolegangen sin innenfor læreplanen K06.

– Når neste PIRLS blir gjennomført i 2026, vil den gi informasjon om leseferdighetene til elevene som har gått mesteparten av skolegangen sin under den nye læreplanen. Også av den grunn er PIRLS 2021 en viktig milepæl, sier Wagner. 

pirls 2021

PIRLS 2021 blir heldigital

Når leseundersøkelsen PIRLS gjennomføres i Norge for femte gang i 2021, blir det første gang i heldigital versjon.

jente jobber ved pc. foto: Elisabeth Tønnessen

PIRLS består av både litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende oppgaver. I tillegg besvarer elever, lærere, rektorer og foreldre spørreskjemaer om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

I 2016 ble tilleggsprøven ePIRLS, som undersøker leseferdigheter når elevene leser på nettet, gjennomført for første gang. Mens den vanlige PIRLS-prøven tidligere har bestått av lesehefter og blitt besvart med penn og papir, vil elevene jobbe med både PIRLS og ePIRLS i det samme digitale universet i 2021.

– Det er frivillig om de 60 landene som deltar i PIRLS vil gå for den digitale eller den tradisjonelle løsningen. For Norge er det naturlig å gå for en heldigital versjon. Det jobbes nå med å utvikle løsninger som er tilpasset formålet, og vi trekker lærdom fra ePIRLS 2016 når vi forbereder en prøve som skal være god å gjennomføre for elevene, sier prosjektleder Åse Kari H. Wagner for PIRLS i Norge.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Foto: Getty og Åse Kari H. Wagner

pirls 2021

Takknemlige for deltakere i PIRLS-pilot

13 norske skoler valgte å delta i utprøvingen av PIRLS under koronasituasjonen. Prosjektleder Åse Kari H. Wagner er imponert over den sporty innsatsen.

gutt leser på skjerm. foto: Elisabeth Tønnessen
PIRLS-piloten ble gjennomført i en utfordrende situasjon. (Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen)

42 norske skoler skulle etter planen delta i utprøvingen av den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS i vår. Skolene var godt forberedt og klare til å sette av tid til å la elevene gjennomføre prøvene digitalt – og så kom korona. PIRLS-piloteringen ble, som det meste annet, avlyst.

– Da Norge stengte ned, ble vi veldig usikre på om vi kom til å gjennomføre denne viktige utprøvingen i det hele tatt. Vi var ganske nervøse, må jeg innrømme, for pilotundersøkelsen er viktig, og vi i PIRLS-teamet ved Lesesenteret hadde brukt månedsvis på å forberede både oss og deltakerskolene, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, som er prosjektleder for PIRLS i Norge.

Imponert over sporty PIRLS-skoler

I utgangspunktet var deltakelsen i PIRLS-piloten obligatorisk. Da skolene åpnet opp igjen, ble det imidlertid omgjort til frivillig deltakelse, og skolene måtte selv vurdere om de hadde kapasitet og mulighet. 13 skoler valgte å bli med i utprøvingen, og det imponerer Wagner. 

– Det er veldig sporty at disse skolene kastet seg rundt og ble med på PIRLS-piloten i en slik situasjon, særlig fordi det ikke var obligatorisk. Vi er veldig klar over at skolene har hatt mye å forholde seg til, med nye smittevernsregler og mange nye hensyn å ta for skoleledere, lærere og elever.

Et uvurderlig bidrag til leseundersøkelsen

Selv om det var færre skoler som deltok i piloten enn det som var planlagt, er bidraget uvurderlig, forteller Wagner.

– Det er enormt viktig å gjennomføre en pilot i så store undersøkelser som PIRLS. Piloten er helt nødvendig for å sikre kvaliteten på den endelige prøven, som i sin tur skal gi informasjon om norsk skole som kan ha betydning for både myndigheter og lærere. I piloten prøver vi ut tekster og spørsmål blant elevene og spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foreldre. I tillegg blir PIRLS 2021 heldigital, så det har vært viktig å prøve ut den digitale løsningen, sier hun.

– Deltakelsen har også stor betydning for oss ved Lesesenteret. Vi må blant annet skåre og analysere dataene fra piloten. I det hele tatt er dette av stor betydning for at vi skal være så godt rustet som mulig til å gjennomføre hovedundersøkelsen i 2021. 

Tekst: Elisabeth Rongved

Foreldres leseglede i PIRLS

Det er en sammenheng mellom foreldres leseglede og barns leseferdigheter. Se Hildegunn Støle presentere funn fra PIRLS 2016 under Nasjonal konferanse om lesing 2021.

Hildegunn Støle / Nasjonal konferanse om lesing 2021

Gutter, jenter og lesing

Kjønnsforskjeller er noe av det som får mest oppmerksomhet når PIRLS-resultatene legges frem. Jenter og gutter har ulike resultater i PIRLS, men bør vi se mer nyansert på "kjønnsdiskusjonen" i skolen? Dette var tema for Læring for livet 30. januar, hvor prosjektleder for PIRLS 2021 Åse Kari H. Wagner var en av deltakerne.

Les også: PIRLS 2016 utfordrer bildet av flinke jenter og svake gutter

Læring for livet produseres av UiS

Resultater fra PIRLS 2016

Tidligere PIRLS-undersøkelser

Medarbeidere i PIRLS 2021

51832301
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor
51833274
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51832745
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon SLF
Rådgiver
51832830
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon SLF
Førstekonsulent
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51833206
Lesesenteret
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon SLF
Rådgiver