Praksis i PPU

Generell informasjon om praksis for PPU-utdanningen

I forskriftene for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fremgår det at studentene skal ha minst 60 dager praksisopplæring, og at studentene skal ha praksis i både grunnskole og i videregående opplæring.

For å ivareta disse kravene har vi i våre PPU-studier lagt inn to praksisperioder på 6 uker hvor den ene av periodene foregår på grunnskolenivå, og den andre i videregående opplæring. Praksisen på grunnskolenivå foregår primært i ungdomsskolen. Hvilket skoleslag den enkelte student har praksis i første praksisperiode er tilfeldig.

Praksisperioden i høstsemesteret går vanligvis fra uke 42 – 47, og i vårsemesteret går perioden normalt fra uke 5 – 11 (minus vinterferie). Tidspunktet for gjennomføring av praksis er fastsatt i den enkelte student sin utdanningsplan. Studenten har ikke mulighet til å flytte på praksisperioder. Periodene gjelder for allmennfaglige og yrkesfaglige studenter.

Yrkesfaglig PPU

I forskriftene for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er kravene noe annerledes. Her heter det at praksisopplæringen i hovedsak skal gjennomføres i videregående opplæring, men at minst 10 arbeidsdager skal gjennomføres på ungdomstrinnet (8. – 10. trinn).

Praksisskoler og plassering

Institutt for kultur- og språkvitenskap samarbeider med en rekke skoler i Rogaland om praksisopplæring. Studentene blir hensiktsmessig fordelt på skolene som UiS samarbeider med. Det er viktig at studentene registrerer seg med riktig semesteradresse i Studentweb, da praksiskoordinatorene blant annet tar utgangspunkt i semesteradressen når studentene fordeles på praksisplassene.

En praksiskontakt på den enkelte skole organiserer praksis internt hos dem, og melder inn til UiS hvem som skal være praksislærer for den enkelte student.

UiS har mange studenter som skal ut i praksis hvert semester, og vi er helt avhengige av gode praksisskoler og praksislærere som stiller opp. På UiS setter vi derfor stor pris på hver og en praksislærer som tar imot våre studenter.

Studentene mottar melding fra Arbeidslivsportalen om praksisplass i ukene før oppstart. Praksislærer kontakter sin student i forkant av praksis for å avtale første møte. Noen praksisskoler inviterer til kontakt før oppstart. Praksisskolene får tilgang til studentenes telefonnummer og UiS-epostadresse, så det er viktig å sjekke denne i tiden fram mot praksis. Personnummer må studentene eventuelt oppgi til skolen selv, da UiS ikke kan videreformidle dette til tredjepart.

Praksis utenfor Rogaland eller på egen arbeidsplass

PPU-studenter kan søke om å ta praksis utenfor Rogaland. Studentene må da organisere praksisplassen sin selv. Praksisperioden skal foregå i samme tidsrom som for de øvrige studentene våre. Lenke til søknadskjema finnes nederst på siden.

En av de to periodene kan være på egen arbeidsplass. Studenter som velger å organisere egen praksis, må sørge for at kravene til praksisperiodene ivaretas. Praksisperioden skal foregå i samme tidsrom som for de øvrige studentene våre. Lenke til søknadsskjema finnes nederst på siden.

Det er viktig at studenter som søker om praksis utenfor Rogaland eller på egen arbeidsplass melder fra om dette til praksiskoordinator ved UiS så tidlig som mulig, slik at de ikke tildeles praksisplass fra vår side. Studentene informeres nærmere om dette før planleggingen av en praksisperiode begynner. Søknadsskjemaet skal sendes til praksiskoordinator senest 1 måned før praksisstart. Praksislærers timeplan må legges ved søknad. Her skal det fremkomme at studenten får minst 6 veiledede undervisningstimer i sitt eller sine fag, og minst tre veiledningssamtaler pr. uke. Studenten følger ellers praksislærers timeplan, og det er krav om 100 % tilstedeværelse fra studentens side. Praksislærer skal være kjent med rammene for praksis. Spesielt viktig er det at praksis er variert, veiledet og vurdert, og at kravene om tilstedeværelse blir overholdt.

Generelt om innholdet i praksisperiodene

Veiledning i praksisperioden

Praksislærer har hovedansvaret for å veilede og vurdere studenten i praksis, og praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått. Det er praksislærers oppgave å legge til rette for en god og utviklende praksisperiode for den enkelte student. Studenten bør også være aktiv og selv komme med tanker og innspill til praksislærer slik at praksisperioden kan legges opp på best mulig måte. Studentene skal alltid signere på vurderingsskjemaene, og få en kopi som kan overleveres til praksislærer i neste praksisperiode. 

Veiledningstimer i praksis

Gjennom praksisperioden skal studenten ha fastsatte ukentlige veiledningstimer med sin praksislærer. Studenter som er alene i praksis skal ha minst 3 veiledningssamtaler per uke. Studenter som er i parpraksis skal ha minst 4 veiledningssamtaler per uke. Veiledningssamtalene foregår da normalt med begge studenter samlet, eller det kan være en kombinasjon av felles og individuell veiledning.

I begynnelsen av praksisperioden må praksislærer og student avklare hvordan veiledningssamtalene skal struktureres og brukes. Begge parter må alltid være godt forberedt til møtene, så tidspunktene for veiledningssamtalene bør fastsettes allerede ved praksisperiodens start. Det er viktig at praksislærer er mye sammen med studenten i praksisperioden. Tilstedeværelse er viktig for å få et godt grunnlag til veiledning og vurdering av studenten. Praksislærer bør også følge opp studenten utenfor veiledningstimene. Konstruktive og positive tilbakemeldinger i form av korte kommentarer eller et klapp på skulderen er ønskelig. Drøft sammen med studenten hva som er bra og hva som må arbeides videre med. Tilbakemeldinger bør være mest mulig konkrete for at studenten skal få et faglig utbytte av vurderingen.

Vurderingskriteriene

Praksislærer skal midtveis og til slutt i praksisperioden vurdere om studenten utfører lærerarbeidet tilfredsstillende etter disse kriteriene:

• Fagkunnskap
• Undervisningsmetoder
• Klasseromsledelse og lærerrolle
• Læreplan, lover og retningslinjer
• Samarbeid og kommunikasjon
• Yrkesetikk og lærerrolle

Praksisvurdering

Lenker til midtveis- og sluttvurderingsskjemaer finner du nederst på denne siden.

Midtveisvurderingen skal fylles ut i slutten av 3. praksisuke. Praksislærer fyller ut sammen med studenten og drøfter hvilke vurderinger som er gjort med studenten, og hvordan studenten kan jobbe videre frem mot den endelige sluttvurderingen.

I midtveisvurderingen skal det vurderes hvorvidt studenten viser tilfredsstillende utvikling i praksis, eller om studenten viser for svak utvikling og står i fare for å få vurderingen «ikke bestått» ved praksisslutt. Midtveisvurderingen skal ikke sendes til UiS med mindre studenten står i fare for å ikke bestå praksis. Hvis studenten står i fare for å ikke bestå praksis, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksis» benyttes.

Sluttvurderingen fylles ut ved praksisperiodens slutt. Sluttvurdering del 1 eller del 2 brukes alt etter om det er første eller andre praksisperiode for studenten.

For at studentens praksis skal vurderes til «bestått» må studenten bestå alle punkter/kriterier i sluttvurderingen.

Etter endt praksisperiode sender praksislærer sluttvurderingen til praksis.iks@uis.no før sensur registreres i tråd med praksislærers vurdering. Resultatet blir synlig for studentene i studentweb og på karakterutskriften.

Fare for "ikke bestått" praksis

Dersom praksislærer på noe tidspunkt vurderer det som at studenten står i fare for ikke å bestå praksis, skal praksislærer gi muntlig beskjed til studenten, praksiskontakten på skolen og til studiekoordinator eller praksiskoordinator ved UiS.

Koordinator vil sammen med praksislærer vurdere om universitetet skal bidra med ekstra oppfølging i saken.

Praksislærer fyller ut et skriftlig varsel. Varselet har både en juridisk og pedagogisk funksjon. Varselet bør være utfyllende og konstruktivt, og det bør være fokus på hvilke områder studenten må jobbe videre med for å oppnå karakteren «bestått» i praksis. Varselet skal signeres av praksislærer, student og rektor/praksiskontakt på skolen før det sendes til praksis.iks@uis.no. Lenke til skjemaet finner du nederst på denne siden.

Det er viktig å trekke et klart skille mellom ikke bestått praksis og skikkethetssaker. Les mer om skikkethetsvurdering i eget punkt under.

Studenter som får vurderingen «ikke bestått» på en praksisperiode vil få mulighet til å gjennomføre praksisperioden på ny på et senere tidspunkt. Normalt vil det være påfølgende semester.

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og på praksisskolene. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført PPU-utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket.

Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 

Kriterier skikkethetsvurdering er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006. Les mer om Universitetets håndtering av skikkethetsvurdering, med bl.a. lenke til en skriftlig tvilsmelding.

Både praksislærer, faglærer, studenter og administrativt ansatte kan melde tvil om en student er skikket for det yrket han eller hun utdanner seg til. Den som leverer tvilsmelding bør ikke være anonym i tilfelle det oppstår et behov for flere opplysninger. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, og har derfor heller ikke krav på tilbakemelding. Det er opp til skikkethetsansvarlig å vurdere om tvilsmeldingen skal følges opp videre. Studenten får i samsvar med forskrift og retningslinjer et tilbud om utvidet oppfølgning og veiledning.

Evaluering av praksis

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis følger praksisperiodene som er beskrevet i programplanen.

Ved «ikke bestått» praksisperiode får studenten anledning til å gjøre et nytt forsøk i samme skoleslag.  Dersom praksisperioden heller ikke andre gang blir vurdert til «bestått», har studenten brukt opp sine to forsøk på å bestå praksisopplæringen og får derfor ikke vitnemål for fullført og bestått PPU ved UiS.

Vitnemål for praktisk-pedagogisk utdanning blir bare tildelt kandidater som blir funnet skikket for praktisk lærerarbeid.

Klagerett og klagefrist

Du kan lese mer om klagerett og klagefrister i gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger på Lovdata.no

Partenes ansvarsområder i forbindelse med praksis

Her presenteres en oversikt over de ulike partenes ansvarsoppgaver for å legge til rette for at studentene kan få et godt læringsutbytte av praksisperioden, slik at de kan bli skikket til å arbeide som lærere.

Den praktiske opplæringen skal sikre at studenten:

• kan analysere læreplaner og utvikle lokale planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov
• kan lede, veilede og motivere elever, og kan skape og begrunne konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø
• kan tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevenes ulike læringstempo, deres interesse for faget og evne til abstrakt tenkning
• kan takle uventede og utfordrende situasjoner med utgangspunkt i skolefellesskapets normer og regler
• kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og samarbeidsinstanser for skoleverket
• kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver
• blir i stand til å reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen

Rammer

Partene forplikter seg til å gi studentene opplæring i samsvar med rammer og retningslinjer fastsatt i:

• Lov om den videregående opplæringen
• Lov om universitet og høgskoler
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 
• Gjeldende læreplaner
• Gjeldene studieplaner, programplaner, praksisplaner og fagplaner
• Rammeplan og nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13
• Rammeplan og nasjonale retningslinjer for PPU, allmennfag
• Rammeplan og nasjonale retningslinjer for PPU, yrkesfag 

Ansvarsfordeling

IKS skal:

• Ha det overordnede faglige ansvaret for at praksisopplæringen skjer i samsvar med planverk for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lektorutdanning for trinn 8-13
• Skal inngå praksisskoleavtale med den enkelte skole
• Følge opp studenter i samarbeid med praksisskolene ved behov
• Ha ansvar for innhenting av politiattester til studentene
• Følge opp og gi råd til praksislærere i faglige spørsmål
• Tilby praksislærere relevant videreutdanning i pedagogisk veiledning
• Delta i årlige møter med skoleeier, rektorer og praksislærere hvor kvalitetsutvikling er i fokus
• Sørge for at alle studentene får praksisbesøk

Praksisskolen skal:

• Ha overordnet ansvar for at praksisopplæringen på skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler
• Legge til rette for at studentene får en relevant og variert praksis
• Være ansvarlig for å koordinere praksisopplæringen på skolen og se til at studenten deltar i skolens øvrige virksomhet
• Sørge for at praksislærere har den kompetansen som rammeplanen tilsier
• Utnevne en praksisansvarlig som skal være bindeledd mellom praksisskole og IKS, følge opp nye veiledere ved skolen, fordele studentene i henhold til fag og være studentenes kontaktperson i praksisperioden
• Sørge for kvalifisert vikar i praksislærers fravær
• Støtte praksislærere i skikkethetssaker og sørge for at vurderinger som gjøres i forhold til skikkethetsvurdering dokumenteres
• Ha ansvar for at studentenes evaluering sendes UIS
• Sørge for midtveisevaluering i 4 og 6 ukers praksiser slik at studentenes syn kan innarbeides i den videre praksisen på skolen