Hopp til hovedinnhold

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.

Publisert: Endret:

Bilde av en tom korridor. Foto: GettyImages

Maren Stabel Tvedt forsvarte doktoravhandlingen sin 4. april 2022. Hun har undersøkt hvordan psykososiale faktorer i skolen har sammenheng med risiko for å slutte i videregående skole.

– Dette indikerer at det ligger et potensial i å jobbe systematisk med læringsmiljøet. Det har nok vært litt nedprioritert i videregående opplæring, sier Stabel Tvedt.

Maren Stabel Tvedt
Maren Stabel Tvedt. Foto: Jeanette Larsen.

Mening og tilhørighet i videregående skole

Stipendiaten håper resultatene fra doktorgraden kan bidra med forskningsbasert kunnskap om at det psykososiale læringsmiljøet til elever i videregående skole, har en viktig rolle for å holde elever motivert til å fortsette å investere innsats i skolen.

– Kanskje kan vi snakke mer om utfordringer knyttet til motivasjon og tilhørighet, ikke snevert se på frafall som et faglig prestasjonsproblem. For vi må anerkjenne at ungdom ikke bare trenger å oppfylle faglige krav, men også mening og tilhørighet i videregående skole. Da tror jeg også tiltakene vil bli mer helhetlige.

Hun forteller at det å slutte på skolen sjelden er en impulsiv handling, men mer en negativ motivasjonsprosess som går over tid. Derfor har hun jobbet med fenomenet intensjoner om å slutte på skolen, og sett på hvordan sammenhengen mellom psykososialt miljø på skolen og intensjoner om å slutte på skolen utvikler seg over tid.

– Vi finner at elever som opplever at læringsmiljøet på skolen blir dårligere i løpet av videregående, har en kraftigere økning i intensjoner om å slutte, sier hun.

Ensomhet og støtte fra lærer peker seg ut

Stipendiaten forklarer at det særlig er to aspekter som utpeker seg i sammenheng med intensjoner om å slutte: Det første er ensomhet blant medelever, det andre er svak emosjonell støtte fra lærere.

Resultatene fra studiene viser at de aller fleste elever i videregående skole opplever å få god emosjonell støtte fra lærerne sine, og opplever at dette holder seg stabilt gjennom videregående.

– Men det er ganske store variasjoner mellom elever, og de variasjonene vi ser reflekteres i grad av intensjoner om å slutte på skolen, sier hun.

Læreren bør være ekstra oppmerksom på en elevgruppe

Forskerne undersøkte også om det var noe som kjennetegnet elever som opplever synkende lærerstøtte over tid. Resultatene overrasket forskerne: Her fant de en elevgruppe med høye skoleambisjoner, men lav faglig selvoppfatning.

Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren».

Maren Stabel Tvedt

– Dette er elever som ikke har spesielt dårlige karakterer fra ungdomsskolen og som synes skolen er viktig, men de opplever at det er krevende. Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren», sier hun.

Studien viser at disse elevene hadde en kraftig økning i intensjoner om å slutte på skolen i løpet av den perioden forskerne fulgte dem.

– Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående, sier stipendiaten.

Nesten 1400 elever har bidratt til forskningen

– Frafall fra videregående skole har vært en kjent problematikk i flere tiår, og vi vet fra tidligere forskning at årsakene til frafall er sammensatte, sier Stabel Tvedt.

Tidligere forskning indikerer likevel at elevenes akademiske nivå, oftest målt gjennom karakterer fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som best kan forutsi hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring.

– Da jeg gikk inn i litteraturen var jeg likevel overrasket over hvor lite tidligere forskning som systematisk ser på hvilken rolle elevenes opplevelse av læringsmiljøet i videregående kan ha for fullføring, forteller hun.

Doktorgraden har vært en del av et større samarbeid med Rogaland fylkeskommune, og det er samlet inn svar på spørreskjema fra 1379 elever.

– Vi startet datainnsamlingen da elevene gikk i Vg1, og så fikk vi data fra de samme elevene to ganger i Vg2. Det at vi har data fra de samme elevene på tre tidspunkt, er det som gjør at vi kan analysere hvordan ting endrer seg over tid, sier Stabel Tvedt.

Skal forske videre

Stipendiaten er ikke ferdig etter å ha gjort denne doktorgraden, og har allerede begynt i et nytt forskningsprosjekt, INTERACT, hvor hun kan jobbe videre for og med tematikken.

–  INTERACT er et tiltak som har til hensikt å øke elevers engasjement i videregående skole, ved at lærere videreutvikler sin kompetanse i å bygge trygge og læringsfremmende relasjoner med elevene sine.

Tekst: Ina Midttveit

Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående.

Maren Stabel Tvedt
Fakta om avhandlingen:

Tittel: «Supported to Stay in School. How Students’ Perceptions of the Psychosocial Learning Environment are Related to Intentions to Quit Upper Secondary School».

Hovedveileder: professor Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret, UiS

Medveileder: professor Thormod Idsøe, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

En del av Se videre-prosjektet

Bedømmelseskomiteen består av Åge Diseth (Universitetet i Bergen), Mara Westling Allodi (Stockholms Universitet), og Janine Campbell (Universitetet i Stavanger). 

Tvedt, M. S., Bru, E., & Idsoe, T. (2021). Perceived teacher support and intentions to quit upper secondary school: Direct, and indirect associations via emotional engagement and boredom. Scandinavian Journal of Educational Research, 65(1), 101-122. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1659401 Published online: August 29, 2019.

Tvedt, M. S., Bru, E., Idsoe, T., & Niemiec, C. (2021). Intentions to quit, emotional support from teachers, and loneliness among peers. Developmental trajectories and longitudinal associations in upper secondary school. Educational Psychology, 41(8), 967-984. https://doi.org/10.1080/01443410.2021.1948505 Published online: July 15, 2021.

Tvedt, M. S., Virtanen, T. E., & Bru, E. (in press). Trajectory subgroups of perceived emotional support from teachers: Associations with change in mastery climate and intentions to quit upper secondary school. Learning and Instruction, 101562. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2021.101562 Published online: November 12, 2021

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen:

Postdoktor
51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis
51831336
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for mange interessante foredrag og debatter. Se det foreløpige ...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...