Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.

Published Sist oppdatert

Bilde av en tom korridor. Foto: GettyImages

Maren Stabel Tvedt forsvarte doktoravhandlingen sin 4. april 2022. Hun har undersøkt hvordan psykososiale faktorer i skolen har sammenheng med risiko for å slutte i videregående skole.

– Dette indikerer at det ligger et potensial i å jobbe systematisk med læringsmiljøet. Det har nok vært litt nedprioritert i videregående opplæring, sier Stabel Tvedt.

Maren Stabel Tvedt
Maren Stabel Tvedt. Foto: Jeanette Larsen.

Mening og tilhørighet i videregående skole

Stipendiaten håper resultatene fra doktorgraden kan bidra med forskningsbasert kunnskap om at det psykososiale læringsmiljøet til elever i videregående skole, har en viktig rolle for å holde elever motivert til å fortsette å investere innsats i skolen.

– Kanskje kan vi snakke mer om utfordringer knyttet til motivasjon og tilhørighet, ikke snevert se på frafall som et faglig prestasjonsproblem. For vi må anerkjenne at ungdom ikke bare trenger å oppfylle faglige krav, men også mening og tilhørighet i videregående skole. Da tror jeg også tiltakene vil bli mer helhetlige.

Hun forteller at det å slutte på skolen sjelden er en impulsiv handling, men mer en negativ motivasjonsprosess som går over tid. Derfor har hun jobbet med fenomenet intensjoner om å slutte på skolen, og sett på hvordan sammenhengen mellom psykososialt miljø på skolen og intensjoner om å slutte på skolen utvikler seg over tid.

– Vi finner at elever som opplever at læringsmiljøet på skolen blir dårligere i løpet av videregående, har en kraftigere økning i intensjoner om å slutte, sier hun.

Ensomhet og støtte fra lærer peker seg ut

Stipendiaten forklarer at det særlig er to aspekter som utpeker seg i sammenheng med intensjoner om å slutte: Det første er ensomhet blant medelever, det andre er svak emosjonell støtte fra lærere.

Resultatene fra studiene viser at de aller fleste elever i videregående skole opplever å få god emosjonell støtte fra lærerne sine, og opplever at dette holder seg stabilt gjennom videregående.

– Men det er ganske store variasjoner mellom elever, og de variasjonene vi ser reflekteres i grad av intensjoner om å slutte på skolen, sier hun.

Læreren bør være ekstra oppmerksom på en elevgruppe

Forskerne undersøkte også om det var noe som kjennetegnet elever som opplever synkende lærerstøtte over tid. Resultatene overrasket forskerne: Her fant de en elevgruppe med høye skoleambisjoner, men lav faglig selvoppfatning.

Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren».

Maren Stabel Tvedt

– Dette er elever som ikke har spesielt dårlige karakterer fra ungdomsskolen og som synes skolen er viktig, men de opplever at det er krevende. Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren», sier hun.

Studien viser at disse elevene hadde en kraftig økning i intensjoner om å slutte på skolen i løpet av den perioden forskerne fulgte dem.

– Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående, sier stipendiaten.

Nesten 1400 elever har bidratt til forskningen

– Frafall fra videregående skole har vært en kjent problematikk i flere tiår, og vi vet fra tidligere forskning at årsakene til frafall er sammensatte, sier Stabel Tvedt.

Tidligere forskning indikerer likevel at elevenes akademiske nivå, oftest målt gjennom karakterer fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som best kan forutsi hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring.

– Da jeg gikk inn i litteraturen var jeg likevel overrasket over hvor lite tidligere forskning som systematisk ser på hvilken rolle elevenes opplevelse av læringsmiljøet i videregående kan ha for fullføring, forteller hun.

Doktorgraden har vært en del av et større samarbeid med Rogaland fylkeskommune, og det er samlet inn svar på spørreskjema fra 1379 elever.

– Vi startet datainnsamlingen da elevene gikk i Vg1, og så fikk vi data fra de samme elevene to ganger i Vg2. Det at vi har data fra de samme elevene på tre tidspunkt, er det som gjør at vi kan analysere hvordan ting endrer seg over tid, sier Stabel Tvedt.

Skal forske videre

Stipendiaten er ikke ferdig etter å ha gjort denne doktorgraden, og har allerede begynt i et nytt forskningsprosjekt, INTERACT, hvor hun kan jobbe videre for og med tematikken.

–  INTERACT er et tiltak som har til hensikt å øke elevers engasjement i videregående skole, ved at lærere videreutvikler sin kompetanse i å bygge trygge og læringsfremmende relasjoner med elevene sine.

Tekst: Ina Midttveit

Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående.

Maren Stabel Tvedt
Fakta om avhandlingen:

Tittel: «Supported to Stay in School. How Students’ Perceptions of the Psychosocial Learning Environment are Related to Intentions to Quit Upper Secondary School».

Hovedveileder: professor Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret, UiS

Medveileder: professor Thormod Idsøe, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

En del av Se videre-prosjektet

Bedømmelseskomiteen består av Åge Diseth (Universitetet i Bergen), Mara Westling Allodi (Stockholms Universitet), og Janine Campbell (Universitetet i Stavanger). 

Tvedt, M. S., Bru, E., & Idsoe, T. (2021). Perceived teacher support and intentions to quit upper secondary school: Direct, and indirect associations via emotional engagement and boredom. Scandinavian Journal of Educational Research, 65(1), 101-122. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1659401 Published online: August 29, 2019.

Tvedt, M. S., Bru, E., Idsoe, T., & Niemiec, C. (2021). Intentions to quit, emotional support from teachers, and loneliness among peers. Developmental trajectories and longitudinal associations in upper secondary school. Educational Psychology, 41(8), 967-984. https://doi.org/10.1080/01443410.2021.1948505 Published online: July 15, 2021.

Tvedt, M. S., Virtanen, T. E., & Bru, E. (in press). Trajectory subgroups of perceived emotional support from teachers: Associations with change in mastery climate and intentions to quit upper secondary school. Learning and Instruction, 101562. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2021.101562 Published online: November 12, 2021

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen:

Postdoktor i utdanningsvitenskap
51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i pedagogisk psykologi
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis II i pedagogikk
51831336
New Zealand
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...