Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Maren Stabel Tvedt forsvarte doktoravhandlingen sin 4. april 2022. Hun har undersøkt hvordan psykososiale faktorer i skolen har sammenheng med risiko for å slutte i videregående skole.
– Dette indikerer at det ligger et potensial i å jobbe systematisk med læringsmiljøet. Det har nok vært litt nedprioritert i videregående opplæring, sier Stabel Tvedt.
Mening og tilhørighet i videregående skole
Stipendiaten håper resultatene fra doktorgraden kan bidra med forskningsbasert kunnskap om at det psykososiale læringsmiljøet til elever i videregående skole, har en viktig rolle for å holde elever motivert til å fortsette å investere innsats i skolen.
– Kanskje kan vi snakke mer om utfordringer knyttet til motivasjon og tilhørighet, ikke snevert se på frafall som et faglig prestasjonsproblem. For vi må anerkjenne at ungdom ikke bare trenger å oppfylle faglige krav, men også mening og tilhørighet i videregående skole. Da tror jeg også tiltakene vil bli mer helhetlige.
Hun forteller at det å slutte på skolen sjelden er en impulsiv handling, men mer en negativ motivasjonsprosess som går over tid. Derfor har hun jobbet med fenomenet intensjoner om å slutte på skolen, og sett på hvordan sammenhengen mellom psykososialt miljø på skolen og intensjoner om å slutte på skolen utvikler seg over tid.
– Vi finner at elever som opplever at læringsmiljøet på skolen blir dårligere i løpet av videregående, har en kraftigere økning i intensjoner om å slutte, sier hun.
Ensomhet og støtte fra lærer peker seg ut
Stipendiaten forklarer at det særlig er to aspekter som utpeker seg i sammenheng med intensjoner om å slutte: Det første er ensomhet blant medelever, det andre er svak emosjonell støtte fra lærere.
Resultatene fra studiene viser at de aller fleste elever i videregående skole opplever å få god emosjonell støtte fra lærerne sine, og opplever at dette holder seg stabilt gjennom videregående.
– Men det er ganske store variasjoner mellom elever, og de variasjonene vi ser reflekteres i grad av intensjoner om å slutte på skolen, sier hun.
Læreren bør være ekstra oppmerksom på en elevgruppe
Forskerne undersøkte også om det var noe som kjennetegnet elever som opplever synkende lærerstøtte over tid. Resultatene overrasket forskerne: Her fant de en elevgruppe med høye skoleambisjoner, men lav faglig selvoppfatning.
Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren».
– Dette er elever som ikke har spesielt dårlige karakterer fra ungdomsskolen og som synes skolen er viktig, men de opplever at det er krevende. Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren», sier hun.
Studien viser at disse elevene hadde en kraftig økning i intensjoner om å slutte på skolen i løpet av den perioden forskerne fulgte dem.
– Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående, sier stipendiaten.
Nesten 1400 elever har bidratt til forskningen
– Frafall fra videregående skole har vært en kjent problematikk i flere tiår, og vi vet fra tidligere forskning at årsakene til frafall er sammensatte, sier Stabel Tvedt.
Tidligere forskning indikerer likevel at elevenes akademiske nivå, oftest målt gjennom karakterer fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som best kan forutsi hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring.
– Da jeg gikk inn i litteraturen var jeg likevel overrasket over hvor lite tidligere forskning som systematisk ser på hvilken rolle elevenes opplevelse av læringsmiljøet i videregående kan ha for fullføring, forteller hun.
Doktorgraden har vært en del av et større samarbeid med Rogaland fylkeskommune, og det er samlet inn svar på spørreskjema fra 1379 elever.
– Vi startet datainnsamlingen da elevene gikk i Vg1, og så fikk vi data fra de samme elevene to ganger i Vg2. Det at vi har data fra de samme elevene på tre tidspunkt, er det som gjør at vi kan analysere hvordan ting endrer seg over tid, sier Stabel Tvedt.
Skal forske videre
Stipendiaten er ikke ferdig etter å ha gjort denne doktorgraden, og har allerede begynt i et nytt forskningsprosjekt, INTERACT, hvor hun kan jobbe videre for og med tematikken.
– INTERACT er et tiltak som har til hensikt å øke elevers engasjement i videregående skole, ved at lærere videreutvikler sin kompetanse i å bygge trygge og læringsfremmende relasjoner med elevene sine.
Tekst: Ina Midttveit
Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående.
Tittel: «Supported to Stay in School. How Students’ Perceptions of the Psychosocial Learning Environment are Related to Intentions to Quit Upper Secondary School».
Hovedveileder: professor Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret, UiS
Medveileder: professor Thormod Idsøe, Institutt for spesialpedagogikk, UiO
En del av Se videre-prosjektet
Bedømmelseskomiteen består av Åge Diseth (Universitetet i Bergen), Mara Westling Allodi (Stockholms Universitet), og Janine Campbell (Universitetet i Stavanger).
Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?
Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Nå ...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...