Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.

Maren Stabel Tvedt forsvarte doktoravhandlingen sin 4. april 2022. Hun har undersøkt hvordan psykososiale faktorer i skolen har sammenheng med risiko for å slutte i videregående skole.
– Dette indikerer at det ligger et potensial i å jobbe systematisk med læringsmiljøet. Det har nok vært litt nedprioritert i videregående opplæring, sier Stabel Tvedt.

Mening og tilhørighet i videregående skole
Stipendiaten håper resultatene fra doktorgraden kan bidra med forskningsbasert kunnskap om at det psykososiale læringsmiljøet til elever i videregående skole, har en viktig rolle for å holde elever motivert til å fortsette å investere innsats i skolen.
– Kanskje kan vi snakke mer om utfordringer knyttet til motivasjon og tilhørighet, ikke snevert se på frafall som et faglig prestasjonsproblem. For vi må anerkjenne at ungdom ikke bare trenger å oppfylle faglige krav, men også mening og tilhørighet i videregående skole. Da tror jeg også tiltakene vil bli mer helhetlige.
Hun forteller at det å slutte på skolen sjelden er en impulsiv handling, men mer en negativ motivasjonsprosess som går over tid. Derfor har hun jobbet med fenomenet intensjoner om å slutte på skolen, og sett på hvordan sammenhengen mellom psykososialt miljø på skolen og intensjoner om å slutte på skolen utvikler seg over tid.
– Vi finner at elever som opplever at læringsmiljøet på skolen blir dårligere i løpet av videregående, har en kraftigere økning i intensjoner om å slutte, sier hun.
Ensomhet og støtte fra lærer peker seg ut
Stipendiaten forklarer at det særlig er to aspekter som utpeker seg i sammenheng med intensjoner om å slutte: Det første er ensomhet blant medelever, det andre er svak emosjonell støtte fra lærere.
Resultatene fra studiene viser at de aller fleste elever i videregående skole opplever å få god emosjonell støtte fra lærerne sine, og opplever at dette holder seg stabilt gjennom videregående.
– Men det er ganske store variasjoner mellom elever, og de variasjonene vi ser reflekteres i grad av intensjoner om å slutte på skolen, sier hun.
Læreren bør være ekstra oppmerksom på en elevgruppe
Forskerne undersøkte også om det var noe som kjennetegnet elever som opplever synkende lærerstøtte over tid. Resultatene overrasket forskerne: Her fant de en elevgruppe med høye skoleambisjoner, men lav faglig selvoppfatning.
Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren».
– Dette er elever som ikke har spesielt dårlige karakterer fra ungdomsskolen og som synes skolen er viktig, men de opplever at det er krevende. Kombinasjonen kan gjøre at de har behov for mye oppmuntring og støtte, men det ser ut som at disse elevene «går litt under radaren», sier hun.
Studien viser at disse elevene hadde en kraftig økning i intensjoner om å slutte på skolen i løpet av den perioden forskerne fulgte dem.
– Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående, sier stipendiaten.
Nesten 1400 elever har bidratt til forskningen
– Frafall fra videregående skole har vært en kjent problematikk i flere tiår, og vi vet fra tidligere forskning at årsakene til frafall er sammensatte, sier Stabel Tvedt.
Tidligere forskning indikerer likevel at elevenes akademiske nivå, oftest målt gjennom karakterer fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som best kan forutsi hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring.
– Da jeg gikk inn i litteraturen var jeg likevel overrasket over hvor lite tidligere forskning som systematisk ser på hvilken rolle elevenes opplevelse av læringsmiljøet i videregående kan ha for fullføring, forteller hun.
Doktorgraden har vært en del av et større samarbeid med Rogaland fylkeskommune, og det er samlet inn svar på spørreskjema fra 1379 elever.
– Vi startet datainnsamlingen da elevene gikk i Vg1, og så fikk vi data fra de samme elevene to ganger i Vg2. Det at vi har data fra de samme elevene på tre tidspunkt, er det som gjør at vi kan analysere hvordan ting endrer seg over tid, sier Stabel Tvedt.
Skal forske videre
Stipendiaten er ikke ferdig etter å ha gjort denne doktorgraden, og har allerede begynt i et nytt forskningsprosjekt, INTERACT, hvor hun kan jobbe videre for og med tematikken.
– INTERACT er et tiltak som har til hensikt å øke elevers engasjement i videregående skole, ved at lærere videreutvikler sin kompetanse i å bygge trygge og læringsfremmende relasjoner med elevene sine.
Tekst: Ina Midttveit
Vi må se utover de typiske og tradisjonelle risikofaktorene når vi snakker om frafall i videregående.
Tittel: «Supported to Stay in School. How Students’ Perceptions of the Psychosocial Learning Environment are Related to Intentions to Quit Upper Secondary School».
Hovedveileder: professor Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret, UiS
Medveileder: professor Thormod Idsøe, Institutt for spesialpedagogikk, UiO
En del av Se videre-prosjektet
Bedømmelseskomiteen består av Åge Diseth (Universitetet i Bergen), Mara Westling Allodi (Stockholms Universitet), og Janine Campbell (Universitetet i Stavanger).
Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...
– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...
UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...
– En merkedag for SFO-ene over hele landet
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...
– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...
Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Sniktitt: Dette er klart i SELMA
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...
Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...
Viktigheten av sanser i lesingen
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Rektor: – Kompetanseløftet nytter
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...
Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...
UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA
Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...
Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...
Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
New book: Inspirational Women in Academia
Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...
Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...
Ny senterleder med store ambisjoner
Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her
- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...
Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig
Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...