Hopp til hovedinnhold

Digitale bildebøker kan skade småbarns forståelse

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave.

Publisert: Endret:
Ny forskningsstudie:

Forskning viser at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer barns forståelse av innholdet. (Foto: GettyImages)

Imidlertid, når digitale bildebøker inneholder elementer som støtter og forsterker historiens innhold, fungerer de bedre enn tradisjonelle papirutgaven. Resultatene fra metaanalysen er publisert i Review of Educational Research, et fagfellevurdert tidsskrift fra American Educational Research Association.

Professor Natalia Kucirkova, Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og The Open University i Storbritannia, førsteamanuensis May Irene Furenes, Kunnskapssenter for utdanning ved UiS og professor II Adriana G. Bus, FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved UiS, analyserte resultatene fra 39 studier. Disse omfattet totalt 1812 barn i alderen 1 til 8. I analysen har forskerne sammenlignet barns forståelse av historier og utvikling av ordforråd når de leser en bok på papir versus på skjerm. De har også vurdert effekten av historierelaterte forbedringer i digitale bøker, og hvordan ordbok og voksenstøtte påvirket forståelsen. Hovedtyngden av studiene ble utført mellom 2010 og 2019, og de aller fleste av disse er gjennomført de siste fire årene.

– Den brede tilgjengeligheten av digitale lesealternativer og den rike tradisjonen for trykte barnebøker stiller spørsmål ved hvilket leseformat som egner seg bedre for unge leseres forståelse, sier Kucirkova, professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og The Open University i Storbritannia.

Den digitale plattformen forstyrrer

Forskerne fant at når de trykte og digitale versjonene av en bok praktisk talt er like og kun skilles ved at den digitale utgaven har lesestemme eller uthevet skrift som tilleggsfunksjoner, så er papirutgaven bedre enn den digitale.

Det ble også tydelig at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer forståelsen av innholdet.

Derimot: Når de digitale bøkene hadde tilleggsfunksjoner utformet for å øke barns mulighet til å skape mening av fortellingen, oppveide digitale bøker ikke bare de negative effektene av den digitale enheten, de fungerte bedre enn trykte bøker.

– Våre overordnede funn kan gjenspeile den gjennomgående ganske lave kvaliteten på de digitale bøkene som er tilgjengelig for små barn, sier Kucirkova. Hun mener at mange digitaliserte versjoner av bildebøker er dårligere enn den originale, trykte versjonen.

Mangler støtte og veiledning

Med noen få unntak inkluderte ikke de kommersielt publiserte digitale bøkene i studiene støtte og veiledning til voksne. Slik støtte kan dreie seg om teknikker og råd for å lede barnets oppmerksomhet mot hovedhistorien, holde fokus, fortellerteknikk.

– Hvis vi ønsker å støtte alle barn, må vi forstå effekten av digitale bøker og gjøre dem av høyere kvalitet, mener Kucirkova.

Digitale bøker er rimeligere å anskaffe seg enn trykte bøker og dermed lettere tilgjengelig for et bredt publikum, uansett økonomi. Muligheten for interaktivitet gjør at de digitale bøkene kan tilpasses barns nivå gjennom responsive funksjoner.



Viktig å stille krav til produsenter

– Av grunner som må avklares med ytterligere undersøkelser, viser vår metaanalyse at barn med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har høyere sannsynlighet for å bli distrahert bort fra historieinnhold i digitale bøker på grunn av de interaktive funksjonene og den digitale flaten i seg selv. Som et resultat opplever disse barna større vansker med å forstå digitale bildebøker, sier Bus, professor II ved Universitetet i Stavanger.

Kucirkova mener produsenter av digitale bøker til barn må være forsiktige med funksjonene de tar inn, og barnehagelærere og foreldre må på sin side være nøye med hvilke digitale bøker små barn leser. Hun mener det er viktig å fremme produksjonen av prototyper på en rekke språk som holder høy kvalitet. Forskeren framholder at man gjennom å gjøre dette kan gi incentiver til forlag, forfattere, designere og illustratører, og dermed heve snittet av kvaliteten på digitale bildebøker som tilbys barn.



Kan fremme utvikling av vokabular

Forskerne fant at digitale bøker kan være mer effektive enn trykte bøker for å forbedre barns vokabular dersom de digitale bøkene bruker en ordbok som definerer sjeldent brukte ord og uttrykk. Imidlertid kan en digital ordbok være til hinder for barns evne til å forstå historien de leser, noe som indikerer at fokusering av oppmerksomhet på ordbetydninger distraherer barns oppmerksomhet bort fra selve fortellingen.

Kucirkova mener funnet er et ytterligere bevis på at digitale bokdesignere må være forsiktige med tilsynelatende små og populære tillegg som kan være nyttige for isolerte resultater som vokabularlæring, men som hindrer leseopplevelsen generelt.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:

51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832952
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Kunnskapssenter for utdanning
1011 Førsteamanuensis
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Professor

Kanskje er du også interessert i:

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatertkunnskapsoversikt over erfaringer ogforskning om temaet mobbing i norskebarnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.