Måler krefter i vindtunnelen

Maskinstudentene Mats Alsnes og Sindre S. Haga har fått et nytt verktøy, en vindtunnel de kan bruke i studiene.

Published Sist oppdatert
Tre menn står foran en container som inneholder en vindtunnel.
Det ser ut som en vanlig container, men på innsiden er det en vindtunnel særlig utviklet for forskning i fluiddynamikk. Maskinstudentene Sindre S. Haga (til venstre) og Mats Alsnes har fått et nytt verktøy i studiene sine. Til høyre førsteamanuensis Knut Erik T. Giljarhus.

Mats Alsnes og Sindre S. Haga tar begge en bachelor i maskiningeniør. Her lærer de alt fra mekanikk, teknisk design, produktutvikling, 3D-modellering, produksjon og materialteknologi. Nå har de fått et nytt hjelpemiddel i studiene. Utenfor Ivar Langens hus har det dukket opp en 12 meter lang container som huser en vindtunnel. Tunnelen ble tatt i bruk i januar, og studentene er godt fornøyd med det nye "leketøyet".

– Vindtunneler har alltid fascinert meg. Det er interessant og spennende å se hvordan kreftene fra vinden virker, sier Sindre S. Haga.

Mats Alsnes legger til at flere ting må på plass før de kan begynne med ordentlige eksperimenter, men de har allerede fått testet litt.

– Hvis du tenker å gå videre på en mastergrad, er det veldig relevant å ha tilgang til verktøy som dette, sier Sindre S. Haga.

Undervisning og forskning

Tanken er at vindtunnelen skal brukes både i undervisning og i forskning.

– Den er designet for å være veldig enkel i bruk, også for studenter som ikke har noen erfaring med dette. Eksperimenter gir god innsikt i grunnleggende teori, for eksempel må studentene forstå forskjellen på statisk og dynamisk trykk for å vite hvordan hastighetsmålinger fungerer, sier førsteamanuensis Knut Erik T. Giljarhus.

Vindtunnelen er også designet for forskning. Hvordan krefter fra fluider virker på objekter er viktig i mange sammenhenger. I tillegg til eksperimenter med luft, er tunnelen også relevant for strømninger i vann og kan derfor også brukes av studenter innen marin- og offshore.

– Ved å bruke dimensjonsanalyse kan vi sørge for at eksperimentene i vindtunnelen er overførbare til havstrømmer. Vann har en lavere kinematisk viskositet enn luft, så vi kan kompensere ved å kjøre eksperimenter med høyere vindhastighet. Tunnelen kan akselerere luften helt opp til 160 km/t , sier Giljarhus.

God læring

For studentene er det nyttig å se hvordan kreftene virker. Mats Alsnes forklarer hvordan sensorene i vindtunnelen fungerer, hvordan de måler trykket rundt overflaten av objektene de tester.

– Når vindstrømmen passerer objektene, ser vi kreftene som er i bruk. Sensorene registrerer kreftene og dataene blir lagret, sier Alsnes.

Førsteamanuensis Knut Erik Giljarhus har jobbet mye med vindsimulering, særlig numerisk fluiddynamikk – en metode som brukes til å analysere strømninger. Nå kan han anvende kunnskapen sin også for studentene på bachelornivå.

– Det er ikke bare fluiddynamikk. For å lage modeller og testutstyr trenger studentene også annen praktisk kunnskap fra maskinstudiet, som 3D-modellering og 3D-printing.

Under noen av eksperimentene bruker de også en røykgenerator. Da blir det enklere å visuelt forstå hvordan strømningene er.

– Det er mye god læring her, avslutter Giljarhus.

Håpet er at vindtunnelen etter hvert kan flyttes inn i et nytt "grønt teknologibygg" på campus. Inntil videre står den godt i traileren ved Ivar Langens hus.

Tekst og foto: Kjersti Riiber

Studenter gjør eksperiment i en vindtunnel
Mats Alsnes (til høyre) og Sindre S. Haga forklarer hvordan de bruker vindtunnelen. Sensorene i midten registrerer trykk og hastighet når vinden strømmer rundt objektet.

Vil du bli ingeniør?