Hopp til hovedinnhold

Open Access-publisering

Biblioteket hjelper deg med å publisere med åpen tilgang, også kalt Open Access. Med Open Access-publisering ligger forskningsresultater åpent tilgjengelig for alle, slik at din forskning kan nå ut til et større publikum.

Publisert: Endret:
Åpen publisering

Hva kan biblioteket hjelpe med?

UiS har som målsetning å øke antall Open Access-publikasjoner. Søk om støtte fra UiS sitt publiseringsfond dersom du ønsker at din forskning skal være åpent tilgjengelig.

Støtten fra publiseringsfondet dekker publiseringsavgiften, ofte kalt "article processing charge" (ACP) på engelsk, som ofte medfølger når du publiserer med Open Access.

UiS sitt publiseringsfond forvaltes av Universitetsbiblioteket.

Klikk her for å søke om publiseringsstøtte.

Kostnadene knyttet til publisering i tidsskrifter med åpen tilgang varierer mye, vær derfor oppmerksom på at det også finnes solide vitenskapelige tidsskrifter hvor det er gratis å publisere.

  1. Midlene skal dekke forfatterbetaling i Open Access-tidsskrift som gir åpen tilgang umiddelbart uten opphold eller embargo.
  2. Ekstrautgifter dekkes ikke (f.eks farge / illustrasjoner el.l.)
  3. Frikjøp av artikler i abonnementsbaserte tidsskrift dekkes ikke.
  4. Artikler som er basert på ekstern finansiering får ikke støtte. Unntak er artikler fra prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd.
  5. Tidsskriftene må være godkjente publiseringskanaler i NSDs Database for statistikk om høgere utdanning (DBH) på nivå 1 eller 2, og registrert i Directory of Open Access Journals.
  6. Artikkelen må være antatt av tidsskriftet, men ikke utgitt, før støtte kan gis.
  7. Artikkelen må også lastes opp i Cristin i fulltekst, og må kunne legges i UiS Brage.
  8. Hovedforfatter må være tilknyttet UiS, og tilhørigheten må fremkomme i artikkelens angivelse av forfatterens institusjonstilhørighet.
  9. Maks beløp som kan tildeles for en publikasjon er 20 000 kr.
  10. Det er ingen søknadsfrist, Universitetsbiblioteket behandler søknadene fortløpende.

Retningslinjene:

  1. Retningslinjene vedtas av Brage-gruppen ved Universitetsbiblioteket, og bibliotekdirektøren.
  2. Retningslinjene kan endres uten varsel, men uten tilbakevirkende kraft for søknader som allerede er behandlet.
  3. Universitetsbibliotekets avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

Definisjon

"Open Access literature is digital, online, free of charge, and free of most copyright and licensing restrictions"     (Suber 2012, s. 4)


Open Access i Norge

Fra offisielt hold har det lenge vært ytret et ønske om mer Open Access i Norge. I St.meld nr. 30 (2008-09) ble det uttalt at «Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige.» 

Dette ble videre fulgt opp i Meld. St. 18 (2012-2013) fra Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil:

  • Kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver.
  • Be Forskningsrådet legge inn mulighet for at publiseringsavgifter knyttet til åpen tilgangs-publisering i vitenskapelige tidsskrifter aksepteres som en del av ordinære prosjektsøknader.


Open Access ved UiS

På styremøtet 18. april 2012 ble følgende forslag godkjent:

"Det foreslås innført en generell plikt til å avlevere en ”post print versjon” (siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering) av vitenskapelige artikler som er produsert i forbindelse med ansettelsesforholdet til institusjonens elektroniske vitenarkiv (institusjonell arkivering). […] 

”Den ansatte plikter å gjøre sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gjøres tilgjengelig så snart som mulig, via det elektroniske vitenarkivet UiS Brage.”

Å egenarkivere i UiS Brage gjøres enkelt ved å laste opp fulltekst når du registrerer i Cristin, slik at filen overføres til Brage. Gå til Cristin, registrer en ny post, eller redigere en du har lagt inn tidligere. Velg så «Lever fulltekstdokument».

På neste side kan du huke av for at du vil legge artikkelen i Brage, at du har klarert dette med eventuelle medforfattere, samt at du får spørsmål om hvilken versjon av filen du skal velge.

Velg «Akseptert fagfellevurdert versjon/postprint». Dette er den versjonen du har fått godkjent av forlaget, som har vært gjennom fagfellevurdering, men som ikke er forlagets endelige versjon med deres layout osv. Biblioteket tar ansvar for å sjekke hva som er lovlig deling.

For publisering i rene (gull) Open Access-tidsskrifter har det siden 2015 blitt bevilget penger til et publiseringsfond.

Open Access internasjonalt

Over 12 000 tidsskrifter er registrert i DOAJ. Man regner med at det er minst 25 000 vitenskapelige tidsskrifter i verden (Swan 2012, s. 13), så en betydelig andel av vitenskapelige tidsskrifter som gis ut er Open Access.

National Institutes of Health (NIH), som er verdens største forskningsfinansierende institusjon, krever at alle publikasjoner som finansieres av dem skal bli gjort offentlig tilgjengelig senest et år etter første publisering.

Harvard Business University påbyr Open Access for sine forskere. En rekke andre ledende universiteter i USA har gjort lignende vedtak (Suber 2006, s. 153).

Kilder:

Suber, P. (2006). Open access in the USA. I: Open access : key strategic, technical and economic aspects, s. 149-160

Suber, P. (2012). Open Access. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. URL: http://mitpress.mit.edu/books/open-access

Swan, A. (2012). Policy Guidelines for the Development and Promotion of Open Access. Paris : UNESCO. URL: http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002158/215863e.pdf (Lest 11.04.2013)

  1. Open Access gir et større publikum tilgang til forskningsresultater.
    Når forskningsresultater formidles gratis på internett har de mulighet til å nå et større publikum enn om de kun ligger i abonnementsdatabaser. Publikasjoner som en kun får tilgang til gjennom abonnement krever at en er ansatt ved en institusjon med god nok økonomi til å kjøpe tilgang.

    Det kan være et problem selv i land som i utgangspunktet har stor økonomisk slagkraft: I 2009 viste en undersøkelse i USA at to tredjedeler av forskerne som svarte, opplevde manglende tilgang til informasjon en eller flere ganger i måneden. Hele 60 % sa at mangel på informasjon var en hindring i arbeidet deres (Suber 2012, s. 30).
  2. Open Access er økonomisk fordelaktig
    Prisutviklingen på vitenskapelige tidsskrifter har i en årrekke vært negativ. Helt tilbake til 1990-tallet har prisen på vitenskapelige tidsskrifter økt langt mer enn konsumprisindeksen. Stadig mer av bibliotekenes budsjetter går med til å betale disse tidsskriftene. Dette går ut over resten av bibliotekenes tilbud.

    Innen Open Access er det vanlig å kreve betaling fra forfatteren som skal publisere i stedet for å kreve betaling for abonnementer. Seriøse tidsskrifter krever denne betalingen etter at en artikkel har gått gjennom vanlig fagfellevurdering. En kan ikke kjøpe seg tilgang i et seriøst tidsskrift for en artikkel som ikke er av god nok kvalitet. For de fleste institusjoner vil det bli billigere å betale publiseringsavgiften for de artiklene deres ansatte får publisert, enn det i dag er å betale for dyre tidsskriftabonnement.

    Et flertall av Open Access-tidsskrifter krever ikke forfatterbetaling. De fleste av dem som krever betaling gir rabatter til forskere fra u-land, slik at de får mulighet til å publisere sin forskning (Crawford 2011, s. 48).
  3. Forfatter beholder rettighetene til eget arbeid.
    Tradisjonelle tidsskrifter overtar som oftest rettighetene til artikler de publiserer. Forfatter må altså gi fra seg rettighetene til sitt eget arbeid. Open Access-tidsskrifter lar i de fleste tilfeller forfatter beholde rettighetene.

Kilder:

Crawford, W. (2011). Open Access : What you need to know now. Chicago: American Library Association.

Suber, P. (2012). Open Access. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. URL: http://mitpress.mit.edu/books/open-access

Definisjon

Et åpent publiseringsarkiv er et digitalt arkiv der man kan legge ut publikasjoner fritt tilgjengelig. Forfatter beholder alle rettigheter, men går samtidig med på at publikasjonen kan leses, skrives ut, siteres, spres videre og ellers fritt benyttes uten vederlag. Mange utdannings- og forskningsinstitusjoner har i dag egne åpne publiseringsarkiv. Disse kalles institusjonelle arkiv.

Norske åpne publiseringsarkiv

Alt som legges inn i åpne publiseingsarkiv i Norge samles i Nora.

Internasjonale åpne publiseringsarkiv

Åpne publiseringsarkiv har fått stort gjennomslag , og det finnes tusenvis av dem over hele verden. The Directory of Open Access Repositories (OpenDOAR) er et forsøk på å holde oversikten. I denne basen kan du søke etter arkiv i enkelte land og på forskjellige språk, eller avgrense på emne.

Vitenskapelig ansatte bør gjøre tilgjengelig så mange som mulig av sine vitenskapelige artikler og  publikasjoner i UiS Brage. Du kan undertegne en generell avtale. Denne sender du med din underskrift til Linda Johnsen, via e-post eller internpost.

Du bør alltid laste opp fullteksten i Cristin, slik at den overføres automatisk til Brage. Biblioteket tar ansvar for å sjekke hva som er lovlig deling. Hvis artikkelen ikke er publisert åpent, må du laste opp akseptert versjon, også kalt «post-print».


Doktoravhandlinger i UiS Brage

Vi ønsker å få gjort tilgjengelig doktoravhandlinger avlagt ved UiS i UiS Brage, da dette er forskning på høyt nivå som ellers ofte når et lite publikum. Det kan være nyttig for doktorander å ha sin avhandling digitalt tilgjengelig. Den kan da for eksempel brukes når en skal markedsføre seg i forhold til potensielle arbeidsgivere.

I mange doktoravhandlinger utgjør vitenskapelige artikler en sentral del. Vi understreker at vi aldri gjør disse tilgjengelig uten tillatelse fra alle involverte, dvs. forlag og eventuelle medforfattere.  Vi sjekker alltid forlagets retningslinjer, og ber medforfattere om tillatelse til å gjøre deres bidrag tilgjengelig. Dersom noen av disse partene ikke godkjenner tilgjengeliggjøring legger vi ut avhandlingen uten de artiklene det gjelder.

Universitetsbiblioteket administrerer Open Journal Systems (OJS) og Open Monograph Press (OMP). Plattformene gjør det enkelt å etablere nye, åpne publikasjoner og konvertere etablerte tidsskrifter og skriftserier til OA-publikasjoner.

Retningslinjer for bruk av plattformene er under utarbeidelse. For tidsskrifter vil det bli stilt krav om rutiner for fagfellevurdering, og at de tilfredsstiller krav for vitenskapelig publisering minimum på nivå 1.

Artikler får tildelt DOI. Det gir økt synlighet på nettet og i søkemotorenes trefflister, og åpner for tilgang gjennom viktige, internasjonale databaser – og dermed økt bruk.

Biblioteket står for drift av plattformene, i samarbeid med IT, og skal sørge for opplæring og brukerstøtte til redaksjoner og fagmiljø med tilknytning til UiS. Alt redaksjonelt ansvar ligger fortsatt hos utgiver/redaktør.

Foreløpig er et tidsskrift publisert på OJS-serveren: Journal of Comparative Social Work, med Institutt for sosialfag som utgiver. I tillegg publiseres AmS-Varia og AmS-Skrifter fra Arkeologisk museum her.

Forlaget UiS Scholarly Publishing Services driftes via Open Monograph Press.

Framveksten av såkalte "predatory journals" er en betydelig utfordring. Dette er useriøse tidsskrifter og forlag, med lav kvalitet og manglende fagfellevurdering. Grunnen er at det kan være lettjente penger å hente, ved at forfatterne betaler APC (Article Processing Charge) for å publisere.

Vi er kjent med at forskere på UiS får e-poster om å bidra i slike useriøse tidsskrifter. Vårt råd å være skeptisk til ukjente tidsskrifter som henvender seg via e-post. Merk at det trenger ikke være juks, og det er helt vanlig å betale APC, men vær kritisk!

Vi advarer spesielt mot utgiverne Lambert Publishing, Omics International og David Publishing. Disse er ikke egentlig verre enn mange andre useriøse aktører, men de er veldig aktive med å kontakte forskere. Dersom du får en henvendelse fra et av disse forlagene kan den trygt slettes.


Kvalitetssikring av tidsskrifter

Det finnes forskjellige metoder for å kvalitetssikre tidsskrifter. Det viktigste er å sjekke om tidsskriftet finnes i NSDs register over godkjente publiseringskanaler, og om det der er på nivå 1 eller 2.


Andre måter å kvalitetssjekke tidsskrifter:

  • Dersom tidsskriftet er registrert i Directory of Open Access Journals er det som oftest seriøst, men dette kan ikke garanteres. Dobbelsjekk gjerne mot NSD.
     
  • Dersom utgiveren er medlem av Open Access Scholarly Publishers Association er det et godt tegn. De slipper ikke til useriøse utgivere.
     
  • Nettstedet Stop Predatory Journals har lister over tidsskrifter og forlag som bør unngås.
     
  • Sjekk litt: Ser tidsskriftet seriøst ut? Er artiklene relevante? Har redaktørene utdanning / erfaring innenfor fagfeltet? Kommer henvendelsen fra et tidsskrift som er aktuelt for ditt fagområde, eller er det totalt skivebom? Denne nettsiden hjelper deg å vurdere.
     
  • Er tidslinjen plausibel? Hvis de tilbyr svært rask fagfellevurdering, spør deg selv om det er realistisk at arbeidet kan gjøres skikkelig på så kort tid.
     
  • Det bør også nevnes at useriøse aktører ofte legger seg tett opp mot seriøse, velkjente eller renommerte tidsskrift med samme eller nesten samme tittel. Det kan derfor lønne seg å sjekke om oppgitt ISSN stemmer overens med det tidsskriftet du forventer.

Ta kontakt med biblioteket dersom du er usikker, så vil vi sjekke om tidsskriftet holder et akseptabelt nivå!

Spørsmål om åpen publisering? Ta kontakt:

Ta kontakt med Linda Johnsen dersom du har spørsmål angående Open Access, publiseringsfond, eller lurer på noe om opphavsrett. Biblioteket kan også hjelpe dersom du har publisert noe som du ønsker å gjøre tilgjengelig i UiS Brage.

51831114
Avdeling for forsknings- og studiestøtte
Spesialbibliotekar

Ta kontakt med Mina Farmanbar eller Per Kolstrup dersom du er involvert i utgivelse av et tidsskrift vurderer å bli åpent tilgjengelig, eller dersom du ønsker å publisere en e-bok. Ta også kontakt med dem dersom du vurderer å starte et helt nytt tidsskrift.

51834507
Avdeling for forsknings- og studiestøtte
overingeniør
51833792
Administrasjon IS
Seniorrådgiver

Det finnes 4 typer Open Access

Gull: Du kan publisere i et tidsskrift som er helt åpent. Hvis tidsskriftet krever en publiseringsavgift (APC), kalles dette gull Open Access. Slike tidsskrifter er ikke begrenset av abonnement og alle som er interessert kan lese. Du kan søke om støtte til å dekke APC. Bibliotekets publiseringsfond dekker kostnaden, opp til 20 000 kr.

Grønn: Du kan legge ut artikler og andre publikasjoner på egen nettside eller i et åpent vitenarkiv, for eksempel UiS Brage. Dette kalles grønn Open Access. Les mer om åpne vitenarkiver.

Hybrid: Et tidsskrift som krever abonnement, men som tilbyr frikjøp av enkelte artikler, dvs. at du betaler en publiseringsavgift (APC) for å gjøre artikler åpent tilgjengelige. Bibliotekets publiseringsfond dekker ikke publiseringsavgift i hybride tidsskrift.

Diamant: Hvis tidsskriftet ikke krever en publiseringsavgift kalles det diamant Open Access. Slike tidsskrifter er ikke begrenset av abonnement. Alle som er interessert kan lese dem.

Sherpa/Romeo

Søk opp hvilke regler ulike forlag har for åpen publisering.

Open Access og opphavsrett

Ved tradisjonell publisering overlater forfatter rettighetene til forlaget. Innen Open Access er det et hovedprinsipp at forfatteren selv beholder rettighetene.

Det er ofte mulig å legge ut en artikkel som er publisert i et tradisjonelt tidsskrift i et institusjonelt arkiv, for eksempel UiS Brage. Forlagene har forskjellig praksis når det gjelder muligheten for åpen tilgjengeliggjøring. Hvis man lurer på hvilke regler et forlag har kan databasen Sherpa/Romeo brukes.

Ikke alle forlag og utgivere finnes i denne basen. Dersom du vil vite hvilke regler en utgiver praktiserer kan du kontakte Linda Johnsen på biblioteket.