Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 20 treff
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Nyhet
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Nyhet
Klara Øverland disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland har undersøkt barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd.
Nyhet
Ny kunnskap om sjeldent syndrom stiller krav til skolen, viser ny doktorgrad. Onsdag 16. desember disputerte Heidi Elisabeth Nag for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.
Kan ett -og to -åringer delta i demokratiske prosesser gjennom måltidet i barnehagen? ja, under visse forutsetninger, mener Berit Tofteland som disputerer for ph.d.-graden om dette fredag 2. oktober 2015
Barnehagen er blitt interessant for stadig flere ulike samfunnsinteresser. Anita Berge har sin doktoravhandling forsket på hvordan dette påvirker barnehagen.
Nina Johannesen disputerte for doktorgraden i utdanningsviteskap ved universitet i Stavanger 22. januar 2016. Hun har forsket på barn medvirkning i barnehager.
Korleis møter barn mellom eitt og tre år kvarandre i barnehagen? Det er tema når Yngve Rosell disputerer ved Det humanistiske fakultet 15. november 2016.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Svært få barnehagelærarar kallar det faglege arbeidet sitt undervisning. Per-Einar Sæbbe har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om det likevel dreier seg om undervisning.
Liv Mette Strømme disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 28. juni 2019. Ho har undersøkt korleis ein forstår normalitet i barnehagen og kva utsikter det er for barn i alderen tre til fem år til å vere seg sjølv i lys av forventingar om normalitet.
Samlingsstundene og andre aktiviteter i barnehagen er oftest styrt av de voksne. Det kan gjøre det vanskeligere for barna å delta i fellesskapet. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne Ree.
Disiplinproblem i klasserommet, årsaksmekanismar og løysingsmodellar var temaa når Grete Sørensen Vaaland disputerte ved Det humanistiske fakultet 24. november 2016.
Ksenia Solheim har forsvart si doktorgradsavhandling i utdanningsvitskap. Ho fann ut at lærarar ønskjer å læra meir om interaksjonar i klasserommet, då dei erfarer at det kan ha stor innverknad på elevar si læring.
Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir eit blikk inn i korleis elevane snakkar om og ser på læraren.