Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil vi nok aldri helt bli kvitt mobbing og andre krenkelser. Likevel, det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing for å få ned tallene, sier Dziuginta Baraldsnes.

Publisert Sist oppdatert
Ungdomskolelev sitter alene i en gang og ser på en pc.
Der hvor det finnes mennesker, vil vi alltid ha ulike oppfatninger og meninger. Konflikter – og mobbing – vil forekomme i ulik grad, men det er mye vi kan gjøre for at det ikke skal utvikle seg, mener Dziuginta Baraldsnes og Marianne Torve Martinsen, prosjektledere i Læringsmiljøprosjektet.

Tall fra Elevundersøkelsen viser at antall elever som opplever mobbing i grunnskolen øker for andre år på rad. Dziuginta Baraldsnes og Marianne Torve Martinsen, prosjektledere i Læringsmiljøprosjektet, forteller hva som kan gjøres for å arbeide med trygt og godt læringsmiljø, og samtidig forebygge, håndtere og stoppe mobbing og andre krenkelser:

For arbeidet med et trygt og godt leke- og læringsmiljø er systematisk arbeid over tid, helt avgjørende

Sett av nok tid i personalet til at det kan være høyt på agendaen gjennom hele året

Grip inn når du ser at det skjer noe

Jobb med relasjoner blant barna, og mellom barna og de ansatte

Et godt samarbeid med foresatte kan utgjøre hele forskjellen

Se barnehage og skole i sammenheng, og sørg for en god overgang

Antall elever som opplever mobbing i grunnskolen øker for andre år på rad. Det viser tall fra Elevundersøkelsen, som ble lagt frem tidligere denne uken. Om lag 13 prosent av elevene på 7. trinn og 11 prosent av elevene på 10. trinn forteller at de har opplevd mobbing. Det er en økning på rundt tre prosent for begge trinn. Utdanningsdirektoratet skriver at «vi har aldri hatt en så stor økning i andelen elever som opplever mobbing fra et år til et annet».

Dziunginta Baraldsnes. Fotograf: Jeanette Larsen
Det store søkelyset medier og samfunnet for øvrig har på problematikken bidrar til åpenhet og at flere tør å si ifra. Det må vi ta på alvor, sier førsteamanuensis Dziuginta Baraldsnes.

– Tallene vi ser i Elevundersøkelsen er urovekkende, sier Dziuginta Baraldsnes.

Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, og sier at det er nok flere grunner til at andelen som forteller om mobbing og andre krenkelser øker. Hun forteller at det trengs grundigere forskning på hva som ligger bak tallene.

– Per i dag har vi ikke forskning som viser hva som ligger bak tallene, og dermed er det vanskelig å si hva som faktisk, eller objektivt, kan forklare økningen.

Likevel gjør hun seg noen refleksjoner basert på tidligere forskning og hva hun ser og opplever i samarbeid med skoler og kommuner.

– Noe kan ha sin bakgrunn i koronapandemien, da elevene fikk hjemmeskole fra den ene dagen til den andre, og dermed begrenset kontakt med venner og medelever over lang tid.

Hun forklarer at det å utvikle sosial kompetanse skjer i samspill med andre, og da landet stengte ned under koronapandemien ble flere arenaer for å være med venner og medelever tatt bort over natten. Da er det også vanskeligere å både holde på sosiale relasjoner og utvikle sin sosiale kompetanse.

– Og så ble lærerne også satt i en umulig situasjon, hvor det å arbeide for å fremme et trygt og godt læringsmiljø, og samtidig forebygge krenkelser som mobbing, vold og trakassering, måtte gjøres på en måte som vi aldri før har prøvd som samfunn, sier hun.

Større åpenhet om mobbing og krenkelser

En annen faktor som kan ha bidratt til tallene, forteller Baraldsnes, er det store søkelyset medier og samfunnet for øvrig har på problematikken.

– Det bidrar til åpenhet og at flere tør å si ifra. Det må vi ta på alvor, sier hun.

Sammen med førsteamanuensis Dziuginta Baraldsnes, er førstelektor Marianne Torve Martinsen ved Læringsmiljøsenteret prosjektledere i Læringsmiljøprosjektets pulje 7, som drives på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

God kunnskap om hvordan vi arbeider med forebygging, håndtering og stopping av erting og krenkelser som mobbing, trakassering og diskriminering, er helt nødvendig

Dziuginta Baraldsnes
Læringsmiljøprosjektet

Hovedmålet er å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø uten mistrivsel og krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Prosjektet gjennomføres i barnehager og skoler.

I prosjektet arbeider deltakerne med fagstoff og praktisk trening, og får ekstern veiledning underveis.

Utdanningsdirektoratet er eier av prosjektet. Læringsmiljøsenteret er tildelt oppdraget for gjennomføring av pulje 6 og 7.

De to forteller at der hvor det finnes mennesker, vil vi alltid ha ulike oppfatninger og meninger. Konflikter – og mobbing – vil forekomme i ulik grad, men det er mye vi kan gjøre for at det ikke skal utvikle seg.

– Konflikter er en naturlig del av livet vårt. De kan oppstå både i barnehage, skole, hjemme og på arbeidsplassen, sier Baraldsnes.

Dersom konflikten blir løst på en god måte, utvikler vi den sosiale kompetansen vår, og blir mer robuste når vi havner i en ny konflikt.

– Mobbing er ikke det samme som en konflikt, og må bli forebygget eller avdekket, stoppet og håndtert på en profesjonell måte, sier Baraldsnes.

Hun forteller at god kunnskap om hvordan vi arbeider med forebygging, håndtering og stopping av krenkelser som mobbing, trakassering og diskriminering, er helt nødvendig for utvikling av tilstrekkelig handlingskompetanse hos ansatte i barnehage og skole.

– Dette snakker vi mye om på fagdager i møte med ansatte i barnehager og skoler: verdier, normer og holdninger. Dette er viktig fordi det legger grunnlaget for hvordan vi som ansatte handler i møte med vanskelige situasjoner.

– Arbeid med læringsmiljø er ferskvare

Førsteamanuensisen er ikke i tvil om hva som i størst grad forebygger mobbing og samtidig er mest effektivt dersom en situasjon med mobbing og utrygt læringsmiljø oppstår.

– Systematisk og kontinuerlig arbeid i et profesjonelt fellesskap over tid. Det er så enkelt og så vanskelig på samme tid, sier hun.

De to prosjektlederne sier at arbeidet for å skape et trygt og godt læringsmiljø for alle barn er krevende, men ikke umulig.

– Arbeid med læringsmiljø er ferskvare. Det er ikke noe man som ansatt i skolen eller barnehagen kan krysse av på en liste og si seg ferdig med. Det må følges opp hele tiden og ligge på agendaen gjennom hele året, forteller Baraldsnes.

Sett av nok tid i personalet

For eksempel kan et årshjul eller en plan for utvikling av trygt og godt læringsmiljø hjelpe til med å holde temaet på prioriteringslisten. Her kan barnehagene og skolene legge inn observasjon, kartlegginger eller evalueringer som faste poster.

– Det sørger for at tema tas opp med jevne mellomrom, og at arbeidet med læringsmiljøet ikke blir nedprioritert, sier Baraldsnes.

Marianne Torve Martinsen
Det er viktig at ansatte griper inn når de ser at det skjer noe som er ugreit.
– Uønskede hendelser vil oppstå, og da er det viktig å stoppe dem med en gang, sier førstelektor Marianne Torve Martinsen.

– Dette handler også om å gi ansatte i barnehage og skole anledning til å jobbe med holdnings- og handlingskompetanse, til å bruke tid på å lære mer om hva som virker og ikke virker i ulike situasjoner, legger Torve Martinsen til.

Hun forteller at mange barnehager og skoler ikke får anledning til å drive systematisk organisasjonsutvikling fordi de blir pålagt for mange og sprikende mål i løpet av året.

– Det er særdeles viktig at det settes av nok tid i personalet til å jobbe med trygt og godt barnehage- og skolemiljø og forebygging av uønskede krenkelser.

Viktig å gripe inn

Torve Martinsen forteller videre at det i neste ledd er viktig at ansatte griper inn når de ser at det skjer noe som er ugreit.

– Vær nysgjerrig, observer, og grip inn dersom det viser seg at mistanken stemmer. Uønskede hendelser vil oppstå, og da er det viktig å stoppe dem med en gang, sier hun.

– Men det kan også avdekke når barnehagen eller skolen har med vanlige konflikter å gjøre. Da kan de ansatte støtte barna i å løse konflikten.

Her, forteller hun, kan de de ansatte også tørre å berøre dette med «robusthet». I større og mindre grad vil alle oppleve å ikke bli invitert til å være med. Det kan være i lek, i en gruppeoppgave eller til fotballen.

– Her kan ansatte i barnehagen og skolen ha helt avgjørende rolle. De kan være støttende i hvordan barnet reagerer, og de kan undersøke hva som foregår i miljøet rundt. Skjedde dette en gang eller var det en del av noe større? Ansatte i barnehagene og skolene kan utfordre både gruppen, læringsmiljøet og barna i hva som skjer, og hvordan det håndteres.

Gode relasjoner er avgjørende

Det leder førsteamanuensisen og førstelektoren over på neste nøkkelfaktor: relasjoner.

– Gode relasjoner er viktig gjennom hele livet. Det gjelder både til andre barn, og til personalet i barnehagen og skolen. Barn som har flere gode relasjoner til andre barn og ansatte er mer robuste i møte med motgang, sier Baraldsnes.

Hun legger til at gode relasjoner bidrar positivt i hele læringsmiljøet fordi både barn og de ansatte er tryggere på hverandre.

– Da er det lettere å stå opp mot urettferdighet, og det er også lettere å si ifra til de ansatte om det skjer noe som ikke er greit. Som ansatt er du også tettere på barna og elevene når ulike situasjoner utspiller seg.

Det som skjer i barnehagen, påvirker skolehverdagen

De to prosjektlederne er heller ikke i tvil om at vi må begynne å ha enda mer samarbeid mellom barnehage og skole.

– Barnehagen legger grunnlaget, og skolene må følge opp. Ved å se de to i sammenheng kan vi forebygge mobbing og samtidig jobbe kontinuerlig, og på tvers, for trygge og gode leke- og læringsmiljø, sier Torve Martinsen.

Hun forteller at det innebærer å sikre en god overgang og sammenheng fra barnehage til skole, og også å samarbeide rundt barnets beste.

– Det kan for eksempel være å samarbeide om rutiner, temaer eller hvordan barna møtes blant de ansatte. Da kan overgangen mellom de to arenaene oppleves mindre og mer sømløs.

Et godt samarbeid på tvers av barnehage, skole og hjemmet

Baraldsnes forteller at også samarbeid med foresatte er viktig og helt nødvendig.

– Det som skjer i barnehagen og på skolen påvirker det som skjer hjemme, og motsatt. Her er vi helt avhengige av støtte begge veier, slik at både ansatte og foreldre drar i samme retning, sier hun.

Et godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem bidrar til å skape sammenheng og helhet i barnets og elevenes liv. Forskning viser at en god relasjon, tydelig kommunikasjon og hensyn til kontekst er de tre viktige forutsetningene i dette samarbeidet.

– Hvis vi bygger tillit i fredstid er det lettere å forstå og hjelpe hverandre når det oppstår vanskelige situasjoner, avslutter Baraldsnes.

De to prosjektlederne oppsummerer med disse punktene:

  • For arbeidet med et trygt og godt leke- og læringsmiljø er systematisk arbeid over tid, helt avgjørende
  • Sett av nok tid i personalet til at det kan være høyt på agendaen gjennom hele året
  • Grip inn når du ser at det skjer noe
  • Jobb med relasjoner blant barna, og mellom barna og de ansatte
  • Et godt samarbeid med foresatte kan utgjøre hele forskjellen
  • Se barnehage og skole i sammenheng, og sørg for en god overgang

Tekst: Ina Midttveit/Læringsmiljøsenteret

Ansatte omtalt i artikkelen

førsteamanuensis i pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi
51831848
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førstelektor i pedagogikk
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn