Læringsmiljøprosjektet

Mål for Læringsmiljøprosjektet

For å kunne realisere hovedmålet, er følgende delmål satt for prosjektet:

Delmål

1. Myndighet og eier ser barnehager og skoler i en helhetlig sammenheng i sitt arbeid for et trygt og godt læringsmiljø og prioriterer tidlig innsats.
2. Eier videreutvikler sin kompetanse innen barnehage­- og skolemiljø, samt sørger for at prosjektet blir godt kjent, sprer innhold, erfaringer og kompetanse innad i kommunen/ fylkeskommunen og sørger for sammenheng med andre tiltak.
3. Styrer og rektor tar ansvar for å skape trygge og gode miljøer gjennom varig endring av holdninger, kultur og pedagogisk praksis i sin organisasjon.
4. Ledere og ansatte skal videreutvikle kompetanse i å opprettholde og fremme et trygt og godt miljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mistrivsel, mobbing og andre krenkelser.
5. Barn, unge og foreldre skal involveres og være aktive deltakere i prosjektet.
6. PPT og andre aktører bør involveres i arbeidet med å utvikle trygge og gode læringsmiljø.

Hva skal til for å lykkes med Læringsmiljøprosjektet?

Kriteriene for å lykkes er blant annet:

Sammenheng med annet utviklingsarbeid

Både ledelse og personalet for øvrig bør sikres nok tid og ressurser til å prioritere prosjektet. Eiere, ledere og veiledere bør sørge for god helhet og sammenheng mellom Læringsmiljøprosjektet og annet pågående utviklingsarbeid lokalt.

Forankring

Barnehagene og skolene som deltar må sikre en bred oppslutning i personalet og en felles forståelse av behovet for å være med. Å avdekke barnehagens og skolens behov for å delta, handler også om å få en oversikt over utfordringer med læringsmiljøet på egen enhet, for eksempel via resultatene fra Elevundersøkelsen, barnesamtaler, tilsyn, klagesaker og andre risikoanalyser.

Arbeidet med å motivere og forberede barnehagen/skolen for det endrings-­ og utviklingsarbeidet som Læringsmiljøprosjektet innebærer, er en svært viktig forutsetning for å lykkes godt med implementeringen.

Implementering

Implementering er barnehagens og skolens praktiske arbeid med å konkretisere og omsette teori, forskning, ideer eller visjoner til praksis (Roland & Westergård, 2015:21).

Implementeringsprosessen allerede på våren, og etter første fagdag på høsten må de ansatte arbeide aktivt med å omsette fagstoff til praktisk handling på den enkelte barnehage/skole. For å lykkes med dette må det settes av nødvendig tid og ressurser. Alle må forplikte seg til å ta i bruk ny kunnskap, og å utvikle og endre egen praksis under arbeid med de ulike kjernekomponentene og fasene i prosjektet.

Tidsbruk, faser og kjernekomponenter i Læringsmiljøprosjektet

Hver fase går over ca. ett semester, og har følgende innhold:

• fagsamling for hele personalet på barnehagen/skolen med forelesninger om aktuell teori og forskning
• 2-dagers nasjonal fagsamling for barnehagens/skolens arbeidsgruppe. Denne foregår på Gardermoen i regi av Utdanningsdirektoratet
• 2 veiledningsøkter med arbeidsgruppa på den enkelte barnehage/skole
• 2-3 digitale veiledningsøkter med styrer/rektor eller arbeidsgruppa
• Minimum 2 timer annenhver uke til mellomarbeid for barnehagen/skolen. Arbeidet skjer i form av praktisk arbeid og trening på ny og forbedret praksis.

Fase 1: Et trygt og godt læringsmiljø. Avdekking og stopping av krenkelser

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med hvordan etablere gode barnehage- og skolemiljø, hvordan skape og fremme trivsel, konsekvenser, psykologiske mekanismer og drivere i mobbing, og hvordan avdekke og stoppe mobbing. Kunnskap om fagstoffet utvikles gjennom forelesninger i regi av Læringsmiljøsenteret, egen lesing og refleksjon. Aktørene skal aktivt trene på å avdekke mistrivsel og krenkelser, blant annet gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy og trene på samtaler med elever og foreldre. Dersom helt konkrete barnehage- og skolemiljøsaker avdekkes, vil aktørene få hjelp til å løse disse. I barnehagen skal personalet spesielt trene på observasjon av barns trivsel og samspill i lek.

Fase 2: Fremme gode barnehage- og skolemiljø og forebygge krenkelser og utenforskap

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om gruppe­/klasseledelse, basert på støttende og autoritative voksne, og hvordan etablere gode relasjoner til barn og mellom barn. Både i barnehage og skole vil det forebyggende arbeidet også gjelde fagstoff om vennskap og lek, samt etablering av gode fysiske lekemiljø.

Aktørene får bistand til å utvikle hensiktsmessige strukturer, normer og regler som skal gjelde for hele barnehagen/skolen. Det legges en plan for hvordan barn og foreldre skal involveres i barnehagens/skolens arbeid med å forebygge mistrivsel og krenkelser og å skape inkluderende læringsmiljø. I denne fasen vektlegges betydningen av god start, og aktørene planlegger oppstart av nytt barnehage-/skoleår.

Fase 3: Inkludering

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om forståelse av begrepet inkludering og oppfølging og inkludering i etterkant av barnehage- og skolemiljøsaker. Oppfølging av enkeltpersoner og grupper som har vært involvert i mobbing og andre krenkelser tas opp spesifikt. Aktørene skal få bistand i å utvikle inkluderende læringsmiljø i den enkelte gruppe/klasse og i barnehagen/ skolen som helhet. Begrepet inkludering aktualiseres. Hva fremmer og hemmer inkludering i barnehagen/skolen? Barn og foreldre involveres i arbeidet.

Fase 4: Videreføring og utvikling av et profesjonsfellesskap

I den siste fasen av Læringsmiljøprosjektet er hovedmålet å sikre at ny kunnskap og ny praksis bevares og videreutvikles i barnehagene/ skolene og kommunene. Videre er det et mål å legge strategier for hvordan nyansatte og vikarer, samt ikke-deltakende barnehager og skoler i kommunen blir tilført kompetanse. Stikkord her er sikring av rutiner for fortsatt kartlegging og overvåking av læringsmiljøet, videreutvikling av autoritativ gruppe/klasseledelse gjennom kollegaobservasjon og veiledning.

Læringsmiljøprosjektet avsluttes med at det legges en plan for videre kompetanseheving i personalet for kommende barnehage-/skoleår, blant annet ved å etablere lærende møter basert på arbeid med et utvalg av relevante fagartikler.

Aktører i prosjektet

Barnehage- og skoleeier 

er eier og driver av prosjektet i kommunen. Det er eieres ansvar å motivere utvalgte barnehager og skoler til å delta, og sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å delta i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Eier er også ansvarlig for at kompetansen spres til øvrige barne­hager og skoler i kommunen, og skal involvere PPT og eventuelle andre ressurspersoner i arbeidet. Eier skal selv være pådriver for at kompetansen blir værende og videreutvikles i de aktuelle barnehagene/ skolene og kommunen i framtida. Eier må prioritere å delta på nasjonale fagdager i regi av Utdanningsdirektoratet, lokale fagdager og i styringsgruppa lokalt.

Styrer/rektor 

er ansvarlig for å drive prosjektet på egen barnehage/skole. Det er styrers/rektors ansvar å motivere eget personale til å delta, og å sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å delta i prosjektet gjennom hele prosjektperioden og i videreføring av arbeidet. Styrer/rektor må sikre at nyansatte og vikarer får nødvendig opplæring, og for øvrig må de sikre at kompetansen blir værende og videreutvikles i egen
organisasjon i framtida. Styrer/rektor må delta i alt arbeid gjennom hele prosjektet. Styrer/rektor skal styrke ledelsen av prosjektet ved å nedsette en egen arbeidsgruppe for arbeidet. Styrer/ rektor leder arbeidet i arbeidsgruppa. Med støtte fra barnehage-­ og skoleeier har ledelsen avgjørende betydning for en vellykket implementeringsprosess.

Ledelsens primære oppgaver i prosjektet er å sørge for at aktørene har tilstrekkelig med ressurser og tid, gi støtte og føre tilsyn med framdriften og legge til rette for å skape systemer og kulturer som fremmer aktørenes læring og utvikling.

Arbeidsgruppa

skal ledes av styrer/rektor og bestå av personer med høy grad av motivasjon for å delta, som samtidig har tillit blant øvrige kollegaer. Det er en fordel om gruppa i skolen består av personer med ulik kompetanse og ansvarsområde, som for eksempel sosial­- eller miljølærere, mellomledere og SFO-leder. I barnehagen bør gruppa bestå av en representant for de pedagogiske lederne og en representant for assistentgruppa. Det er ønskelig at PPT deltar med en rådgiver.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gjerne være med. Dette forutsetter vanlige regler for gjensidig taushetsplikt i barnehage og skole, og at arbeid med barns psykososiale miljø er innenfor helsetjenestens ansvarsområde på den enkelte barnehage og skole. Arbeidsgruppas ansvar er å bistå styrer/rektor i forankring og motivasjon for deltakelse i prosjektet, samt planlegging og gjennomføring av det konkrete implementeringsarbeidet på egen barnehage/skole. Arbeidsgruppa skal legge til rette for at mellomarbeid blir gjennomført etter intensjonen og til enhver tid ha oversikt over tiltak som er iverksatt i de ulike barnegruppene/klassene. Læringsmiljøprosjektet må settes på agendaen med jevne mellomrom for å sikre at alle ansatte holdes orientert om framdriften i prosjektet. Dette kan for eksempel være på personalmøter.

PP-tjenesten

er en viktig samarbeidspartner for kommunene i Læringsmiljøprosjektet, og det  er ønskelig at de stiller med en ressursperson i hver arbeidsgruppe. PPT inviteres til alle nasjonale og lokale fagdager, samt veiledninger på den aktuelle barnehage/skole. PPT sitt hovedansvar er å støtte og hjelpe barnehagene, skolene og kommunen i arbeid  med læringsmiljøet.

PPT kan bistå barnehagen/skolen i videre bearbeiding av fagstoff i etterkant av fagsamlinger. Det kan være gjennom arbeidsmetodikk som fremmer personalets refleksjon over egen praksis i lys av teori og forskning, og påfølgende utprøving og utvikling av ny praksis. Mer konkret dreier dette seg blant annet om å hjelpe styrer/rektor og ansatte med gjennomføring, analyse og oppfølging av ulike kartleggingsverktøy og i konkrete saker som handler om å stoppe krenkelser. PPT kan videre bistå styrere/rektorer og lærere i arbeidet med å utvikle gode strukturer og felles rutiner for autoritativ gruppe-/klasseledelse, barn- og foreldreinvolvering og god oppstart av nytt barnehage-/skoleår.

Idet prosjektperioden går mot slutten er det avgjørende for varig endring i barnehagene/skolene at det personalet har lært og utviklet av ny praksis, både blir værende og blir videreutviklet i organisasjonen. PPT kan, i samarbeid med eier, være en varig støtte for barnehagen/skolen i dette arbeidet. Overfor nye ansatte og andre barnehager/skoler i kommunen, kan PPT være medansvarlige for å spre den faglige kompetansen som er formidlet og utviklet gjennom prosjektperioden.

Pedagogisk personale

er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet. Alle skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse, gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis og bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida.

Øvrig personale

er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet. Alle skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis, samt bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida.

Barn og elever

involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet. Involvering skjer både gjennom informasjon, kunnskapstilegnelse og aktiv deltakelse, både i elevråd og ute i de enkelte klassene. I barnehagen involveres barna i varierende grad etter alder. I skolen kan involvering skje både i elevråd og ute i de enkelte klassene.

Foreldre

involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet. Involvering skjer både gjennom informasjon, kunnskapstilegnelse og aktiv deltakelse, både i SU/FAU og som foreldre til barn i de enkelte avdelingene eller klassene.

Veiledning i Læringsmiljøprosjektet

Tema for veiledningene er knyttet til temaene i de ulike fasene. Barnehagene og skolene har også anledning til å få veiledning i saker der barn ikke har det trygt og godt på et generelt grunnlag. Veilederne fra prosjektet kan ikke gå inn som part i saken overfor foresatte eller barn.

I kommuner hvor flere barnehager eller skoler deltar vil noen av veiledningene kunne foregå felles. I de fylkene hvor flere kommuner har deltatt i prosjektet vil det være ønskelig, dersom det er geografisk mulig, å danne nettverk med de aktuelle arbeidsgruppene. Dette kan sikre en god videreføring av arbeidet og gi de involverte et forum for å diskutere utfordringer og suksesser og hente ny kunnskap og inspirasjon.

Veilederne i Læringsmiljøprosjektet jobber sammen to og to, og de følger barnehagen eller skolen gjennom hele prosjektperioden. De samarbeider tett med andre veiledere innenfor samme geografiske region. De regionale gruppene består både av forskere og veiledere som er ansatt ved Læringsmiljøsenteret, og erfarne barnehagestyrere, skoleledere, barnehage- og skoleeiere og PP-tjenere m.m. som er valgt ut med omhu fordi de har kunnskap og erfaring innenfor de feltene der barnehagene og skolene trenger hjelp.

Velkommen som ny deltaker i Læringsmiljøprosjektet

Hvem er med?

Læringsmiljøprosjektet retter seg mot barnehager og skoler i kommuner der skolene har hatt:

• høye mobbetall over tid målt på Elevundersøkelsen
• flere kompliserte mobbesaker
• skoler der Statsforvalteren har mottatt klager på læringsmiljøet

Dette kan være indikasjoner på at barnehagen og skolen trenger å bygge opp sin kompetanse med tanke på å håndtere mobbesaker. 

I perioden 2016-2017 deltok 38 skoler fordelt på 18 kommuner. Det er tidligere gjennomført et pilotprosjekt med 23 skoler i 2013-2014. Første ordinære prosjekt begynte høsten 2015 og holder på til nyttår 2016. Der deltok 40 skoler.

Læringsmiljøprosjektet i barnehage startet opp som et pilotprosjekt i 9 barnehager i 2016-2018. Høsten 2018 startet første ordinære prosjektperiode med både barnehager og skoler.

Organisering i barnehage/skole

Barnehagen/skolen oppretter en arbeidsgruppen som skal bestå av:

• styrer/rektor
• barnehagelærere/lærerrepresentanter (f.eks. teamledere, tillitsvalgte)
• en representant fra PPT
• en representant fra barnehage-skoleeier

Hva tilbyr vi?

Barnehager og skoler som deltar i prosjektet får tilbud om kompetanseheving i form av fagdager med ulike temaer. To ganger pr semester får arbeidsgruppen ved barnehagen/skolen veiledning av eksterne veiledere fra Læringsmiljøprosjektet. Arbeidsgruppen deltar på felles samlinger i løpet av prosjektperioden. Samlingene arrangeres av Utdanningsdirektoratet. De inneholder faglig påfyll og det er satt av tid til gruppediskusjoner.

Læringsmiljøprosjektet gir markant nedgang i mobbing

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Læringsmiljøsenteret siden 2013 gitt faglig veiledning til 103 skoler i 43 kommuner for å bekjempe mobbing. En sluttrapport i evalueringen av Læringsmiljøprosjektet skrevet av NTNU viser følgende resultater fra skolene:

• Andelen elever som opplever mobbing har gått kraftig ned ved samtlige skoler
   
• Skolene er blitt bedre til å avdekke og løse mobbesaker.
   
• Kommunen og skoleeierne opplever at de er blitt bedre til å følge opp skolenes arbeid med mobbing.
   
• Foreldre og elever har blitt mer bevisste på betydningen av læringsmiljø.

– Dette viser at Læringsmiljøprosjektet virker, sier Janne Støen som er prosjektleder i Læringsmiljøprosjektet.

– Skolene har gjennom prosjektet fått veiledning i hvordan avdekke og stoppe mobbing. Sammen med PPT-tjenesten har skoleeiere og lærere jobbet godt og systematisk med forskningsbasert kunnskap om hva som virker i arbeidet med mobbing og utvikling av et godt læringsmiljø. 

– Skolene har gjort jobben
På spørsmål om hva som er årsaken til de gode resultatene er prosjektlederen tydelig.

– Det er først og fremst skolenes innsats gjennom å ta tak i mobbing som gjør at vi ser gode resultater, sier Støen. – De ansatte i skolene har analysert og utviklet egen praksis og gjort en ekstra innsats for å avdekke og stoppe mobbing. Ledelsen på skole- og kommunenivå er viktige støttespillere og pådrivere i arbeidet.

God langtidseffekt
I tillegg til at rapporten viser stor nedgang i mobbetilfeller hos samtlige skoler, er det også god langtidseffekt å vise til.

- Tre år etter at den første puljen med skoler var ferdig med prosjektet er det fortsatt reduksjon i antall mobbetilfeller, opplyser Støen. – Dette viser at skoleeiere, PPT og alle involverte også jobber godt for å forebygge mobbing.

Tekst: Kjetil Helland

Bakgrunnen for Læringsmiljøprosjektet

Rapportert forekomst av mobbing har vært relativt stabil i flere år. Til tross for lang tids søkelys på antimobbearbeid, nasjonalt og lokalt, forekommer det fortsatt mobbing og andre typer krenkelser av barn og ungdom i norske skoler. Dersom vi regner med at tallene fra Elevundersøkelsen er representative for alle trinn i grunnskolen, blir om lag 40 000-50 000 elever utsatt for mobbing flere ganger i måneden. Det eksisterer mye forskningsbasert kunnskap som dokumenterer store og langvarige vansker som følge av mobbing, både for de som utsettes for det og for de som utfører de negative handlingene. Vi vet også at det å være barn i en gruppe hvor krenkelser og mobbing foregår kan være utrygt for alle, ikke bare for de som er direkte involvert. Det er derfor viktig av hensyn til alle barns helse, trivsel og læring å jobbe aktivt og kontinuerlig med å etablere trygge og gode barnehage- og skolemiljø. 

Mobbing eller andre former for krenkelser er dessuten et klart brudd på opplæringsloven. Det er derfor liten grunn til å lure på om skolenes innsats mot mobbing fortsatt er nødvendig. Et strengt og tydelig regelverk er ikke nok i seg selv. Veien fra Stortinget til det enkelte klasserom og den enkelte skolegård er lang. En viktig forutsetning for å etterleve regelverket og lykkes bedre i arbeidet mot mobbing er at alle som jobber ute i skolene må ha spesifikk kunnskap om hvordan man forebygger, avdekker og stopper mobbing. De må også vite hvordan de skal følge opp enkelt elever og hele klassemiljøet etter at en eventuell mobbesak er avdekket og løst (Roland 2014).

Barnehagebarn har ikke rettigheter i barnehageloven som tilsvarer opplærings lovens kapittel 9A, men barnehagelovens § 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser. Å ta i bruk mobbebegrepet i barnehagen har lenge vært omd iskutert. En nyere forståelse av hvordan mobbing i barnehagen kan arte seg viser likevel at barnehagebarn utsettes for mobbing og andre krenkelser, først og fremst gjennom utestengelse fra lek og manglende inkludering i fellesskapet (Idsøe & Roland, 2017; Lund et al., 2015). Mye av mobbingen som foregår i barnehagen handler om eksperimentering med en begynnende mobbeatferd, hvor barn som utsettes for mobbing, eller som utsetter andre for mobbing, må ses i sammenheng med de relasjonene og den konteksten de befinner seg i. Barnehagens kultur, relasjoner og personalets holdninger er sammen med forventninger til barn fra foreldre og personalet sentrale faktorer som påvirker barnehagens læringsmiljø.

Mye av den mobbingen som foregår i norske skoler er til dels skjult for de voksne, både for skoleansatte og for foreldre. Nesten halvparten av de som sier at de utsettes for mobbing fra medelever, sier samtidig at de voksne ikke har visst om det. I noen tilfeller sier elevene at de voksne visste, men unnlot å gjøre noe med det. Mange unnlater å melde fra om mobbing fordi de tenker at de ikke vil få den hjelpen de trenger, at mobbingen skyldes feil ved dem selv og at det er knyttet skamfølelse til det å være utsatt for mobbing. Dette understreker betydningen av at skolene må ha rutiner for å avdekke mobbing som faktisk forekommer, men som ikke blir fanget opp av voksne eller meldt fra om fra dem som opplever det eller fra dem som vet at det skjer. Foreldreutvalget for grunnskolen mottar mange henvendelser fra foreldre som opplever at når de kontakter skolen om psykososialt miljø blir de ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Barn og foreldre sier blant annet at de blir møtt med skepsis, mistro, bagatellisering og at skoler ikke setter i gang tiltak for å få slutt på krenkelser og mobbing (Støen & Fandrem, 2018).

De fleste skoler i Norge har sannsynligvis satt søkelys på elevenes læringsmiljø og har en klar ambisjon om å praktisere nulltoleranse for mobbing. Det finnes mye god vilje og innsats for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Likevel synliggjør de vedvarende og stabile tallene fra Elevundersøkelsen at innsatsen ikke er treffsikker nok, og at skolene må jobbe mer helhetlig, systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.

Utgangspunktet for Læringsmiljøprosjektet var statens bekymring over de vedvarende høye mobbetallene ved mange norske skoler, slik det blant annet framkommer gjennom den årlige Elevundersøkelsen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Utdanningsdirektoratet Læringsmiljøprosjektet. Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og har, i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret, det faglige ansvaret for prosjektet. Læringsmiljøprosjektet inngår nå som ett av tre tilbud i satsingen Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Det er Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) som sammen er ansvarlige for å velge ut aktuelle deltakere til Læringsmiljøprosjektet. Slik sett vil det bidra til at utvalgte barnehager, skoler og kommuner får tilført kompetanse knyttet til forebygging, avdekking og stopping av mobbing. Prosjektet organiseres ved at Læringsmiljøsenteret setter sammen flere veiledningsteam, som bistår med faglig utvikling og veiledning til kommuner og skoler som er med i prosjektet. Veiledningsteamene består av forskere og pedagoger fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, rådgivere og erfarne eiere og ledere i barnehage- og skole.

Første pulje ble igangsatt skoleåret 2013-­14, som et pilotprosjekt der 23 skoler deltok. Første ordinære prosjekt begynte høsten 2015 og varte ut 2016. Da deltok 40 skoler. Andre ordinære pulje (pulje 3) startet høsten 2016, og omfatter skoler i 18 kommuner i 16 fylker. Parallelt med denne puljen ble det gjennomført et pilotprosjekt med barnehager hvor 4 kommuner med til sammen 9 barnehager tilpasset læringsmiljøprosjektet til barnehager. Barnehagene er med som et forebyggende tiltak (Meld.St. 21 – Lærelyst). Pulje 4, 5 og 6 har omtrent samme omfang som pulje 2 og 3, og denne puljen er også barnehagene inkludert. Det er ønskelig å se barnehage og skole i sammenheng da det gir mulighet for et mer helthetlig og systematisk arbeid. Barns erfaringer i barnehagen er viktig i et her og nåperspektiv, samtidig er erfaringene fra barnehagen viktig for barns videre liv og kan være avgjørende for fullføring av skolegang. Forskning påpeker at det kan være en sammenheng mellom mobbing i barnehagen og frafall i videregående skole (Lund, 2013).

Høsten 2023 skal også pulje 7 starte opp.

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen: barn, foreldre og ansattes perspektiver.  Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter.

Idsøe, E. C., & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen: temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lund, I. (2013). Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties. I: Journal of Research in Special Educational Needs, 14(2).

Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D. Ø., Kovac, B. V. & Cameron, D. L. (2015). Hele barnet, hele løpet: mobbing i barnehagen. [Forskningsrapport]. Kristiansand: Universitetet i Agder, FUB, FUG.

NOU (2015:2). Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars 2015. Oslo, Kunnskapsdepartementet.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo, Universitetsforlaget.

Roland, P. & Westergård, E. (2015): Implementering: å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Støen, J. & Fandrem, H. (2018): Vi ble ikke trodd,  vi ble noen masekopper: foreldres rolle i mobbesaker. I: Støen, J., Fandrem, H. & Roland, E. red: Stemmer i mobbesaker. Bergen: Fagbokforlaget.

Wendelborg, C. (2018): Mobbing og arbeidsro i skolen: analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18.