Tatt opp i Akademiet for yngre forskere

Professor Alexander Rothkopf og førsteamanuensis Dian Liu ble nylig del av et eksklusivt selskap. Som to av 11, er de nye medlemmer av Akademiet for yngre forskere.

Published Sist oppdatert
En kvinne og en mann står ved et tre i høstfarger.
Dian Liu og Alexander Rothkopf.

Akademiet for yngre forskere har tatt opp elleve nye medlemmer. Over 50 søkere fra utdanningsinstitusjoner over hele landet deltok i opptaket. De nye medlemmene er tatt opp for perioden 2022-2026. Det er flere krav for medlemskap. Forskeren må være yngre enn 40 år, og ha betydelig vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid å vise til. Man må også ha markert seg aktivt innenfor eget fagfelt.

To forskere fra Universitetet i Stavanger er ferske medlemmer av akademiet, førsteamanuensis Dian Liu og professor Alexander Rothkopf.

Les mer om de nye medlemmene på Akademiet for yngre forskeres hjemmeside.

Kjerne- og partikkelfysikk

Alexander Rothkopf er tilknyttet Institutt for matematikk og fysikk ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, hvor han leder et Unge forskertalenter-prosjekt støttet av Norges forskningsråd. Han ble tildelt Lyses forskningspris for 2019, og i fjor ble han kåret til Årets Stavanger-ambassadør for å ha brakt Stavanger ut til verden ved å arrangere fysikkonferansen Quark confinement and the Hadron spectrum conference. Han er også aktiv i JSPS alumninettverk, et akademisk nettverk som fremmer samarbeid mellom Norge og Japan i akademia og industri. Rothkopf er én av få i Akademiet for yngre forskere som jobber med matematikk, naturvitenskap og teknologi.

– Jeg forsker på elementærpartikler, primært partiklene som kalles kvarker. Kvarkene er lukket inne i protonene og nøytronene som utgjør atomkjernene, men kort tid etter Big Bang var temperaturene så høye at protoner og nøytroner smeltet og kvarkpartikler ble frigjort. I forskningen min ser jeg nærmere på hvordan kvarker oppfører seg under slike ekstreme temperaturer, forklarer Rothkopf.

CERN-laboratoriet i Sveits gjenskaper de ekstreme forholdene nær Big Bang i en partikkelakselerator (Large Hadron Collider). Dette er en sirkulær akselerator som brukes til å akselerere protoner og tunge ioner. Den er designet for protonkollisjoner, hvor atomkjerner kolliderer med hverandre i en fart tett oppunder lysets hastighet. Når to kjerner krasjer inn i hverandre, dannes det for en brøkdel av et sekund en liten, men ekstremt varm suppe av kvarker. Rothkopfs forskning går ut på å lage et termometer for disse eksperimentene.

Sosiologi og høyere utdanning

Førsteamanuensis Dian Liu jobber ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS. Fagfeltet hennes er sosiologi og høyere utdanning, og hun er opptatt av å formidle forskningsresultatene sine til studentorganisasjoner, lærere og foreldregrupper, både i Norge og i hjemlandet Kina. Hun ønsker å bidra til akademisk og kulturell utveksling mellom Norden og Øst-Asia, gjennom å arrangere workshops, konferanser og seminarer, blant annet konferansen Stavanger-Lingnan Research Symposium.

Dian Liu er også involvert i flere MoU- og studentutvekslingsavtaler mellom UiS og kinesiske universiteter, og bidrar på den måten sterkt til internasjonalisering. Liu leder forskergruppen Education, Work and Social Cohesion (EduWorkSoCo) ved UiS, hvor hun tilfører et øst-asiatisk perspektiv på forskningsfeltet.

– Fagfeltet mitt er utdanningssosiologi. Det er et tverrkulturelt og tverrfaglig felt som kombinerer arbeidsliv, kjønnsstudier, høyere utdanningspolitikk og sosiokulturelle perspektiver. De siste årene har jeg jobbet mest med koblingen mellom høyere utdanning og arbeidsmarkedet, hvor vi undersøker forskjeller i sysselsetting mellom ulike sosiale grupper, og universitetets engasjement for å fremme sysselsetting, entreprenørskap og regional innovasjon, sier Liu.

Liu ser også nærmere på hva som fremmer karriere for kvinner i Norden og Øst-Asia. Et tredje forskningsprosjekt handler om internasjonalisering av høyere utdanning, hvor hun blant annet forsker på hvorfor norske studenter kvier seg for å studere i utlandet.

Brenner for formidling

Rektor Klaus Mohn mener Rothkopfs og Lius medlemskap i akademiet kan komme til nytte for videreutviklingen av universitetet i årene som kommer, men ikke minst for karriereutviklingen for forskerne selv.

– At stadig flere av våre forskere blir tatt opp i Akademiet for yngre forskere, tar jeg som et tegn på at UiS lykkes i å utvikle unge forskertalent. I tillegg blir de våre ambassadører og talspersoner i et nettverk som favner det beste vi har av unge forskere i Norge, sier Klaus Mohn.

Både Dian Liu og Alexander Rothkopf ser fram til å delta i akademiet. De er formelt medlemmer fra 20. oktober. Begge forskerne er opptatt av å dele sin kunnskap og formidle resultatene av arbeidet sitt – både til kollegaer og til folk flest.

– Jeg er begeistret for vitenskapsformidling, og har etablert Stavanger-avdelingen av festivalen Pint of Science. Som nytt medlem av Akademiet for yngre forskere ser jeg fram til å styrke vitenskapsformidlingen over hele landet, og utvikle nye formater som også involverer industri og næringsliv, sier Rothkopf.

En annen grunn til at Rothkopf søkte seg til akademiet er engasjementet for vitenskap som karrierevalg.

– Jeg har selv erfart usikkerheten som ung forsker i starten av karrieren. Jeg vil bidra til at det blir lettere for målbevisste og hardtarbeidende akademikere å velge en karriere som forsker. Sammen med medlemmene av akademiet ønsker jeg å kommunisere verdien av vitenskap og forskning. Kanskje kan vi etablere en ordning som lar målbevisste unge forskere bygge sin egen finansieringsbase inntil de blir fast ansatt, sier Rothkopf.

Vil involvere de unge

Dian Liu er også opptatt av usikkerheten mange unge forskere kjenner på.

– Jeg vil jobbe for en likeverdig og rettferdig karrierevei for unge forskere, spesielt de med internasjonal bakgrunn. Unge forskere rapporterer om utfordringer med å få faste akademiske stillinger. Og internasjonale akademikere uttrykker vanskeligheter med å samhandle med det lokale akademiske miljøet. Det er derfor viktig for meg å skape tverrfaglige og mangfoldige kommunikasjonskanaler mellom unge forskere og forskningsmiljø, beslutningstakere og det brede samfunnet, sier Liu.

Hun håper hun kan bidra til å involvere unge forskere i de viktige debattene.

– Siden jeg forsker på høyere utdanning er jeg interessert i akademiets arbeid med forskningspolitikk. Jeg ønsker å jobbe for et bedre debattklima hvor flere unge forskere kan involveres i de forskningspolitiske diskusjonene. Unge forskere har ulike perspektiver på for eksempel akademisk autonomi, likestilling og arbeidsmiljø, avslutter Liu.

Tekst og foto: Kjersti Riiber