Institutt for medie- og samfunnsfag

Studietilbod

Med ei samfunnsvitskapleg grad i bagasjen er du godt rusta til å tenkje kritisk kring problemstillingar på mellommenneskeleg, institusjonelt og samfunnsmessig nivå. Dei ulike studia innan media lærer deg i tillegg korleis du avdekkjer kritikkverdige forhold og kva metodar du kan bruke for samle inn og formidle informasjon som opplyser og engasjerer folk.

Som samfunnsvetar får du brei kunnskap om samfunnsvitskaplege tema som kan brukast i mange jobbar i fleire felt. Innan dei ulike studia kan du også ta val som styrer karrieremoglegheita dine i retning av dine eigne interesser.

Tidlegare studentar har blant anna fått jobb innan organisasjonsutvikling, leiing, politikk, forvaltning, konsulent- og mediebransjen.

Dette kan du studere ved IMS:

• Kommunikasjon (årsstudium)
• Sosiologi (årsstudium)
• Statsvitenskap (årsstudium)
• Sosiologi (bachelorstudium)
• Statsvitskap (bachelorstudium)
• Film- og TV-produksjon (bachelorstudium)
• Journalistikk (bachelorstudium)
• Endringsleiing (masterstudium)
• Bærekraftstudier (masterstudium)
• Dokumentarproduksjon (masterstudium)
• Digital Society and Societal Transformations (masterstudium)

Digitale infrastrukturar i Noreg

Prosjektet vil kartlegge den digitale infrastrukturen i Noreg. Målet er å styrke den norske mediereguleringa til fordel for eit ope og inkluderande ordskifte.

Infrastrukturen for media, demokrati og offentleg forvaltning er i aukande grad avhengig av ein digital infrastruktur som blir dominert av internasjonale, private aktørar. Mykje av denne infrastrukturen er skjult, dominert av big data-logikkar og kommersielt motivert.

Prosjektet vil kartlegge kva aktørar, interesser og verdiar som påverkar dette systemet, i tett samarbeid med bransje og styresmakter.

Prosjektet skal resultere i konkrete tilrådingar for å sikre infrastrukturkravet i §100, paragrafen om ytringsfridom og på den måten vere med å styrke FN sitt berekraftmål 16 om fred, rettferd og velfungerande institusjonar.

Les om prosjektet Digitale infrastrukturar i Noreg.

Det skandinaviske medielandskapet endrar seg

Medias forretningsmodeller blir utfordra av sosiale medium som Google og Facebook, statlege reguleringar og støtteordningar kjem under press, og eigarskapet blir konsentrert.

Særleg er skandinaviske lokalaviser utsett for eigarskapkonsentrasjon fordi kostnader forbunde med programmatisk reklame og algoritmisk nyheitsproduksjon aukar presset på nyhetsmedia.

Forskingsprosjektet undersøker korleis digitaliseringa påverkar det særegne med den skandinaviske mediemodellen – balansen mellom statleg og privat eigarskap, medieregulering, lokalavisstrukturen og allmennkringkastinga sin posisjon.

Les meir her: Det skandinaviske medielandskapet endrer seg.

Er populisme ei nødvendig utfordring for demokratiet?

Dei siste tiåra har vi sett ei spreiing av anti-vitskapleg retorikk, motstand mot feminisme og rettigheitar for LHBTIQ og andre minoritetar, anti-vaksinasjonskampanjar, klimafornekting, anti-globalisering og andre ytringar knytt til ‘populisme’ som politisk praksis. Men kva er eigentleg populisme og kva betyr den populistiske utfordringa for demokratiet? Forskargruppa "Populism, anti-gender and democracy" samlar forskarar på tvers av fagområde for å drøfte og studera både høgre- og venstrepopulisme, samt anti-populisme. Kva påverknad og konsekvensar har dette fenomenet for demokratiet?

Forskargruppa arrangerer digitale seminar, "Fringe Talks", der forskarar frå norske og internasjonale forskingsmiljø inviterast til foredrag og diskusjonar med bakgrunn i nyare og pågåande forsking.

Leiar for gruppa er Hande Eslen-Ziya. Du kan lesa meir om forskargruppa på sida deira: Er populisme ei nødvendig utfordring for demokratiet?

Betre risikokommunikasjon under pandemiar

Formålet med PAN-FIGHT er å undersøka moglege samanhengar mellom risikokommunikasjon og individuell sårbarheit i samband med utbrotet av COVID-19.

Vi skal kartlegga kommunikasjonsstrategiane til styresmaktene i Noreg, Tyskland, Sverige, Sveits og Storbritannia. Vidare skal vi undersøka korleis ulike befolkningsgrupper i desse landa endra dei daglege rutinane sine ut frå denne kommunikasjonen.

Forutan nasjonalitet, vil vi prøva å fastslå tydinga av kjønn og andre faktorar som alder, inntekt, kulturell bakgrunn, familiesamansetning og/eller bustad i forhold til korleis den enkelte har oppfatta og etterlevd retningslinjer for smitteverntiltak.

Prosjektleiar er Kristin S. Scharffscher.

Prosjektet består av fem separate, men samankopla arbeidspakkar. Hande Eslen-Ziya ved IMS leiar den eine arbeidspakken som skal sjå nærare på tydinga av kjønn.

Les meir om prosjektet her: Bedre risikokommunikasjon under pandemier

Forsk i vei

"Forsk i vei" er eit forskerinitiert, tverrfagleg samarbeid mellom studiane i samfunnstryggleik, endringsleiing, reiseliv, journalistikk, fjernsyns- og multimedieproduksjon og byplanlegging ved Universitetet i Stavanger.

Prosjektet koplar studentane saman med relevante informantar til forskingsoppgåva dei vil skriva om tema knytt til nye E39 mellom Lyngdal og Ålgård. Det kan vera både bachelor- og masteroppgåver. Målet er at studentane skal få ein kickstart på oppgåva si, og samtidig bli kjent med viktige personar i sektoren dei vil jobba i etter end utdanning.

Varigheita for prosjektet er frå 2020 til 2022. Leiar for prosjektet er Kristiane Marie Fjær Lindland.

Du kan lesa meir om "Forsk i vei" på prosjektets hovudside.

Grøn politikk-simulering som læringsverktøy

– Målet med simuleringa er å einast om kva som kan hjelpe til med å unngå klimaendringar, seier lektor Thomas Michael Sattich, som også er prosjektleiar.

Prosjektet starta i mars 2021 og varar i kring to år. Det er eit samarbeid mellom Ghent University, Delft University of Technology, Technische Universität München og Universitet i Stavanger. Prosjektet fekk 259 183 euro, nærare 2,7 millioner kroner i støtte frå Erasmus+ er det største programmet for samarbeid innen høyere utdanning i Europa og blir finansiert gjennom EU-systemet. Dette er i hovedsak et utdanningssamarbeid mellom EU-landene, EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, samt Tyrkia. Strategiske partnarskap. Pengane vil gå til utviklinga av simuleringa. 120 studentar frå noverande kurs på UiS og partnarskapsuniversiteta vil kunne bidra i utviklingsprosessen.

Les meir om prosjektet her: Grøn politikk-simulering som læringsverktøy.