Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 564 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Nyhet
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
Det kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn å begynne i barnehagen. For å støtte og hjelpe dem til å trives best mulig, er det viktig at personalet ser og anerkjenner barnas behov i ulike situasjoner. Et ekstra tett og godt samarbeid med foreldrene og i personalet er derfor viktig når man har sjenerte barn på avdelingen.
Nyhet
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
Norsk barnehageforskningskonferanse vert arrangert 23-24. oktober i Bergen. I år er det BARNkunne - Senter for barnehageforsking ved Høgskulen på Vestlandet som er vertskap, og hovudtemaet for konferansen er Samskaping og forskingsbasert pedagogisk innovasjon i barnehagesektoren.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Nyhet
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praksisutøvere møtes til faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene som omhandler barnehage her!
Nyhet
Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. Tre barnehageforskere fra de skandinaviske landene kommenterer resultatene og tendensene.
Nyhet
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller.
Nyhet
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede lærere inspirasjon og råd som kan være til god hjelp.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Nyhet
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Forskningsprosjektet EXPECT har som mål å utvikle kunnskap om erfaringene og konsekvensene av koronapandemien, slik at nordiske barnehager er bedre rustet til å opprettholde sosial bærekraft og motstandsdyktighet for fremtidige pandemier og kriser.