Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 15 treff
Nyhet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Nyhet
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Nyhet
Bruk av visuelle verktøy kan være en god måte å hjelpe traumatiserte barn eller barn med lite språk med å gi uttrykk for meningene sine. Klara Øverland har vært prosjektleder for «VisMeg» – en nettside med verktøy som kan være til hjelp i samtaler med barn om tanker og følelser i vanskelige situasjoner.
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns lesing, og hva mener forskere er god bruk av personlige bøker?
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret er tildelt Jacob Foundation Fellowship for perioden 2021-2023. Ho vert med dette første «fellow» frå eit norsk universitet.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, og guttene kan derfor få mindre språklig stimulering. - Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier forsker.
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
Då FILIORUM inviterte til debatt under Arendalsveka i 2019 var eit sentralt spørsmål: Kva skal vektleggas i barnehagen, leik eller læring, og kvifor?