Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 34 treff
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Vi har ansatte med høy kompetanse på mange felt innen psykologi. De stiller gjerne opp for å kommentere og forklare saker i mediene.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Nyhet
Unikt funn kaster nytt lys over kontakten fra Norge mot De britiske øyer.
Universitetsbarnevernet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag og barnevernstjenester i regionen. Samarbeidet skal sikre gjensidig fagutvikling, tjenesteinnovasjon og et godt samarbeid rundt praksis, undervisning og forskning.
Prosjektet skal undersøke veter eller varselsbål som ble tent ved angrep på landet i vikingtiden og middelalder. Gjennom studiene av veter vil vi få ny kunnskap om hva som skjer når et samfunn står overfor tilbakevendende trusler, og hvordan krig og fryktdrevne reaksjoner påvirker og institusjonaliserer grupper og samfunn.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Nyhet
Stipendiat Marlow er opptatt av både menneskers og dyrs rettigheter, hun er veganer, men akkurat nå er fokuset rettet mot verdenssituasjonen og hvor lenge det vil ta før livet er tilbake til normalen.