Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 73 treff
Nyhet
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Nyhet
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Framtiden trenger psykiske helsetjenester som møter ungdom sine behov, og da er erfaringskunnskap nødvendig. En nylig publisert artikkel fra SHARE utforsker brukermedvirkning på systemnivå fra ungdom sitt perspektiv.
InvolveMENT vil bidra til å styrke psykiske helsetjenester for ungdom. I vår forskning fokuserer vi på brukermedvirkning og hvordan helsetjenestene kan bidra til å styrke ungdoms psykiske helse. Ungdommer og unge voksne medvirker i alle deler av forskningen.
Nyhet
Det helsevitskaplege fakultet ved UiS, SAFER – Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research og Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester (USHT) Rogaland arrangerte førre veke ein fagdag om simulering i HelseCampus Stavanger. Arrangementskomiteen er positive til meir samarbeid framover.
Korleis kan tortur- og overgrepsutsette og personar med tannlegeskrekk få tannbehandling? Emilie Bryne har forska på nettopp dette.
Sikkerhetstenkningen til dykkerne selv, og hvordan de tok vare på hverandre som gruppe, gjorde at ulykkene og skadene blant dykkere i pionertiden i Nordsjøen ikke ble enda flere. Myndighetenes sikkerhetstiltak spilte liten rolle, viser ny forskning.
InvolveMENT-prosjektet skal tilpasse digitale psykiske helsetjenester for å møte behovene til ungdom med bakgrunn som nasjonale minoriteter, urfolk og flyktninger. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å styrke deres psykiske helse.
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan man oppnår bedre veier til innleggelse og behandling på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.
Nyhet
Åtte unge medforskarar og to forskarar ved Universitetet i Stavanger deler kvifor dei meiner forskarar bør engasjera unge menneske til å ta del i forsking om psykiske helse.
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar for å undervise i videregående skole. Før han kommer dit, er planer lagt for noe ganske annet.
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med praksis på sykehjem. Det viser Camilla Olaussens doktorgradsarbeid.
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i historie, hvor hun fordyper seg i didaktikk ‒ læremetoder‒ for faget.
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er Karina Morales masterstudent i historie ved UiS. På en måte kunne det ikke passet bedre at temaet for masteren hennes handler om menneskers forflytning.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Nyhet
I forskningsprosjektet Safer Births jobber forskere for å forbedre overvåkning og behandling av nyfødte etter fødsel og under gjenoppliving. Nå vil de etablere et nasjonalt nettverk for kvalitetsforbedring innen feltet.
Nyhet
– Vi står i fare for å utdanne sykepleiere som ikke har fått tilgang til kvalitetsmessige gode læresituasjoner. Dette er alarmerende, men ikke en uløselig problemstilling, skriver professor Bjørg F. Oftedal.