‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget

Hvorfor valgte du lektorutdanning med master i historie?

‒ Nei altså, jeg visste at jeg ville bli lærer, og jeg likte godt historiefaget på videregående. Egentlig likte jeg mange fag, så det var sånn sett litt vanskelig å velge. Det stod mellom realfag og historie. Det ble historie, der jeg ellers har breddefaget mitt i nordisk.

• Historie årsemne
• Historie bachelor
• Historie og historiedidaktikk 2-årig master
• Lektorutdanning 8-13

Var ting slik du hadde forestilt deg med tanke på studiene? Har du fått deg noen overraskelser etter at du begynte?

‒ Det var helt nytt for meg, dette med å studere. Jeg hadde sett for meg at det ble mye lesing, men det viste seg å være mer lesing enn jeg hadde forestilt meg, så det var litt overveldende i starten, men jeg har funnet ut av det. Det å bli student har virkelig gjort meg mer selvstendig og strukturert i hverdagen.

Hvordan ser en uke ut for din del?

‒ Jeg starter ofte morgenen med å trene på SiS, deretter er det bort å finne seg en plass på biblioteket. Nå om dagen er det færre forelesninger, mer egne studier og forberedelser og skriving på masteroppgave, så dagsrytmen er lagt opp etter det. Stikker gjerne bort i kantina og tar meg litt lunsj, kanskje litt mer lesing etter det, og så er det hjem.

Hva skriver du masteroppgave om?

‒ Min retning innenfor historie retter seg mot didaktisk tilnærming, som helt kort handler om hvordan man underviser og legger til rette for best og mest mulig læring innenfor historiefaget. Jeg skriver om historisk kontekstualisering og historiske aktører, altså det å forstå historiske hendelser og aktører i lys av sin kontekst.

‒ Ved å forstå historiske hendelser i sin kontekst, kan vi få en dypere forståelse av hvorfor og hvordan ting skjedde, og hvordan de påvirket samfunnet og verden rundt dem. Et spørsmål kan for eksempel være hvordan Hitler kunne komme til makten på 1930-tallet? Vi trenger å sette spørsmålet inn i omstendighetene og konteksten det skjedde i, for å forstå historien bedre.

‒ Jeg har intervjuet ungdomsskolelærere om hvordan de jobber med historisk kontekstualisering- blant annet rundt hva de selv gjør, hva elevene gjør, hvilke begrensninger de opplever i undervisningen. Vi som har gått for den didaktiske tilnærmingen til historie er mye ute og snakker med folk, intervjuer og finner ut av ting når vi skriver masteroppgave. Det er spennende, jeg kjenner det er veldig rett for meg å ha gått for lærerperspektivet inn mot historiefaget.

Hva trives du best med på studiet?

‒ Jeg er veldig glad for at det er et profesjonsstudium. Ikke bare på grunn av selve studiet, men også det at man blir kjent med mange, og vi følger hverandre over flere år. Vi er vel sånn femten stykker, mener jeg. Med tanke på selve utdanningen, så elsker jeg jo historie, og det lever opp til forventningene å studere det. Av det jeg har likt aller best på studiet, tror jeg kanskje at valgemnet jeg tok innenfor digitale og multimodale medier er det som utpeker seg spesielt. Her lærte vi blant annet  hvordan vi kan bruke spill og film i undervisningen. Veldig spennende.

‒ Jeg har også satt stor pris på valgfriheten studiet byr på. Ikke minst på bacheloren, der man står utrolig fritt i valg av oppgave. Forelesningene er for en stor del frivillig å delta på, men jeg har prioritert dem og hatt godt utbytte av både dem og seminarene.

Fortell litt om praksisopplevelsene dine!

‒ Til sammen har vi hatt 20 ukers, der de to lengste periodene er på syv uker hver. Disse syv-ukers praksisene har også vært de beste praksisopplevelsene. Den ene perioden var på ungdomstrinn, den andre på videregående, og jeg likte meg sykt godt begge plasser. Når jeg nå skal søke jobber, er det ikke sånn at jeg har en klar favoritt, jeg er åpen for både ungdomstrinnet og videregående, ut fra erfaringene jeg gjorde meg i praksis.

Hvem anbefaler du å studere historie?

‒ Jeg tenker at det må ligge en interesse til grunn. Å være interessert i historie, i samfunn og politikk også, kanskje, ser jeg for meg er et godt utgangspunkt. Og så er det bra å være glad i å lese, tror jeg.

Du som snart er ferdig med ditt masterstudie, har du noen råd til nye studenter?

‒ Kom på forelesninger og seminarer. Vær påskrudd, les pensum og  vær klar for å delta, ikke nøy deg med å være passiv mottaker.