Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 93 treff
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Vi har ansatte med høy kompetanse på mange felt innen psykologi. De stiller gjerne opp for å kommentere og forklare saker i mediene.
Nyhet
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Forskere fra Nettverk for velferdsforskning har gjennom sommeren samlet inn data for å kartlegge bruken og betydningen av gratistilbud for barn.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
UiS som organisasjon må forholde seg til – og akseptere – stadig flere teknologier, tjenester, systemer og verktøy som innføres i den hensikt å gjøre arbeidet vårt lettere, mer effektivt og med høyere kvalitet.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nyhet
Korleis opplever innvandrarar forholdet mellom integrering og arbeid i møtet med norsk arbeidsliv?
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. Det synliggjør behovet for et bedre system for oppfølging og samarbeid mellom tjenester i kommunen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Nyhet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Universitetsbarnevernet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag og barnevernstjenester i regionen. Samarbeidet skal sikre gjensidig fagutvikling, tjenesteinnovasjon og et godt samarbeid rundt praksis, undervisning og forskning.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Nyhet
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.