Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 35 treff
Nyhet
Gunvald Van Shaik har forsket på elevproduksjon av podcast som metode for muntlighet.
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Nyhet
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler man ferdes i.
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn tusen originaltekster.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes disputerte for doktorgraden i lesevitenskap om dette 4. desember.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.