Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 47 treff
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Forskergruppen skal undersøke kunstverkets forhold til menneskene som deltar i det, særlig situasjonen for de som eksponeres i dokumentaren og relasjonen mellom dokumentarskaperen og aktørene.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Prosjektet skal undersøke hvordan den digitale infrastrukturen i Norge legger til rette for en åpen og inkluderende offentlighet.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier i medier og samfunnsfag. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene sosiologi, statsvitenskap, endringsledelse, mediefag, dokumentarproduksjon og energi, miljø og samfunn.
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Nyhet
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.
Målet med studien COVCOM er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier.
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler man ferdes i.
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn tusen originaltekster.
Nyhet
Sammen med flere norske og internasjonale universiteter samt aktører fra mediebransjen skal prosessor Helle Sjøvaag ved Institutt for medie- og samfunnsfag forske på hvordan ny teknologi best kan brukes for å opprettholde medienes samfunnsoppdrag samtidig som publikums opplevelse ivaretas.