Helsevitenskap - masterstudium

Master i helsevitenskap er et teoretisk studium som gir studenter kompetanse innen et bredt helsevitenskapelig- og helsetjenesteforskningsfelt. Helse-, omsorgs- og velferdstjenester står overfor komplekse utfordringer i møte med endrede behov i samfunnet. Kvalitet og sikkerhet i tjenestene skal ivaretas, og samtidig øker krav om samhandling, koordinering og effektivitet.  

Studiet belyser helse på individ- gruppe- og systemnære nivå. Her inngår forutsetninger for, tilnærminger til og konsekvenser ulike humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv har for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester på ulike systemnivå. Gjennom studiet får studenter arbeide med dagsaktuelle helsefaglige tema, og utvikle en analytisk og kritisk innstilling til relevante problemstillinger.  

Som utdannet master i helsevitenskap (Master in Health Science, MHSc), får studenter kompetanse til å være med å utvikle og forbedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester og anvende forskningsbasert kunnskap i praksisfeltet. Dette gir studiet arbeidslivsrelevans. Kompetansen bygger på avansert kunnskap om sentrale forskningstilnærminger. Dette gjør det mulig for studenter å formulere en avgrenset problemstilling, benytte relevante forskningsmetoder og gjennomføre datainnsamling, analysere og diskutere forskningsresultater opp mot annen aktuell helsevitenskapelig forskning og peke ut implikasjoner for praksis.   

Studenter velger faglig fordypning, og kan velge mellom to studieretninger:  1) Studieretning Folkehelse, samfunnsdeltakelse og e-helse eller 2) Studieretning Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten.  

Studieretning Folkehelse, samfunnsdeltakelse og e-helse gir fordypning i helsefremming, samfunnsdeltagelse, og teknologi relatert til helse og velferd, skole og arbeidsliv inkludert folkehelse blant barn, ungdom og deres familier. Studenter vil få arbeidslivsrelevant og avansert kunnskap om folkehelse- og deltakelsesutfordringer, og betydning av ehelse for deltakelse i helse- og velferdstjenester. Studieretningen vektlegger at studenter skal identifisere behov for og bidra til tjenesteutvikling, tiltak og forskning med fokus på folkehelse, samfunnsdeltakelse og ehelse.

Studieretning Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten gir fordypning i teorier og metoder innen pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og resiliens i helsetjenesten, og hvordan dette utspiller seg i praksisfeltet. Studenter vil få arbeidslivsrelevant og avansert kunnskap til å kritisk vurdere både forskning innen fagfeltet og pågående aktiviteter i helse og omsorgstjenester relatert til å drive forbedringsarbeid samt å identifisere, analysere, og lære av både suksess og uønskede hendelser på ulike nivå.

Det helsevitenskapelige fakultet har etablert samarbeid med helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Fakultetet har også egne forskningsgrupper med prosjekter som studenter kan knytte seg til i sitt arbeid med masterprosjektet. Forskningen ved fakultetet omfatter områder som helsefremming, folkehelse, e-helse, samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv inkludert folkehelse blant barn, ungdom og deres familier, pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring, resiliens, omsorg, etikk, samhandling, brukermedvirkning, profesjonelle relasjoner, e-læring og simulering.   

Læringsutbytte

Kunnskap:  

• Kandidaten har avansert kunnskap om helse og om helse, velferds- og omsorgstjenester, inkludert systemforbedring og innovasjon.  

• Kandidaten har avansert kunnskap om profesjonsutøvere, brukere og myndigheter sin rolle i helsetjenesten, sammenhengene mellom disse og nivåenes innvirkning på hverandre.  

Ferdigheter:  

• Kandidaten analyserer avansert kunnskap og verdimessige vurderinger for å selvstendig bidra til utvikling og forbedring av god praksis i helse-, velferds- og omsorgstjenester på ulike systemnivå.  

• Kandidaten anvender forskningsbasert kunnskap i selvstendig arbeid knyttet til helsevitenskap.  

Generell kompetanse:  

• Kandidaten analyserer kritisk sentrale begrep innenfor helsevitenskap.  

• Kandidaten analyserer kritisk bidrag fra og forhold mellom vitenskapelige perspektiv som helsevitenskap bygger på.  

• Kandidaten anvender selvstendig vitenskapelig tenkesett og metode, samt forskningsmessig arbeidsmåte innenfor helsevitenskap.  

• Kandidaten anvender avansert kunnskap om helsevitenskap til å bidra i utvikling, forbedring og innovasjon i helse- velferds- og omsorgstjenester.

Fagplan

Helsevitenskap er et tverrfaglig heltidsstudium over to år.

Det er organisert slik at første semester har felles obligatoriske introduksjonsemner (30sp). Emnene gir et helsevitenskapelig grunnlag for studieretningene knyttet til studieprogrammet.

Fra andre semester inngår studieretninger som gir en faglig fordypning innenfor helsevitenskap. Studieretningene består av obligatoriske fagspesifikke emner (40sp) og valgfritt fagspesifikt emne (10sp). I forlengelsen av valgt spesialisering kommer et selvstendig forskningsarbeid (40sp).

Hva kan du bli?

Som utdannet med master i helsevitenskap får du kompetanse til å være med å utvikle og forbedre helse-, omsorgs- og velferdstjenester og anvende forskningsbasert kunnskap på egen arbeidsplass. Kompetansen bygger på avansert kunnskap om sentrale forskningstilnærminger.

Studiet kvalifiserer for faglige og administrative stillinger på ulike organisatoriske nivå, både i helse- og omsorgstjenester, planleggings- og utredningsstillinger i stat og kommune, fagstillinger i regionale eller nasjonale kompetansesenter og helse- og sosialfaglig utdanning.

Studiet kvalifiserer for å søke opptak til PhD-studier. Studentens fagbakgrunn vil kunne være bestemmende for hvilket PhD program det er relevant å søke. Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr PhD-studier i helse og medisin.

Emneevaluering

Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Universitetet i Stavanger sine retningslinjer for dette.