Religion, kultur og samfunn - bachelorstudium

Hvorfor er religion stadig tilstede i vår tid preget av teknologi og vitenskap? Hvordan opptrer religion i kunst og populærkultur, og hvorfor står kjønn så sentralt i organiseringen av religion? Hvilken betydning har religion for politikk, utdanning og arbeidsliv?

Kunnskap om religion er viktig for å forstå grunnleggende sider ved kultur- og samfunnsliv. Religioner og livssyn inngår i politikk og krigføring, i familieliv og etikk. De spiller viktige roller for enkeltmennesker, så vel som i organisasjons- og samfunnsliv. Samtidig ser vi at det religiøse landskapet er i endring. Det er et økende religionsmangfold, og stadig flere som ikke lenger tilhører etablerte trossamfunn. Bachelorstudiet i religion, kultur og samfunn gir deg mulighet til fordypning i religiøse endringsprosesser i samtiden, og redskaper til å forstå hvordan religion oppfattes, brukes, fortolkes og inngår i ulike sammenhenger. Studiet tar opp både globale, nasjonale og lokale perspektiver, og gir kompetanse til å håndtere spørsmål og utfordringer som oppstår i det mangfoldige og flerkulturelle samfunnet.

Bachelorstudiet i religion, kultur og samfunn, passer for deg som har interesse for religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Studiet består av seks emner på 15 studiepoeng hver. Fire av disse emnene gir en bred innføring i religioner, livssyn og etikk. I tillegg er det to fordypningsemner der det ene innebærer å skrive en oppgave innenfor ditt interessefelt, under veiledning av en faglærer. Du får dessuten trening i å analysere, vurdere og presentere relevante kilder og faglitteratur.

Institutt for språk- og kulturvitenskap (IKS) har studietilbud innen de klassiske humanistiske skolefagene historie, religionsstudier, engelsk og nordisk. En bachelor fra IKS er en treårig universitetsgrad på til sammen 180 SP sammensatt av to av disse fagene: fag 1 (minst 80/90 SP) og fag 2 (minst 60 SP). I tillegg kommer forprøvene ex phil og ex fac, og et fellesemne i 5. semester. Alternativt kan du dra på utveksling og selv velge hvilke fag og emner du vil studere.

Arbeidsformer

Undervisningen foregår gjennom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, samt muntlige og skriftlige øvelser. Det forventes at den enkelte student er forberedt til og deltar aktivt i undervisningen. Selv om det meste av pensum blir gjennomgått, vil utbyttet være avhengig av at studenten gjør det nødvendige for- og etterarbeid. Det tilrådes sterkt at studentene på eget initiativ danner kollokviegrupper hvor de arbeider med de temaene som blir tatt opp i undervisningen.

Vurderingsformer

Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. (Se Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger § 2.f -http://www.uis.no/studietilbud/soeking_og_opptak/lover_og_forskrifter/article5980-4829.html.) For nærmere presisering av vurderingsformer, se de enkelte emnebeskrivelsene

Studieprogrammets normalvariant

I utdanningsplanen under blir studieprogrammets normalvariant presentert når det gjelder sammensetning av fagemner fra semester til semester. Instituttets fagtilbud hvert studieår vil sikre at studentene kan følge denne progresjonen gjennom studieløpet sitt. Instituttet tar forbehold om at det kan bli gjort endringer i de spesifikke fagemnene som inngår i denne progresjonen. Basert på de emnene som blir tilbudt, kan studentene også legge opp til en annen rekkefølge mellom emnene enn "normalvarianten". Så lenge bachelorforskriften sine andre krav blir ivaretatt, vil dette bli godkjent (les mer om bachelorforskriften på våre nettsider). Selv om IKS ønsker å gi rom for mest mulig fleksibilitet, kan en ikke garantere at alle studentene får oppfylt sine ønsker eller at det vil la seg gjøre å gjennomføre en annen variant enn normalvarianten på normert tid, dvs. tre år.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• ha god kunnskap om globale religioner med vekt på samtiden
• ha god oversikt over sekulære livssyn
• ha god oversikt over samtidsspiritualitet og hybride religionsformer
• ha innsikt i religionsvitenskapelig teori og metode
• ha kjennskap til etisk teori og etiske problemstillinger i vår tid
• ha god kjennskap til fortolkningsmåter i ulike religiøse tradisjoner
• ha god kjennskap til samvirket mellom digitale og sosiale media og religion

Ferdigheter

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne drøfte fremstillinger av verdensreligioner
• kunne drøfte problemstillinger knyttet til samspillet mellom religion, kultur og samfunn
• kunne kritisk analysere, vurdere og presentere kilder og framstillinger knyttet til religion og livssyn, herunder media- og internettressurser
• kunne, under veiledning, bruke religionsvitenskapelig teori og metode i en selvstendig oppgave

Generell kompetanse

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
• ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbar til andre felt
• kunne videreutvikle sin fagkunnskap på egen hånd
• gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
• kunne gjøre bruk av sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Hva kan du bli?

En bachelor i religion kvalifiserer til ulike former for arbeid i offentlig og privat sektor. Du får kompetanse som er relevant for offentlig forvaltning, kulturinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, forlag- og mediebedrifter og privat næringsliv.

Når du har en bachelorgrad i religion, har du muligheter til videre fordypning i faget ditt ved å ta en master. Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan du også undervise i KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole.

Du kan også fortsette studiene ved UiS ved å søke deg inn på masterprogrammet i religion, kultur og samfunn.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet her på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen i form av tidligdialog hvert semester og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fag i løpet av et undervisningsår. For begge disse evalueringene har Kvalitetskontoret utviklet veiledninger, maler og skjemaforslag.