Finn innhold
Vis 31 treff
Nyhet
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
Nyhet
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
Velkommen til planleggingsdag med Lesesenteret! Følg oss hele dagen, eller velg det som er mest aktuelt for dere.
Se hvordan man ved hjelp av video kan gi tilbakemelding på prøver til elevene.
I mange av yrkesfagene forekommer det lite skriving. Filmen ”Tenkeskriving på yrkesfag” viser hvordan en kan bruke tenkeskriving som en integrert del av den ellers praktiske undervisninga.
Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Når vi skal arbeide med elevane si læring og utvikle kunnskap, forståing og ferdigheit i helse- og oppvekstfag, må vi arbeide med språk.
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.
Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på korleis du skal leggja opp den første grunnleggjande lese- og skriveopplæringa på 1. trinn?
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for elevane si læring. Her finn du all informasjon du treng for å ta i bruk DigUp.
Vil du ha mer lek og aktivitet i lese- og skriveundervisningen din? Drama kan være en fin måte å engasjere og motivere de fleste elever på, og gir mulighet til å lære gjennom samhandling og skapende virksomhet. Ved å bruke drama som metode kan en legge til rette for undring, utdyping og utforske aktuell tematikk.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsrom for læring. Det er ikke slik at slike verktøy skal erstatte bøker, penn og papir, men snarere skape nye mulighetsrom for bedre læring.
Skriving er viktig for å læra seg å lesa! Det er nemleg slik at mange barn skjønar koplinga mellom lyd og bokstav når dei skriv. Forsking peikar på eit sett av fordelar som skriving kan gi i den første lese- og skriveopplæringa, slik som styrka bokstavkunnskap, læra bokstavane raskare, stimulera ordgjenkjenning og fonologisk medvit.
Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til. I den same perioden, i takt med utviklinga av datateknologien, har dataspela gått frå å vere nisjeprodukt til å bli eit stort og mangfaldig felt med svært ulike typar spel.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i fremmedspråk (nivå 1) gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Tanken om å tilrettelegge individuelle undervisningsopplegg for småskoleelever er ikke ny. Mange skoler landet over har latt seg inspirere av norsk og utenlandsk litteratur om temaet og har utviklet sine egne treningsopplegg som også tilbys elever på de laveste årstrinnene.
Nynorsk i bruk inneheld ulike artiklar som alle har det til felles at dei fokuserer på det nynorske skriftspråket i ein eller annan forstand.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
I denne ressursen får du informasjon om arbeidet med overgangen fra barnehagen til skolen og en kort innføring i et verktøy som kan beskrive flerspråklige barns samlede språkkompetanse i form av bruks- og forståelsesferdigheter.
Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en studie fra Lesesenteret.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria