FILIORUMs forskningsområder

FILIORUM – Senter for barnehageforskning har tre fokusområder innenfor forskning: Lek, kommunikasjon og tilhørighet.

Published Endret

Senteret fremmer flerfaglig og flermetodisk forskning med en rekke ulike perspektiv. Forskningen realiseres gjennom tre faser: Utforsking, utvikling og implementering.

Gjennom utforsking belyses styrker og begrensninger innen eksisterende læringsprosesser og praksiser i norske barnehager. Kvalitative og kvantitative tilnærminger, inkludert observasjon, intervjuer og spørreskjemaer brukes. Deltakere inkluderer blant annet barn og ansatte i barnehager, foreldre, ansatte i støttesystemet og eiere av barnehager.

Basert på forskning utvikles nye tilnærminger og ulike ressurser for barnehagene i tett arbeid med praksisfeltet og studenter. Arbeidet i denne fasen danner grunnlaget for FILIORUMs ressursbank.

I tett samarbeid med barnehager og barnehageeiere utforskes hvordan verktøy, ressurser og ulike tilnærminger kan implementeres i praksis. Det gjøres på ulike måter som gjennom store randomiserte kontrollerte studier (RCT). I tillegg tar forskerne i bruk ulike kvalitative strategier for å studere, utvikle og gjennomføre nye pedagogiske tilnærminger og mer refleksjonsorienterte verktøy. Det innebærer at et mindre antall barnehager studeres gjennom observasjon og dybdeintervju i ulike former for forskende fellesskap. Det er et mål å involvere barnehageansatte og barnehagelærerstudenter i studiene.

Forskningsområde

Tilhørighet

Med forskning som gir ny kunnskap er formålet at alle barn skal oppleve tilhørighet, sosial deltakelse og interaksjon i barnehagen. Tilhørighet er et av tre forskningsområder for FILIORUM – Senter for barnehageforskning.

I Rammeplanen for barnehagen beskrives tilhørighet som et grunnleggende, menneskelig behov på lik linje med omsorg og trygghet. Barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.

Det norske samfunnet er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og barnehagen gjenspeiler dette. Tilhørighet er et veldig aktuelt og viktig tema i den mangfoldige barnehagen. Det er derfor et klart behov for mer kunnskap om barns tilhørighet uansett bakgrunn.

Tilhørighet er et grunnleggende behov

– Vi har studert prosessene rundt tilhørighet i barnehagen, både samspill mellom barna og personalet og barn, samt foreldre, sier Marit Alvestad, professor ved Institutt for barnehageutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Forskning viser til ulike utfordringer når det gjelder inkluderende pedagogisk praksis. På dette området er det behov for mer forskning om hvordan tilhørighet utøves i barnehagenes hverdagspraksiser.

– Gjennom prosjekter sammen med praksisfeltet og barnehagelærerutdanningen bidrar vi til å utvikle tilhørighet i en vid forstand med tanke på at alle barn skal få en god start i livet. Tilhørighet er grunnleggende for barn med tanke på deres trivsel, lek, utforsking og læring i hverdagen, forklarer Alvestad.

Stort nordisk forskningssamarbeid om tilhørighet

Forskningsprosjektet Tilhørighet i barnehagen («Politics of belonging») har stått sentralt i arbeidet. Det overordnede forskningsspørsmålet er: "How do the politics of belonging emerge in the intersection between the macro-level politics and the daily lives of educators, other professionals, children, and parents in different educational settings?"

Studien «Politics of belonging» er et samarbeid mellom en rekke forskere i Norge, Finland, Sverige og Nederland, støttet av NordForsk og ledet av professor Eva Johansson. Studien belyser hvilke syn, tolkninger og erfaringer barn, barnehageansatte og foreldre har når det gjelder tilhørighet i felleskap.

+
Forskningsområde

Lek

I FILIORUM – Senter for barnehageforskning er forskning på lekens rolle i barns liv og lekens muligheter i den mangfoldige barnehage sentralt. Lek er, sammen med tilhørighet og kommunikasjon, et av senterets tre prioriterte forskningsområder.

– Lek er et uendelig stort tema som vi aldri skal slutte å forske på fordi det er så utrolig viktig for barna. Vi tror også at det finnes et enda større potensiale for personalet til å være med å tilrettelegge for lek på ulike måter, særlig i den mangfoldige barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen.

Barnehagens viktigste oppgave er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leken har en helt sentral plass i barnehagen. Det er derfor nødvendig at personalet har god kunnskap om lek, lekens betydning og hvordan de kan tilrettelegge hverdagen slik at alle barn får anledning til å være med i lek.

– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter gjennom lek i barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen

Videre trengs det mer kunnskap om hvordan lek kan bidra til glede, motivasjon, kreativitet, og problemløsing hos barn som igjen kan bidra til å skape grunnlaget for livslang læring.

– Lek og flyt har mange felles kjennetegn, og begge forbindes med livsglede og god psykisk helse. Det er behov for å studere disse fenomenene nærmere i den norske barnehagekonteksten, forklarer Størksen.

Det er også nødvendig med mer forskning på hva som kan motivere barnehagelærere til å bli mer involverte i barns lek og utforsking.

FILIORUM-prosjekter danner grunnlaget for forskningen på lek

GoBaN (“Gode barnehager for barn i Norge” (2016-2019) viste at kvalitet i barnehagen henger nøye sammen med barns muligheter for lek. I tillegg til aktivitetene og lekemateriellet, er også måten personalet samspiller med barn i lek viktig.  

I Stavangerprosjektet (2007-2018) fant forskerne at det var tette sammenhenger mellom barns lekferdigheter og språkferdigheter. I dette prosjektet ble det også vist at motoriske ferdigheter og matematiske ferdigheter er knyttet til barnas lekkompetanse. 

I prosjektet Lekbasert læring utforskes det hvordan lekbaserte tilnærminger kan fremme språk, matematikk og selvregulering hos de eldste barna i barnehagen, og hvilken effekt dette har på læring i skolen. 

Innenfor forskning på Sustained Shared Thinking som to av PhD-studentene i FILIORUM arbeider med, handler det ikke bare om å gjennomføre lekbaserte aktiviteter. Den vedvarende dialogen og tenkningen som personalet legger til rette for er nesten viktigere enn selve innholdet i aktiviteten. Barns medvirkning blir sterkt vektlagt, og personalet utfordrer barna til vedvarende tenkning og utforskning om tema barna tar opp i aktivitetene. 

+
Forskningsområde

Kommunikasjon

Sentralt i FILIORUM er å fremme arbeid med kommunikasjon mellom barn og mellom barn og ansatte i barnehagen. Det tredje av FILIORUMs forskingsområder er "Kommunikasjon".

Kommunikasjon er viktig i alt arbeid i barnehagen, enten det er kommunikasjon mellom barn og barnehagepersonell, mellom barna, mellom ansatte i barnehagen, eller mellom barnehagen og foreldrene. 

Barnehagen er mer mangfoldig i dag enn bare for noen få år siden. Barn snakker flere språk, har ulike kulturelle bakgrunner og er på forskjellige funksjonsnivå.  

– Når vi snakker om språk, så er det språk i en vid forstand, ikke bare det muntlige språket. Matematikk kan være en måte å kommunisere på, og bruk av kroppsspråk en annen. Kommunikasjon berører alle fagområder i den mangfoldige barnehagen, sier FILIORUMs senterleder og professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, Elin Reikerås. 

Kommunikasjon på ulike nivå 

– Vi ønsker å finne ut hvordan kommunikasjonen er på ulike nivå i barnehagen. Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et sentralt tema i dette arbeidet. Personalets kunnskap om sin rolle som språklige modeller er for eksempel sentralt for barnas språkutvikling, sier Reikerås. 

 VEBB-prosjektet («Bøker og apper: Utvikling av Vurderingsverktøy for E-bøker for Barn») har sett på hvordan digitale bildebokapper brukes i samtalebasert lesing i barnehagen. Stavangerprosjektet har blant annet sett på barns språkferdigheter i ulike aldre i barnehagen, samt hvilke matematiske ferdigheter, og hvilken sosial kompetanse og motorikk barna besitter, mens prosjektet Scenekunst til alle små utforsker emosjonelle og estetiske prosesser. 

Barnehagen er en helhetlig læringsarena og i FILIORUM er vi derfor opptatt av kommunikasjon i sammenheng med lek og tilhørighet. Kommunikasjon står sentralt for at barna skal føle tilhørighet og at de er en del av gruppen, og lek er en form for kommunikasjon. Alt henger sammen, avslutter Reikerås. 

+