Duftbøker – duftinntrykk og barns digitale lesing

Om prosjektet

Dette tverrfaglige prosjektet ser nærmere på digitale bøker lest av barn i barnehagealder. Prosjektet involverer foreldre, lærere og designere for å undersøke skjæringspunktet mellom teknologi og den naturlige opplevelsen av sensorisk engasjement med historier. Effekten av multisensorisk lesing - med et spesielt søkelys mot lukt som en sentral, sensorisk stimulering - skal undersøkes med hensyn til økning i barns leseengasjement, forståelse og læring av historierelatert ordforråd.
Hovedstudien skal utføres i Norge, et av landene i verden med best internettdekning, teknologitilgjengelighet og digital kompetanse i utdanningssektoren. Datainnsamlingen følger en deltakende forskningsmetodikk, noe som betyr at forskerne involverer barn som medforskere. Sammen med foreldrene og lærerne undersøkes lukt og luktens rolle i barnas digitale bøker.

Barns luktesans undersøkes med hovedfokus på digitale bøker. Digitale bøker er viktige for barns læring, og godt utformede digitale bøker gir betydelige læringsfordeler for barn med spesielle læringsbehov og barn som ikke er vant til å lese hjemme. Mange barn, spesielt de som kan sies å være såkalte motvillige lesere, foretrekker å lese digitalt, noe som påvirker deres egen motivasjon til å lese. I motsetning til trykte tekster, kan digitale tekster deles og endres dynamisk i leseprosessen og tilpasses leseren.

Prosjektets oppmerksomhet rettes mot tre til fem år gamle norske barn, deres barnehager og familier som vil finne ut om duftende bøker øker barns engasjement, forståelse og begrepslæring. I tillegg vil barnebok forfattere og illustratører, app-designere, forleggere og bibliotekarer bidra til utviklingen av prototyper og ideer.

Nasjonal spørreundersøkelse

Undersøkelsen produserer en omfattende kartlegging av bruken av e-bøker i norske familier, samt synspunktene til foreldre og lærere om hvordan sansene påvirker lesing. 

Spørreundersøkelsen inngår som en sentral del av to store, norske forskingsprosjekt; SPrELL og Sensory reading. SPrELL-prosjektet omhandler språklæring hos flerspråklige barn og lesing av digitale tekster på flere språk, mens Sensory reading prosjektet undersøker den pedagogiske verdien av sanser i barns læring, da særlig innen lesing.

Her kan du lese mer om funnene av undersøkelsen:

The importance of sensorial and spatial aspects in family reading at home: Insights from a national survey in Norway - ScienceDirect

Shared book reading: a Norwegian survey of reading practices in families

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing (forskning.no)

A book with great images and a quiet, comfortable place shape how reading in families is done (sciencenorway.no)

Beskrivelse av utstillingen Tre små griser - en eventyrvandring med lukt

Lukt er en viktig sans som aktiverer minner og forsterker opplevelser. Til tross, blir lukt ofte oversett innen læring og i aktiviteter laget for barn. Vår utstilling er designet til å engasjere barns luktesans i deres utforskning av fortellingen om De tre små griser.

For første gang i Norge, og muligens også i verden, introduserer utstillingen barn til å oppleve ulike lukter, i spesialdesignede luktebokser, i sammenheng med en fortelling. Boksene er strategisk plassert rundt en eventyrsti som gjenspeiler fortellingen om De tre små griser. Noen bokser slipper ut konkrete lukter og noen abstrakte, noen gode og noen dårlige. Luktene er av ulik intensitet, og barna kan selv bestemme hvor lenge og hvor nære de lukter på dem ved å åpne og lukke boksene.

Utstillingen er en del av forskningsprosjektet Sensory books, som utforsker verdien av lukt i lese- og læringssammenheng. Forskningen bruker deltakende forskningstekniker som verdsetter bidraget fra alle samfunnsmedlemmer, inkludert barns perspektiv. Barn tilfører en spennende innsikt i luktens verdi, og i denne utstillingen oppfordres de til å bruke fantasien til å tolke luktene og forbindelsen til historien. Vi valgte fortellingen om De tre små griser, fordi den har en klar historie med en viktig moral: hardt arbeid og utholdenhet lønner seg til slutt.
Vi forkortet og tilpasset fortellingen med en mindre mørk slutt, og vi ga den også en moderne vri;  den flinke grisen karakteriseres som lur og bruker tid på å bygge et solid familiehus, og jålegrisen er lat og bruker heller tid på å lakke negler og pynte seg. For at det skulle være flere inngangspunkter til historien, tilla vi både visuelle format og lydformat. Fortellingsteksten og QR-kodene for den innspilte dramatiserte versjonen, vises på utstillingsskiltene ved hvert av grisenes hus.

Utstillingen åpnet 14. juni og kan besøkes på Vitenfabrikken i Sandnes ut året 2022.
Den trekker på ekspertisen til flere prosjektpartnere, og deres entusiasme og kreativitet gjenspeiles i det endelige resultatet. Teamet har satt sammen en fargerik og interaktiv utstilling med grisungene sine hus i skogen. Når barna starter på eventyrstien, blir de bedt om å finne de tre små grisene og følge historien ved hjelp av et kart og grisesporene på bakken. Det finnes også et tegneområde der de kan fargelegge grisene og husene deres. Lyden av ulvens huff, puff og ulve-ul strømmer ut fra høyttalerne. Barna må gå rundt og utforske, ta på og fysisk engasjere seg i utstillingen for å få mest mulig ut av den. Selv om hovedvekten er lagt på luktesansen, engasjerer utstillingen altså alle sanser.

Gitt fleksibiliteten og flyttbarheten til lukteboksene, og et relativt beskjedent budsjett, er det planer om å holde utstillingen til andre land og steder i regionen. Man håper at barn, sammen med sine voksne, utvikler nye perspektiver på et tradisjonelt eventyr og hva det vil si å følge en historie med nesen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Vitenfabrikken og Sandnes bibliotek. Lukteboksene i utstillingen er produsert av Lotte Meeuwissen i samarbeid med International Flavours & Fragrances (IFF).

Tekst av Natalia Kucirkova

Litteraturliste

The significance of children’s olfactory experiences in a Norwegian kindergarten: an olfactory researcher-practitioner collaboration.
Abstract: This study is a researcher-practitioner action inquiry which was used to explore children’s sensory experiences with a focus on the sense of smell (olfaction).  We critically considered the early childhood theories that positioned children's sensory learning within equitable, socially just early childhood approaches and connected them to an action inquiry approach. The data comprise a systematic documentation of the odours experienced by children in the classroom, an olfactory log of the kindergarten space as well as children’s ‘smellmaps’ from outdoor ‘smellwalks’. We interpret children’s olfactory experiences and reflect on the ways in which the multi-sensory approach to literacy might extend the field’s understanding of the multi-dimensional ways in which educational researchers and practitioners can cultivate their joint inquiries in early childhood education. We present implications for adopting an olfactory researcher-practitioner collaboration in early childhood and conclude that such an approach exemplifies a sensorially sensitive early childhood curriculum.

Children’s Olfactory Picturebooks: Charting New Trends in Early Childhood Education.
Abstract:Converging global trends (digitization, globalization, datafication) have influenced all aspects of children’s literacies, including children’s picturebooks. The recent turn towards embodied, affective and sensory literacies, stimulated our interest in multisensory picturebooks that engage all children’s senses, including the sense of smell (olfaction). Olfactory children’s picturebooks demand new forms of literary conversations, which capitalise on unique properties of odours and integrate these with stories. Drawing on a systematic search of children’s picturebooks about, and with, smell, in paper-based and digital formats, we identified three principal ways in which olfaction is currently embedded in children’s picturebooks: 1, as an add-on to depiction of objects (including foods, plants) and places, 2, as a device to introduce humour into a story, and 3, as an engagement tool for children’s active participation in the story. We mobilise Sipe’s (2008) concept of seven constituting elements in children’s picturebooks to describe how current olfactory picturebooks apply the elements in their design and make recommendations for future development of children’s olfactory picturebooks. Reflecting on the generative potential of literary theories and olfactory power to stimulate children’s non-linguistic embodied interactions with picturebooks, we propose some extensions to the current olfactory picturebook landscape.

The importance of sensorial and spatial aspects in family reading at home: Insights from a national survey in Norway.
Abstract: Purpose: The study investigated the relationships between spatial, multisensorial, and structural factors in family reading routines. Materials: 1001 survey responses and 926 open-ended answers of parents of 3- to 6-year-olds living in Norway, were analysed. Results: Parents who reported having a reading routine with their child valued more highly the spatial aspect of reading than parents who didn’t have established reading routines at home and fathers valued the spatial aspect more than mothers. Highly educated parents valued more the visual sensorial aspect of the reading experience and described the book’s visual appearance as salient for prompting reading conversations. The auditory aspects of reading were perceived negatively, while child’s haptic engagement was rated as motivating for children’s book interest. Conclusion: Parents have a hierarchical perception of the role of senses in children’s reading and place a high value on the place where they read with their child. These aspects need to be integrated into future SBR studies and home interventions.

Digital Edible Literacies: Ephemeral and Highly Affective.
Abstract:Digital edible literacies (DEL) are a new media phenomenon that has recently surfaced in social media but has not been examined in scholarly literature before. I exemplify the entanglements of food, media, and children's stories in three DEL exemplars shared on a private blog, Instagram, and connected Meta channels. Drawing on a genre analysis, I position DEL within affective theories and connect them to the concept of ephemeral and material affect. I argue that the ephemeral materiality of DEL expands children's literacies with new temporal relationships that exemplify the sensory dimensions of affect in literacy. This theoretical expansion is important to facilitate understandings of the complex affective qualities of new literacy ecologies.

Multisensory Reading in Early Childhood: Systematic Review with Theoretical Guidance for Human Development Studies.
Abstract: Our systematic qualitative analysis advances the field of human development with an integrative review of sensory research in children’s reading of books and e-books. Based on a systematic literature review of 35 papers, we qualitatively synthesise multi-disciplinary literature concerned with children’s sensory development and the activity of reading. We map the studies’ characteristics, including their methodological designs and primary theoretical concepts (embodiment and materiality). We highlight empirical research gaps and lack of literature attention particularly for critical engagement with sensorial research. We find notable terminological discrepancies across qualitative and quantitative studies and lack of attention to the developmental aspects of children’s sensory reading and its dynamic interaction with books’ affordances. Our theoretical contribution lies in identifying the emerging area of multisensory m(ai)cro research as a future agenda for studies of children’s reading, which we support with a terminological guide and a conceptual framework.

The explanatory power of sensory reading for early childhood research: The role of hidden senses.
Abstract: Sensory reading refers to reading that engages all six of the human senses – vison, hearing, touch, gustation, olfaction and proprioception. The author proposes that increased attention be paid to the three ‘hidden’ senses of gustation, olfaction and proprioception to advance innovative reading studies. She articulates the problematic of visually dominated multimodal research and print–digital media comparison studies, and extends the reading field to sensory reading that is not tied to a specific medium or mode of engagement but mediated by individualised sensory stimuli. This cross-disciplinary discussion of sensory reading opens up a new vista for affective literacies and integrates the tensions that emerge between psychological and new media studies concerned with material, ephemeral and embodied reading. This approach refines Rosenblatt's transaction theory and contributes new insights into materiality, ephemerality and the embodiment of reading, which dominate contemporary reading studies.

Children's stories and multisensory engagement: Insights from a cultural probes study.
Abstract: This study builds on child-centred early education models that emphasise active listening to children's voices and follow participatory research methods to accommodate children's expressions. We used the cultural probes method with eleven Norwegian 4-5-year-olds to elicit children's storytelling and multisensory engagement. The children were encouraged to tell a story using open-ended art-making materials provided in a “story box”. Children's stories were analysed according to their structural elements with The Social Relationships in Children's Stories (SRCS) tool, and in relation to the intensity of children's engagement of their six senses (vision, hearing, touch, smell, taste and proprioception) during the activity. The SRCS analysis showed that children's stories centred on real characters performing commonly encountered acts, mostly in rural settings (e.g., ‘a man pushing a tree’ or ‘A mother and a baby relaxing in the forest’). Children engaged their senses selectively, in a sequence of different levels of intensity, with the visual and haptic engagement being the most intensively engaged senses during the story-tellings. Children's real-life stories that engage the hidden senses (olfaction, taste and proprioception) could enrich the methods and design of future education studies.

BBC News Brasil - Hvorfor forskere forsvarer papirlærebøker