Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft

Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det viser en ny doktorgrad fra Universitetet i Stavanger.

Publisert Sist oppdatert
Mannlig pasient på konsultasjon hos urolog
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Hvert år får rundt 5000 personer denne diagnosen, ifølge Kreftregisteret.

Maja Søndergaard er tidligere forskningssykepleier ved Stavanger universitetssjukehus. Hun har forsket på pasienters behov for informasjon og deres opplevelse av psykologisk stress. Hun har også sett på strategier for mestring i den diagnostiske fasen av krefttypen.

Studien hennes avdekker at det er store forskjeller i pasienters tilfredshet med informasjonen og støtten de fikk under utredningen for prostatakreft.

Undersøker menns erfaringer under utredning

– Ved utredning av menn for mulig prostatakreft tas det først blodprøver, som regel hos fastlegen. Det vanligste er å måle mengden av proteinet prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet, forklarer Søndergaard.

Som et ledd i forskningen for å bedre diagnostikken for prostatakreft ble den såkalte Stockholm3-testen innført i Sør-Rogaland. Søndergaard utførte sin forskning i forbindelse med utprøvingen av denne.

Dataene samlet hun inn fra pasienter som ble henvist til utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA- eller Stockholm3-test. Videre dybdeintervjuet hun og brukte spørreskjemaer for å undersøke erfaringene til menn under og kort tid etter utredning for prostatakreft.

Forskningen til Søndergaard er tredelt: 

Den første studien tar for seg dybdeintervjuer av ti menn kort tid etter at de hadde avsluttet utredningen for prostatakreft basert på en forhøyet PSA-test. 

I den andre studien dybdeintervjuet hun 20 menn kort tid etter avsluttet utredning. 10 av disse hadde tatt PSA-test og 10 hadde tatt Stockholm3-test.

I den andre og tredje studien svarte 250 menn også på spørreskjemaer rett før en prostatabiopsi. 130 av disse hadde tatt en PSA-test og 120 en Stockholm3-test.

PSA står for prostata spesifikt antigen og er et protein som kun produseres i prostataceller. Mengden PSA i blodet kan øke ved flere tilstander, men benyttes i dag i primærhelsetjenesten til å finne menn som bør henvises videre til utredning for mulig prostatakreft. 

Stockholm3 er en algoritme som baserer seg på svar på fem proteiner i blodet (inkludert PSA), 101 gentester og pasientens svar på noen få spørsmål (om han bruker legemidler for prostatabesvær, om han har tatt vevsprøve fra prostata tidligere og om andre menn i nær familie har prostataskreft). 

Målet med utviklingen av Stockholm3 testen er å bedre seleksjonen av pasienter i primærhelsetjenesten som bør utredes for mulig prostatakreft. Det vil si å redusere antallet som trenger å ta biopsi av prostata og samtidig øke oppdagelsen av menn med behandlingskrevende prostatakreft.

Store forskjeller i oppfølging

Portrett av Maja Søndergaard
Maja Søndergaard er utdannet sykepleier ved VIA University College - Campus Holstebro, Danmark. Hun har videreutdanning i palliasjon og en master i helse- og sosialfag fra Høgskolen i Molde. I tillegg har hun erfaring som forløpskoordinator for blære- og nyrekreft og som forskningssykepleier fra urologisk poliklinikk ved Stavanger universitetssjukehus.

Søndergaard fant ut at pasientene som tok Stockholm3-testen, var mer tilfreds med informasjonen de mottok under utredningen, enn de som tok PSA-testen.

– Noen deltakere i studien uttrykte at de ikke var klar over at PSA-testen var relatert til prostatakreft. Derfor kom det som en overraskelse for dem at de skulle utredes for mulig prostatakreft når de fikk resultatet av testen, sier hun.

En deltaker sa: «Jeg visste at han [fastlegen] hadde tatt blodprøve, men jeg visste ikke at han hadde undersøkt PSA, og han hadde heller ikke gjort en sånn fingerundersøkelse av prostata.»

Generelt var det stor variasjon i kvaliteten og mengden informasjon pasientene fikk fra fastlegen i forbindelse med testen. Om lag 15 prosent av mennene i studien opplevde symptomer på mild til alvorlig angst før prostatabiopsien. 

– De fleste pasientene anså den diagnostiske utredningen som en utfordring. Noen få så på situasjonen som en trussel, forklarer Søndergaard.

Yngre pasienter, de med dårligere selvrapportert helse, og de som opplevde situasjonen som en trussel, rapporterte høyere grad av psykologisk stress.

– Videre viste funnene at symptomer på angst og depresjon var knyttet til økt bruk av ulike strategier for mestring. Det kunne være problemløsning, sosial støtte og strategier for unngåelse. 

En del pasienter beskrev at de fant informasjon om prostatakreft på internett. Også informasjon fra andre menn som hadde erfaring med prostatakreft, ble verdsatt.

Behov for mer individuelt tilpasset informasjon

Funnene fra Søndergaards forskning har betydning for helsepersonell som arbeider med pasienter under utredning for prostatakreft.

Hun fant at mange pasienter ikke får tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell i den fasen. Studien viser at det er behov for mer individuelt tilpasset informasjon gjennom hele utredningsforløpet.

Søndergaard sier at det viktigste er at legen involverer den enkelte mann i beslutningen om å starte en utredning for prostatakreft. Han bør få nødvendig informasjon til å forstå konsekvensene av en slik utredning. Han bør også få svar på de spørsmål han måtte ha. 

– Sykepleiere kan være en viktig ressurs ved å tilby støtte og informasjon. De kan ved behov formidle kontakt med urolog. Det er en lege som spesialiserer seg på denne typen sykdom, mener hun.

Funnene kan også bidra til å identifisere pasienter som har behov for oppfølging for psykologisk stress under utredning for prostatakreft.

Disputas

Maja Søndergaard disputerer for ph.d.-graden i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved UiS. Disputasen gjennomføres 20. juni 2024 i aulaen på Stavanger universitetssjukehus.

Hun skal forsvare avhandlingen: Information needs, psychological distress, and coping during the diagnostic phase of prostate cancer - a mixed methods study.

Avhandlingen er et resultat av samarbeid med Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Bergen. Forskningen har vært finansiert av Helse Vest og Stavanger universitetssjukehus.

Saken ble først publisert på forskning.no.

Tekst: Cathrine Sneberg

Tidligere disputaser i helse og medisin

Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben

Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...

Disputaser ved UiS 2024

Her finner du en oversikt over alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.

Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...

Har forsket på rekonvalesens etter kreft hos eldre

Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når...

Klinisk observasjon av eldre pasientar i heimetenesta

I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppd...

Trening kan forebygge demens

Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.

Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern

Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan...

Gode resultater etter bruk av simulering kombinert med praksis

Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med...

Disputaser og doktorgrader ved UiS 2023

Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.

Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer

Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...

Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus

Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.

Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid

Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...

Disputaser ved UiS 2022

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.

Disputas om bekkensmerter ved graviditet

Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...

Disputas om pustehjelp til nyfødte

Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...

Trenar helsepersonell på å gjenopplive nyfødde

Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.

Samtaler etter tvang i psykisk helsevern

Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er o...

Livsendring etter rusavhengighet

Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...

Disputaser ved UiS 2021

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2021.

Innsamling av data i prehospitale tjenester

Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling...