Elias Fiksen tilbringer tilnærmet hele sommeren som sommervikar i ambulansetjenesten i Kvam ved Helse Bergen. I august er han tilbake på skolebenken for sitt tredje og siste studieår som paramedisinstudent.
– Etter å ha vært i praksisperioder i regi av studiet på ulike arbeidsplasser skaper en seg enklere et nettverk blant dem som jobber der. Jeg spurte fint om å få sommerjobb på Voss eller i Kvam da jeg hadde praksisperiode på Voss, og fikk relativt tidlig godkjenning for det, sier Fiksen.
I Kvam jobber han sammen med en makker, der de er på vakt i to til tre døgn på rad. I løpet av denne tidsperioden oppholder de seg på stasjonen utenom eventuelle oppdrag. Det er bare én bil på stasjonen, som dekker et nokså stort område med relativt lang transporttid til sykehusene. Dette kan medføre en utfordrende hverdag som ambulansearbeider med vanskelige prioriteringer og mye ansvar. UiS-studenten understreker imidlertid at det også er en veldig givende sommerjobb, ettersom han utvikler seg faglig hele tiden.
Høyt og lavt tempo
Arbeidsdagen starter alltid med å sjekke at det viktigste utstyret er i ambulansebilen og at det fungerer som det skal. En gang i uka tar de også gjerne en grundigere sjekk av alt utstyr. Noen dager er det få oppdrag. Da pleier makkerne å simulere og trene på ulike situasjoner som de reelt kan havne i. Det blir også tid til å snakke om fag og reflektere over oppdragene en har hatt. Dette er særlig aktuelt for paramedisinstudenten Fiksen, ettersom han har lest mye teori og lurer på en del momenter som mer erfarne ansatte kan svare på.
Andre dager er det så travelt med oppdrag at makkerne ikke får tid til å spise mellom dem. Den ene som sitter i ambulansen har rolle som fartøysjef, og er som regel den som har lengst erfaring i tjenesten. Når de rykker ut til pasienten er det den som sitter på passasjersiden av bilen som gjerne får behandlerrollen. Denne innebærer å lese opp melding, være kartleser for sjåføren og kommunisere med lege eller akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (AMK).
Rollebytter og transport
– Når en kommer frem til pasienten blir rollene mer dynamiske. Behandleren er gjerne den som snakker med og undersøker pasienten, mens makkeren supplerer der det trengs. Dette endrer seg imidlertid fort etter hvordan situasjonen utvikler seg. Dersom jeg som sommervikar ikke føler meg komfortabel med noe, så endrer vi på rollene, forklarer Fiksen.
Etter undersøkelsen og eventuelle tiltak er utført, kommuniseres det på ny med AMK om hvor de vil kjøre pasienten og hvilken hastegrad denne får. I distriktene med lange avstander kan et oppdrag ta ganske lang tid, og det hender at de er vekke i fem-seks timer fra stasjonen dersom pasienten må til sykehus.
Hva liker du best med sommerjobben din, Elias?
– Jeg er veldig glad i å kunne være til nytte for andre mennesker i krevende situasjoner. Det er noe helt spesielt med å kunne komme inn til noen som står i en krise og ikke takler situasjonen selv. Da er det utrolig givende å vite hva en skal gjøre for pasienten og pårørende. Det er heller ikke til å legge skjul på at befolkningen som regel er veldig takknemlig for arbeidet vi utøver, noe som alltid er motiverende for å gjøre en god jobb, svarer Fiksen.
Roser eget studieprogram
Paramedisinstudenten trekker deretter frem at studiet er lagt opp til at mange skal jobbe i ambulansen etter fullført bachelorgrad, noe som medfører at han i stor grad får bruk for det han har lært på sine to studieår ved UiS. Her får de nemlig opplæring i det aller meste, og mye av undervisningen er praktisk simulering. Dette gjør ifølge Fiksen at overgangen til praksis og senere arbeidslivet ikke nødvendigvis blir så hard.
– Jeg tror kombinasjonen av en god del teori og simuleringsbasert læring gjør det enklere for meg og mine medstudenter å komme inn i ambulansetjenesten på en god og effektiv måte, sier Fiksen.
Oppsummert stortrives han i sommerjobben sin, og ser egentlig for seg å jobbe med det fremover også. UiS-studenten håper også på å bli en paramedisiner som studenter og lærlinger ønsker å ha som veileder. Nå skal Fiksen snart nyte to uker ferie før det er tilbake på skolebenken ved UiS.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Vi snakker sykepleie – på kafé
Fagterminologi og stammespråk kan være utfordrende for enhver sykepleierstudent. Samtidig kan misforståelser i relasjone...
Hvordan sikrer ledere i helsetjenesten sikkerheten for både ansatte og pasienter?
Malin Rosell Magerøy har forsket på hvordan ledere i kommunehelsetjenesten opplever ansvaret for både HMS for ansatte og...
Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim
Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...
Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell
Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...
Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar
Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...
Sensorteknologi, datafangst og kunstig intelligens for tidlig å oppdage forverret helsetilstand
Helseaktører i regionen og kunnskapsrike gjester fra både inn og utland belyste viktig tematikk på seminar i HelseCampus...
Helseministeren fikk presentert nye teknologiske løsninger
Under sin eldreturné besøkte helseminister Jan Christian Vestre HelseCampus Stavanger for å se hvordan nye teknologiske ...
Hvordan kan vi bedre pasientsikkerheten i luftambulansetjenesten?
Hva bør vi gjøre for å gjøre det tryggere for deg å være pasient, også på vei til sykehuset? I sin doktorgrad har Kriste...
Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad
Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann
Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...
Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...
Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er
– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...
Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...
Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...
Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring
Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...
Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...
De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?
Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...
Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering
HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...