Medisinstudenter på fjerde studieår ved Universitetet i Bergen (UiB) får nå en unik mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter innen muskel- og skjelettskader gjennom et intensivt to-ukers valgemne på Stavanger Universitetssjukehus.
Emnet, som inngår i Vestlandslegen-programmet, gir studentene verdifull erfaring i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

En unik læringsopplevelse
Valgemnet muskel- og skjelettskader tar for seg ulike behandlingsmetoder og gir studentene en kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Ifølge Aksel Paulsen, seksjonsoverlege ved forskningsseksjonen på Ortopedkirurgisk avdeling ved SUS og førsteamanuensis II ved UiS, er emnet strukturert i tre hoveddeler:
- Kirurgisk erfaring: Studentene deltar på både planlagte operasjoner og akutte inngrep, inkludert behandling av pasienter fra Ukraina innen krigskirurgi.
– Vi ønsker at studentene skal få en forståelse av hvordan kirurgiske inngrep gjennomføres i praksis, og hvordan ulike prosedyrer påvirker pasientens behandlingsforløp, sier Paulsen.
- Praksis ved skadepoliklinikken: Her får studentene erfaring med pasientmottak på kveldstid, vurdering av røntgenundersøkelser, gipslegging og andre relevante prosedyrer.
– Det er viktig at studentene lærer å jobbe i en klinisk setting der de får oppleve ekte pasientmøter og under veiledning får ta ansvar, forklarer han videre.
- Praktiske øvelser og simuleringer: Studentene trener på ulike behandlingsmetoder, inkludert gipsbehandling, bruk av ortoser, sårbehandling og mikrokirurgisk teknikk. De får også trening i å identifisere brudd på røntgenbilder og gjennomfører simuleringer av traumemottak og traumeundersøkelser.
– Målet er at studentene skal bli trygge på de praktiske ferdighetene de trenger som LIS1, understreker seksjonsoverlegen.
Medisinstudentene utfører her en operasjonsøvelse med ekte kirurgisk utstyr. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Øvelsen krever høy presisjon og konsentrasjon. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Vestlandslegen-studentene er de første som har dette valgemnet. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Samarbeid med Viking Fotballklubb
Emnet samarbeider også med Viking Fotballklubb, hvor studentene får innsikt i skadeforebygging og behandling av idrettsskader. De får hospitere under en hjemmekamp for å lære mer om medisinsk beredskap i idretten.
Halvard Øen Grova, fysisk trener og medisinsk leder i Viking Fotball, mener samarbeidet er verdifullt.
– For oss er dette en fin mulighet til å bli kjent med medisinstudenter med interesse for idrettsmedisin og vise fram vårt fagfelt, sier han.

Hospiteringen under kamp gir studentene innblikk i medisinsk beredskap.
– Våre leger setter pris på å ha studenter med seg. De bidrar med sin kunnskap og får samtidig innsikt i ulike medisinske problemstillinger som kan oppstå under en kamp. Det er også nyttig å se samspillet mellom spillere, trenere og det medisinske teamet, forklarer Grova.
Tilbakemeldingene fra studentene har vært positive. De synes ifølge Grova at det er interessant å lære om belastningsstyring og det daglige medisinske arbeidet med spillerne.
– Medisinstudentene gleder seg spesielt til kampdager, hvor de får komme tett på, understreker han.
Praktisk erfaring i et trygt miljø
Paulsen understreker viktigheten av praktisk øvelse i trygge omgivelser:
– Det er ikke ønskelig å trene på pasienter, så vi bruker blant annet kyllingvev for å øve på suturteknikker. Dette gir studentene en ganske realistisk og risikofri mulighet til å utvikle ferdighetene sine, forklarer han.
Medisinstudentene trener på surturteknikker på kyllingvev. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Studentene lærer gjennom samarbeid og veiledning fra undervisere. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Studentene trener også på kirurgiske prosedyrer med ekte kirurgisk utstyr på plastmodeller av knokler. Gjennom å gjøre dette selv får de en dypere forståelse for de kirurgiske prinsippene og opplever mestring.
Tverrfaglig samarbeid styrker undervisningen
Samarbeidet mellom UiB, UiS og SUS har vært avgjørende for emnets suksess. UiS har blant annet bidratt med kirurgisk utstyr, og undervisere fra begge universiteter samarbeider tett.
– Dette partnerskapet gir en bredere kompetansebase og flere ressurser, noe som kommer studentene til gode, påpeker Paulsen.
Han trekker særlig frem studiekoordinatorene fra både UiB og UiS som viktige bidragsytere i Vestlandslegen-programmet.
Populært blant studentene
Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive.
– De opplever emnet som både nyttig og interessant, og mange har valgt det nettopp fordi det gir verdifull praktisk erfaring, forteller Paulsen.
Han legger til at kollegene hans er imponert over hvor dyktige studentene har vært under operasjoner og andre praktiske øvelser. Flere av dem har kommentert at studentene som har deltatt i dette emnet er særlig godt forberedt til videre klinisk praksis.
En mulighet for fremtidige karrierer
Selv om valgemnet i seg selv ikke direkte påvirker studentenes karrieremuligheter, gir det dem mulighet til å knytte viktige kontakter og skape et positivt inntrykk i arbeidsmiljøet. Dersom studentene senere søker jobb ved SUS, kan det være en fordel at de ansatte ved avdelingen allerede kjenner dem og vet hva de kan.
Med et sterkt søkelys på praktisk læring og et solid samarbeid mellom akademia og helsevesenet, håper Paulsen at mange studenter velger emnet også neste år.
– Dette er en unik mulighet til å utvikle ferdigheter som vil komme godt med i deres videre karriere, sier han avslutningsvis.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Vurdering av intensivsykepleiestudenter i praksis
Line Øvrebø har forsket på hvordan kompetansen til intensivsykepleiestudenter vurderes i praksisstudier på sykehus.
Bredere inkludering av fagpersonell gir bedre simuleringstrening
Caroline Guldberg Fugelli har forsket på simuleringstrening for team som behandler akutt hjerneslag.
Tilpasset behandling for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen
Marcus Roalsø har forsket på hvorfor pasienter med kreft i bukspyttkjertelen reagerer forskjellig på samme behandling.
Når eldre søker hjemmetjenester, kan viktige behov bli oversett
Forskere tester en ny metode for kartlegging som kan gi mer treffsikre tjenester og bedre mulighet til å bo hjemme lenge...
Forbedret diagnostikk av prostatakreft ved hjelp av kunstig intelligens
Vurdering av prostatakreft kan variere fra lege til lege. Anders Blilie har forsket på hvordan patologer kan bruke kunst...
Netthinneløsninger økte i Sør-Rogaland
Vilde Marie Thomseth har forsket på netthinneløsning i Sør-Rogaland.
Landets mest fornøyde sykepleierstudenter er i Dalane og Hå
Studenter som tar den distriktsvennlige sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger, er blant landets mest fornø...
Høy aktivitet blant sykepleierstudentene ved UiS
Det skjer mye i studentmiljøet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Nye studentarealer, økt engasjement i studentorgani...
Behandling av alvorlig skadde pasienter utenfor sykehus
Ny forskning viser at det norske traumesystemet fungerer godt, og gir viktig kunnskap om tiltak som kan styrke ivaretake...
Ny KI-teknologi kan forbedre Mammografiprogrammet og bidra til tidligere oppdagelse av brystkreft
Henrik Wethe Koch har forsket på hvordan kunstig intelligens kan brukes for å kunne tidligere oppdage brystkreft.
Aksel Paulsen blir professor II ved Universitetet i Stavanger
Når overlege og forskningsleder Aksel Paulsen ved Stavanger Universitetssjukehus trer inn i rollen som professor II ved ...
Hvordan påvirkes helsen av digitalt stress på arbeidsplassen?
Aleksandra Sevic har forsket på hvordan digitalt stress påvirker helse og velvære blant ansatte i høyere utdanning.
Medisinstudenter trener på liv og død utenfor sykehuset
Fastklemte pasienter, skogsterreng og tidspress. I valgemnet Prehospital akuttmedisin får medisinstudenter ved Vestlands...
Hvordan får kirurger opplæring i fjerning av blindtarm?
Benedicte Skjold-Ødegaard har forsket på innføringen av et strukturert opplæringsprogram for fjerning av blindtarm.
Hud-mot-hud-kontakt bufrer mot ulempen av for tidlig fødsel
Karoline Lode-Kolz har forsket på hvordan premature barn påvirkes av hud-mot-hud-kontakt de første seks timene etter fød...
Hvordan erfarte og håndterte ledere i hjemmetjenesten COVID-19 pandemien?
Camilla Seljemo har forsket på hvordan ledere i hjemmetjenesten erfarte og håndterte COVID-19 pandemien.
Hvordan påvirket pandemien sykepleieres forhold til å pleie pasienter med multiresistente bakterier?
Marte Johanne Tangeraas Hansen har forsket på sykepleieres holdninger og mestringsevne i møte med pasienter med multires...
Digital veiledningsressurs kan gi veiledere økt motivasjon og kunnskap i sykehjemspraksis
Christina Tølbøl Frøiland har forsket på veiledningspraksiser i sykehjem og hvordan en digital veiledningsressurs kan b...
Ny forskning om kommunale tilbud for personer med rus- og psykiske lidelser
Ane Kristine Bendixen har forsket på de juridiske rammene for kommunale bo- og tjenestetilbud for mennesker med samtidig...