Medisinstudenter på fjerde studieår ved Universitetet i Bergen (UiB) får nå en unik mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter innen muskel- og skjelettskader gjennom et intensivt to-ukers valgemne på Stavanger Universitetssjukehus.
Emnet, som inngår i Vestlandslegen-programmet, gir studentene verdifull erfaring i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

En unik læringsopplevelse
Valgemnet muskel- og skjelettskader tar for seg ulike behandlingsmetoder og gir studentene en kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Ifølge Aksel Paulsen, seksjonsoverlege ved forskningsseksjonen på Ortopedkirurgisk avdeling ved SUS og førsteamanuensis II ved UiS, er emnet strukturert i tre hoveddeler:
- Kirurgisk erfaring: Studentene deltar på både planlagte operasjoner og akutte inngrep, inkludert behandling av pasienter fra Ukraina innen krigskirurgi.
– Vi ønsker at studentene skal få en forståelse av hvordan kirurgiske inngrep gjennomføres i praksis, og hvordan ulike prosedyrer påvirker pasientens behandlingsforløp, sier Paulsen.
- Praksis ved skadepoliklinikken: Her får studentene erfaring med pasientmottak på kveldstid, vurdering av røntgenundersøkelser, gipslegging og andre relevante prosedyrer.
– Det er viktig at studentene lærer å jobbe i en klinisk setting der de får oppleve ekte pasientmøter og under veiledning får ta ansvar, forklarer han videre.
- Praktiske øvelser og simuleringer: Studentene trener på ulike behandlingsmetoder, inkludert gipsbehandling, bruk av ortoser, sårbehandling og mikrokirurgisk teknikk. De får også trening i å identifisere brudd på røntgenbilder og gjennomfører simuleringer av traumemottak og traumeundersøkelser.
– Målet er at studentene skal bli trygge på de praktiske ferdighetene de trenger som LIS1, understreker seksjonsoverlegen.

Medisinstudentene utfører her en operasjonsøvelse med ekte kirurgisk utstyr. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Øvelsen krever høy presisjon og konsentrasjon. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Vestlandslegen-studentene er de første som har dette valgemnet. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Samarbeid med Viking Fotballklubb
Emnet samarbeider også med Viking Fotballklubb, hvor studentene får innsikt i skadeforebygging og behandling av idrettsskader. De får hospitere under en hjemmekamp for å lære mer om medisinsk beredskap i idretten.
Halvard Øen Grova, fysisk trener og medisinsk leder i Viking Fotball, mener samarbeidet er verdifullt.
– For oss er dette en fin mulighet til å bli kjent med medisinstudenter med interesse for idrettsmedisin og vise fram vårt fagfelt, sier han.

Hospiteringen under kamp gir studentene innblikk i medisinsk beredskap.
– Våre leger setter pris på å ha studenter med seg. De bidrar med sin kunnskap og får samtidig innsikt i ulike medisinske problemstillinger som kan oppstå under en kamp. Det er også nyttig å se samspillet mellom spillere, trenere og det medisinske teamet, forklarer Grova.
Tilbakemeldingene fra studentene har vært positive. De synes ifølge Grova at det er interessant å lære om belastningsstyring og det daglige medisinske arbeidet med spillerne.
– Medisinstudentene gleder seg spesielt til kampdager, hvor de får komme tett på, understreker han.
Praktisk erfaring i et trygt miljø
Paulsen understreker viktigheten av praktisk øvelse i trygge omgivelser:
– Det er ikke ønskelig å trene på pasienter, så vi bruker blant annet kyllingvev for å øve på suturteknikker. Dette gir studentene en ganske realistisk og risikofri mulighet til å utvikle ferdighetene sine, forklarer han.

Medisinstudentene trener på surturteknikker på kyllingvev. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Studentene lærer gjennom samarbeid og veiledning fra undervisere. Foto: Eigil Kloster Osmundsen
Studentene trener også på kirurgiske prosedyrer med ekte kirurgisk utstyr på plastmodeller av knokler. Gjennom å gjøre dette selv får de en dypere forståelse for de kirurgiske prinsippene og opplever mestring.
Tverrfaglig samarbeid styrker undervisningen
Samarbeidet mellom UiB, UiS og SUS har vært avgjørende for emnets suksess. UiS har blant annet bidratt med kirurgisk utstyr, og undervisere fra begge universiteter samarbeider tett.
– Dette partnerskapet gir en bredere kompetansebase og flere ressurser, noe som kommer studentene til gode, påpeker Paulsen.
Han trekker særlig frem studiekoordinatorene fra både UiB og UiS som viktige bidragsytere i Vestlandslegen-programmet.
Populært blant studentene
Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive.
– De opplever emnet som både nyttig og interessant, og mange har valgt det nettopp fordi det gir verdifull praktisk erfaring, forteller Paulsen.
Han legger til at kollegene hans er imponert over hvor dyktige studentene har vært under operasjoner og andre praktiske øvelser. Flere av dem har kommentert at studentene som har deltatt i dette emnet er særlig godt forberedt til videre klinisk praksis.
En mulighet for fremtidige karrierer
Selv om valgemnet i seg selv ikke direkte påvirker studentenes karrieremuligheter, gir det dem mulighet til å knytte viktige kontakter og skape et positivt inntrykk i arbeidsmiljøet. Dersom studentene senere søker jobb ved SUS, kan det være en fordel at de ansatte ved avdelingen allerede kjenner dem og vet hva de kan.
Med et sterkt søkelys på praktisk læring og et solid samarbeid mellom akademia og helsevesenet, håper Paulsen at mange studenter velger emnet også neste år.
– Dette er en unik mulighet til å utvikle ferdigheter som vil komme godt med i deres videre karriere, sier han avslutningsvis.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Fra øvelse til virkelighet: Simulering gir bedre hjerneslagbehandling
Ved akutt hjerneslag teller hvert minutt. Rask behandling kan avgjøre utfallet. Soffien Chadli Ajmi har forsket på hvord...
Tett oppfølging og praktisk læring i nytt valgemne
Vestlandslegen-studenter i Stavanger har fått en unik mulighet til å fordype seg i prehospital akuttmedisin og ultralyd....
Betre koordinering av helsetenester for personar med alvorlege psykiske lidingar
Jorunn Nærland Skjærpe har forska på korleis helsepersonell koordinerer tenester for personar med alvorlege psykiske lid...
Fra sykehus til hjem: Digital oppfølging for bedre egenomsorg
Hvordan kan digital oppfølging hjelpe pasienter med kroniske sykdommer etter sykehusopphold? Den 6. mars 2025 disputerer...
Stor interesse for karrieredag ved Universitetet i Stavanger
Onsdag 8. januar 2025 samlet sykepleiestudenter seg i foajeen til Kjell Arholms hus for å delta på karrieredagen. Arrang...
Kommende og gjennomførte disputaser ved UiS
På denne sida ser du kalenderen for kommende disputaser ved Universitetet i Stavanger. Du finner også en oversikt over d...
Jan Magnus skal bli helsesykepleier
Jan Magnus Rykkvin (42) tar en mastergrad ved Universitetet i Stavanger. Han vil bli helsesykepleier.
Ny podkastserie skal styrke etisk refleksjon i jordmorutdanninga
Gjennom forskingsprosjektet Caring Futures har forskarar ved Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus...
TOPP-N: Veiledning for praksislærere
TOPP-N er et veilednings- og vurderingsverktøy, som brukes i praksisemnene ved sykepleie.
TOPP-N: Veiledning for praksisveiledere
TOPP-N er et veilednings- og vurderingsverktøy, som brukes i praksisemnene ved sykepleie.
Forskergruppe i folkehelsekommunikasjon
Forskergruppe i folkehelsekommunikasjon bruker kunnskap fra flere fagfelt for å hjelpe folk med å ta gode valg for egen ...
Kartlegger endringer i luktesansen etter COVID-19
Annelin Espetvedt har forsket på hvordan man kan måle endringer i luktesansen etter COVID-19. Resultatet er et nytt spør...
Vi snakker sykepleie – på kafé
Fagterminologi og stammespråk kan være utfordrende for enhver sykepleierstudent. Samtidig kan misforståelser i relasjone...
Hvordan sikrer ledere i helsetjenesten sikkerheten for både ansatte og pasienter?
Malin Rosell Magerøy har forsket på hvordan ledere i kommunehelsetjenesten opplever ansvaret for både HMS for ansatte og...
Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim
Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...
Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell
Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...
Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar
Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...
Sensorteknologi, datafangst og kunstig intelligens for tidlig å oppdage forverret helsetilstand
Helseaktører i regionen og kunnskapsrike gjester fra både inn og utland belyste viktig tematikk på seminar i HelseCampus...
Tilpasningsevne i sykehusteam
Birte Fagerdal har forsket på resiliente helsetjenester, nærmere bestemt hvordan sykehusteam samarbeider for å få gjort ...