Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.

Published Endret

to jenter i klasserom sitter og ser foran seg. Blikket er festet på noe utenfor bildet.
Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norsktimen, fortalte at de satte pris på det, de levde seg inn i karakterene, og de fikk øynene opp for hva litteraturen har å by på. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

«Nå som boken ble lest høyt, så skjønner jeg jo at de fleste bøker kanskje er spennende. Det går lltt på tålmodighet ég.»
Sitatet kommer fra en elev på ungdomstrinnet som var med på en master-studie av ungdomsskoleelevers forhold til høytlesing.

Høytlesing er nok noe de fleste forbinder med lavere klassetrinn, men å lese høyt for eldre elever kan være en nøkkel for å skape en god lesekultur på skolen – og ikke minst for å gi elevene interesse for og lyst til å lese selv, mener førsteamanuensis Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret, som også har erfaring som norsklærer. Hun oppfordrer norsklærere til å tørre å legge til sides noen av de vanlige skriveoppgavene – og bruke mer tid på høytlesing og litterære samtaler.

– Norsklærere kan trygt våge å legge bort skriveoppgavene litt, og fokusere på lesing og samtaler om teksten. Husk at muntlighet også er en grunnleggende ferdighet, minner hun om.

Litterære opplevelser kan få mer plass

I en tid der både barn, unge og voksne forteller at vi leser mindre enn før, er det ekstra viktig at litteraturen får plass i skolen. Det mener både Mitchell og andre skoleforskere.

– Det er mange gode grunner til å lese høyt på ungdomsskolen! Elevene blir introdusert for litteratur de kanskje ikke ville valgt selv, de lærer og opplever i fellesskap, de får felles referanserammer. Ikke minst får de lik tilgang til teksten, noe som er viktig når vi vet at elevene kommer fra ulike hjem, og har ulike leseerfaringer i bagasjen, sier hun.

Norsklærere kan trygt våge å legge bort skriveoppgavene litt, og fokusere på lesing og samtaler om teksten!

Monica Gundersen Mitchell

I læreplanen står det at norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser, og at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål. Forskerne bak LISA-studien fra ungdomstrinnet i norsk skole, Marte Blikstad Balas og Astrid Roe, bemerker imidlertid at:
«… opplevelsesperspektivet er så nedtonet eller helt fraværende. På mange måter kan det virke som om det å oppleve litteraturen er noe som kun skjer når elevene leser individuelt i selvvalgt bok – og da er eleven i stor grad overlatt til seg selv»

– Den litterære opplevelsen er liksom ikke kobla til norskfaget, eller til resten av timen, sier Mitchell.
– I norskfaget bruker elevene snarere mye av tiden på å lese tekstutdrag, gjengi handling og lete etter sjangertrekk og virkemidler. Etterpå får de typisk i oppgave å bruke virkemidler i en egen tekst, som å skrive miljøskildringer, dialoger og så videre. Den estetiske opplevelsen av teksten, og de litterære samtalene, blir underordna.

Dette kan man imidlertid oppnå ved at læreren leser høyt, mener Mitchell.
– Av og til må vi stole på at det å lese og oppleve en tekst, og snakke sammen om den, er mer enn nok. Alt trenger ikke følges opp av en skriveoppgave, mener forskeren.

tre ungdommer med ryggen til og en jente vendt mot kamera, i samtale. Kvinne i bakgrunnen. Klasseromsmiljø.
– Det er tankevekkende at ungdommene mente at det å snakke sammen og dele tanker og refleksjoner var positivt, og at de likte dette bedre enn de tradisjonelle skriveoppgavene, sier Mitchell.

Lag et lesestimulerende miljø

Det er mange signaler om at leselyst skal på dagsorden – og mange grunner til å gjøre det. Regjeringens lanserte en leselyst-strategi i sommer, og i Hurdalsplattformen vil regjeringen sikre at alle elever har tilgang til et skolebibliotek.

Dette henger sammen med at fritidslesing er på nedadgående trend. Mange av oss leser ikke på fritida, og elever som forteller at de aldri leser bøker utenom skolen, har dårligere leseferdigheter enn de som bruker tid på boklesing.

– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene

Hun mener derfor at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler, ifølge Mitchell, om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.

Elevene lever i et litterært univers

Men vil ungdomsskoleelever egentlig bli lest høyt for? Ja, er Mitchells erfaringer.

– Hvis vi tenker over det, så er jo barn og unge absolutt interessert i det vi kan forbinde med det litterære, som forsker Tove Frønes er inne på. De lever jo i et stort fortellings- og tekstunivers: De ser filmer og serier, spiller fantastiske dataspill, omgir seg med symboler og figurer som er hentet fra fortellinger. Men mange av dem har rett og slett ikke blitt klar over hvilke opplevelser det å lese en bok kan gi dem. Ja, vi finner lesehester i hver klasse, og de greier seg på mange måter selv. Men utfordringen er jo å finne de andre – de som ennå ikke vet hvilken glede lesing kan gi. Der kan høytlesing være en viktig nøkkel, forteller hun.

Elevene lever jo i et stort fortellings- og tekstunivers: De ser filmer og serier, spiller fantastiske dataspill, omgir seg med symboler og figurer som er hentet fra fortellinger. Men mange av dem har rett og slett ikke blitt klar over hvilke opplevelser det å lese en bok kan gi dem.

Monica Gundersen Mitchell

Gode erfaringer fra ungdomsskolen

Mitchell har vært veileder på masteroppgaven som ble sitert i starten av denne saken, der lærerne Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn utforsket nettopp høytlesing på ungdomsskolen. Tilbakemeldingene fra ungdommene var at det var positivt, men at det må gjøres på en god måte.

– De færreste av elevene leste noe særlig til daglig, men nesten alle hadde gode opplevelser med høytlesing fra barndommen. Tilbakemeldingen fra elevene var at de likte at læreren leste høyt, selv om noen også fortalte at de likevel foretrakk å lese selv.

Samtalene om bøkene viste at den litterære opplevelsen de hadde gjennom høytlesing engasjerte og ga grobunn for refleksjon og diskusjon.

– De viste gjennom samtalene at de fikk innblikk i karakterenes liv. De levde seg inn i den oppdiktede personen. Det er også tankevekkende at ungdommene selv mente at det å snakke sammen og dele tanker og refleksjoner var positivt, og at de likte dette bedre enn de tradisjonelle skriveoppgavene.

Lærere som vil lese høyt på ungdomsskolen bør ta noen gjennomtenkte valg, påpeker hun.

– Læreren må vise at hun eller han liker å lese, og man må bruke litt tid på å finne den riktige boka. Her er både U-prisen og skole- eller folkebiblioteket gode ressurser å bruke. Sikkert er det uansett at å lese høyt for elevene, kan tilføre en kvalitet til norskundervisningen som hører helt hjemme i faget, sier Mitchell.

Tekst: Elisabeth E. S. Rongved, Lesesenteret

Referanser:

Haugerøy, M., & Sørfonn, G. (2022). Høytlesing i ungdomsskolen: En studie av ungdomsskoleelevers forhold til høytlesing [Masteroppgave]. Universitetet i Stavanger.

Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe (2020): Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget

Les flere saker om ungdomstrinnet:

Elever kan bli lurt av "fake" Wikipedia

Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazist...

Fagbøker fra Lesesenteret

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Norsklærere får større faglig trygghet med videreutdanning fra Lesesenteret

Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående s...

Blogg: Slik kan du bruke dataspill i skolen

Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lær...

Undervisningsopplegg: Psykisk helse inn i undervisningen

Et undervisningsopplegg som viser hvordan man kan jobbe med multiple tekster i norskfaget på ungdomstrinnet, knyttet til...

Kartlegging av svake lesarar på ungdomstrinnet

Ofte kan det vere lurt å kartleggje elevar for å finne både sterke og svake sider ved lesing og skriving. Her fins mater...

Faglitteratur om lesing for lærere på 8.-10. trinn

Sulten på kunnskap? Her finner du en rekke gode fagartikler og bøker om lesing som passer særlig godt for deg som jobber...

Undervisningsopplegg: Lese og lære samfunnsfag

Opplegget skisserer strategisk læring av nytt fagstoff. Det bruker lesestrategier, begrepstrening, felleslesing og oppga...

Undervisningsopplegg: Å lese en novelle, og å skrive med respons

Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene leser novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman (ikke vedlag...

Undervisningsopplegg: Å lese en roman – for elever som leser lite

"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegge...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen

Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...

Praksisfortelling: Leseprosjekt med elever med dysleksidiagnose

For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre de...

Liste over relevant faglitteratur - internasjonale forfattere

Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.

Unge gutter og leselyst

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Hvordan påvirkes ungdom av media- og nettbruk?

Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Arti...

Kan høgtlesing gi motivasjon til nynorsk?

Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen refl...

Hvordan kan du klassifisere litteratur i skolebiblioteket?

Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den...

Læringsstrategier på ungdomstrinnet

Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i all...

Bok i bruk: En gang av Morris Gleitzman

Romanen har litterære kvaliteter, er enkel å lese, har ytre spenning og er på 153 sider. Den gir også kunnskaper som kan...

Å lese novella "En nesten pinlig affære" med bruk av lesestrategier

Kristine Skjæveland viser steg for steg hvordan en kan legge til rette for at elever som strever med å lese skal få utby...

Ta videreutdanning i Tekstarbeid i norskfaget

Underviser du i norsk på ungdomstrinnet eller i videregående? I videreutdanningen Tekstarbeid i norskfaget vil du utfors...

Video: Lesing er å skape engasjement

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me n...

Video: Lesing er å utvikle språket

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Å arbeide med noveller: Lese, analysere og skrive leserbrev

Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman. Det setter fokus på bruk av ...

Undervisningsopplegg i samfunnsfag: Internasjonalisering og verdensøkonomi

Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, ...

Undervisningsopplegg: Medbestemmelse og skoledemokrati

Et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å si sin mening om pensumlitteraturen og påvirke beslutningstakern...

Video: Lesing er å kunne avkode ukjente ord og forstå illustrasjonar

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Undervisningsopplegg: Demokrati, tale og argumentasjon

Et undervisningsopplegget hvor elevene lærer om argumentasjonsteknikk og viktigheten av debatt i et demokrati.

Undervisningsopplegg: Popmusikk og demokratisk holdning

Her får elevene bruke populærmusikken som inngang til å forstå seg selv og egen identitet, og den betydningen for demokr...

Korleis avkode ukjente ord og forstå illustrasjonar

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Lesing er å kunne delta i sosiale praksisar

Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen se...

Praktisk arbeid med lesing og tekst

Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing

Undervisningsopplegg om 22. juli 2011 - Demokratiets møte med terror

Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med deler av terrorens vesen og betydningen for demokratiet, slik vi kj...

Bok i bruk: Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis

Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel Brandsnes er en ”rap-bildebok”, o...

Undervisningsopplegg: Klassen holder skolevalg - om det representative demokratiet

Et undervisningsopplegg hvor elevene i klassen avholder skolevalg.

Skulemekling - Konstruktiv konflikthandtering

Eit undervisningsopplegg kor elevane gjennom praktiske oppgåver lærer meir om mekling og om korleis ein god meklar kan b...

Detektiv i lokaldemokratiet - På jakt etter de som bestemmer

Et undervisningsopplegg som lar elevene selv undersøke og oppsøke de som bestemmer på deres hjemsted.

Aktivisme til demokrati: Kan ungdom redde verden?

Et undervisningsopplegg hvor elevene finner en sak de gjerne vil aksjonere for, og gjennom former for kampanjearbeid lær...

minstemme.no og Grunnloven

Et undervisningsopplegget om Grunnloven, 17.mai, valg og demokrati. Utgangspunktet er nettstedet minstemme.no.

Omtalt i saken

Førsteamanuensis
51833114
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking