Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 119 treff
Nyhet
I nærmere 500 år trodde man det ble sendt til Danmark og smeltet om under reformasjonen. Nå kan det vise seg at relikvieskrinet til Stavangers skytshelgen aldri forlot Domkirken.
Nyhet
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Nyhet
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har blitt tildelt et toårig Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) Postdoctoral Fellowship fra det europeiske forskningsrådet. Stipendet går til ukrainske Symon Radchenko, som har spesialisert seg på 3D-digitalisering av arkeologiske gjenstander, og vil sette fokus på kulturminner fra eldre steinalder som er truet av krigshandlinger.
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Nyhet
Utforsk det ferskeste innen arkeologi, naturhistorie og historie i Rogaland med den nye Frá haug ok heiðni årboken!
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Nyhet
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Nyhet
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Sikkerhetstenkningen til dykkerne selv, og hvordan de tok vare på hverandre som gruppe, gjorde at ulykkene og skadene blant dykkere i pionertiden i Nordsjøen ikke ble enda flere. Myndighetenes sikkerhetstiltak spilte liten rolle, viser ny forskning.
Jean-Marie Carey’s Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) fellowship project is called Prehistoric Paradigms of ‘Animalised’ Art from Modernist Visions of Utopia to Post-History (PreAniMod), supervised by Kristin Armstrong-Oma.
Nyhet
Naturendringane og naturtapet frå generasjon til generasjon er ikkje synlege. Eit nytt forskingsprosjekt på naturressursar langs kysten skal få opp auga våre for kva vi er i ferd med å miste.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar for å undervise i videregående skole. Før han kommer dit, er planer lagt for noe ganske annet.
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i historie, hvor hun fordyper seg i didaktikk ‒ læremetoder‒ for faget.
Nyhet
Etter lange forhandlingar er ein ny nasjonal avtale med Taylor & Francis no på plass, og UiS har underteikna avtalen.
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er Karina Morales masterstudent i historie ved UiS. På en måte kunne det ikke passet bedre at temaet for masteren hennes handler om menneskers forflytning.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Nyhet
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Programområdet Frontiers undersøker overgangen fra fangstsamfunn til jordbruk i Nordvest Europa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Nyhet
Det er ikke hver dag arkeologene på Arkeologisk museum i Stavanger får hakeslepp når de tar imot publikum som skal levere noe, men sist uke opplevde arkeolog Kristine Orestad Sørgaard nettopp det da draktutstyr typisk for en husfrue i vikingtiden ble levert til museet.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS
I denne samlingen feirer Frá haug ok heiðni-redaksjonen rikssamlingsjubileet 2022, og alle artiklene er tilknyttet dette temaet.
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Landskapet er alltid i endring. I vår tid er endringene større og raskere enn noen gang tidligere. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på landskapene som omgir oss, og deres verdier.