Finn innhold
Vis 34 treff
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Denne artikkelen gjev døme på og diskuterer ei rekkje slike samtalar, som t.d. å lese med hattar eller briller, og å lese med rollekort.
Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen reflekterer over korleis gjennom høgtlesing kan motivere elevar til sjølve å lese meir nynorsk.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.
Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.
I de estetiske fagene møter elevene på multimodale tekster, og må kunne lese og tolke tegn og symboler.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser?
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdigheter som er avgjørende for at elever skal lykkes med lesing. Her kan du laste ned manualen.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria