Finn innhold
Filtrer etter kategori
Vis 38 treff
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Nyhet
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Nyhet
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Nyhet
Unikt funn kaster nytt lys over kontakten fra Norge mot De britiske øyer.
Utstillinga "Til deg du myr" presenterer våtmarker som landskapstype, og formidler den store verdien til myr, tjern, sump osv., både for biologisk mangfald, økosystemtenester og som eit natur- og kulturhistorisk arkiv.
Prosjektet skal undersøke veter eller varselsbål som ble tent ved angrep på landet i vikingtiden og middelalder. Gjennom studiene av veter vil vi få ny kunnskap om hva som skjer når et samfunn står overfor tilbakevendende trusler, og hvordan krig og fryktdrevne reaksjoner påvirker og institusjonaliserer grupper og samfunn.
Vandreutstilling frå Norges arktiske universitetsmuseum med spennande ny forskning om steinalderns historier, slik dei er bevart som bilete i berget gjennom mange tusen år. Opnar på Arkeologisk museum 26.02.2022.
I juni 2021 ble det foretatt en liten arkeologisk undersøkelse i det som kalles "Teknisk rom" under Stavanger domkirke.
Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
Arkeologisk museum har, gjennom forskingsområdet «Future Past», fått tillatelse til å gjennomføre to arkeologiske undersøkelser i Stavanger Domkirke.
Stavanger blir sett på som oljehovudstaden i Noreg. Få veit at byen skjuler eit anna slags ‘svart gull’. Kulturlaga frå mellomalderen, bevart under torg, gateløp og bygningar i sentrum, utgjer ei rik og unik kjelde til kunnskap om tidlegare levd liv.
Nyhet
Arkeologisk museum, UiS, har fått løyve frå Riksantikvaren til å gjere to forskingsgravingar i og ved Stavanger domkyrkje. Den fyrste undersøkinga, i sørtårnet, startar allereie no i vår, og målet er å finne restar etter den tidlegaste kyrkjegarden som ein veit var der før domkyrkja vart bygd.
Siden april er nærmere 100 gravrøyser er avdekket på Øvre Øksnevad i Klepp kommune av arkeologer fra Arkeologisk museum, UiS. - Det er sjelden så store gravfelt graves ut, så dette er en «once-in-a-career» opplevelse for en arkeolog, sier Sean D. Denham.
Tusen år etter at de første menneskene bosatte seg i Sør-Norge, begynte steinaldermenneskene plutselig å lage redskap på en helt ny måte. Årsaken er innvandring fra øst, mener forsker Hege Damlien.
På Arkeologisk museum har vi fagfolk som jobber med konservering av kunst og kirkeinventar. Hovedmålet er å bevare det autentiske kunstverket på best mulig måte.
Ein steinlagd veg frå vikingtida dukka opp under ei arkeologisk utgraving på Madla i Stavanger. Den har vore der frå 850 e.Kr. og heilt fram til vår tid.
Tett i tett med verdifulle gjenstandsfunn og monumentale kulturminner, viser at det på Jæren var et betydelig maktsenter i eldre jernalder.
På fjellet i Gjesdal i Rogaland har folk ferdes til alle tider, og i sommer fant arkeologer en ny boplass fra steinalderen.
Prosjektet tar utgangspunkt i Storeggatsunamien som fant sted for omtrent 8150 år siden, for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og hva som skjedde med samfunnet etter katastrofen.
Under Stavanger domkirke leter arkeologer etter spor av de som bodde her før oss. Ei tann, en bit av ei kiste, en liten bit tekstil med hår på skal gi noen svar, og kanskje også flere spørsmål.
Korleis var livet i Rogaland i mellomalderen? Det er mykje som er uutforska når det gjeld mellomalderen i Rogaland. Det ønskjer forskarar ved Arkeologisk museum å gjere noko med.
På gården Håland på Sola har folk bodd i tusenvis av år. En arkeologisk utgraving i sommer gav et sjeldent funn: spor etter et hus fra vikingtida.
- Her er det spor etter et jernalderhus, sier arkeolog Grethe Moell Pedersen entusiastisk. Denne uka startet Arkeologisk museum en utgraving på gården Håland i Sola kommune. Her finnes spor etter folk mange tusen år tilbake i tid, og utgravingen ligger i et spennende krysningsfelt mellom ritualer og bosetning.
Besøk den unike Jernaldergården på Ullandhaug og opplev livet i eldre jernalder.
Sitt rundt ildstedet og hør historier fra hverdagen for 1500 år siden.
I bronsealderen kretsa verda rundt solas gang, og ritualer var ein del av kvardagslivet. Så også for kvinna som vart gravlagt i Regehaugen på Sola. Med seg i grava hadde ho blant anna ei pratkfull belteplate i bronse med solsymbol.
Seks flotte halsringer i sølv ble funnet på gården Sæbø, Hjelmeland kommune i Rogaland i 1769. Ble de ofret for å temme utmarka ved en ny bosetning, eller for at de skulle sørge for rikdom når eieren kom til Valhall?
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria