Laboratorier for mikroskopi

Innenfor fagområdet mikroskopi finnes det flere laboratorier knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.

Published Endret

Skanningelektronmikroskop (SEM)

Skanningelektronmikroskopet, eller sveipeelektronmikroskopet, er en del av materialkarakteriseringsaktiviteten ved fakultetet. Prøver kan avbildes ned til mikro- og nanometer nivå. Dette er mulig fordi elektronmikroskop bruker elektroner til å belyse prøven/ lage et forstørret bilde av det som skal analyseres, i motsetning til vanlig optisk mikroskop som bruker lys.

Ved å bombardere prøven med elektroner, produserer man forskjellige signaler som gir informasjon om overflate, struktur og kjemisk sammensetning. Vi har muligheten til å ta bilder med SE, BSD og CL, samt gjøre EDS og EBSD analyser. Brukerne av SEM strekker seg over flere fagfelt, og utstyret er etter avtale tilgjengelig for ansatte, studenter og eksterne.

  • Zeiss Supra VP35 utstyrt med EDAX EDS-system og NORDIF EBSD system
  • Leica ACE600 coater
  • Detektorer for SE, BSE, CL, EDS og EBSD 
  • Pådamping av gull, karbon og palladium i forkant av analyser 

Kontaktperson: Mona W. Minde

Transmisjonselektronmikroskop (TEM) 

Transmisjonselektronmikroskopi (TEM) er en mikroskopiteknikk der en stråle av elektroner sendes gjennom en prøve for å danne et bilde eller diffraksjonsmønster for å karakterisere ulike mikrostrukturelle og krystallografiske egenskaper til materialer.

Primært hjelper TEM med å analysere morfologi, sammensetning, krystalldefekter og faser av materialer. På grunn av den korte bølgelengden til elektronstrålen, gir TEM en oppløsning ned til et atomnivå. I prinsippet kan alle typer stoffer studeres med TEM. For analyse med konvensjonell TEM må prøvene være elektrontransparente og ledende. Vår TEM blir brukt av ansatte og studenter, samt eksterne forskningsinstitusjoner og industri. 

  • JEOL JEM-2100 
  • Pistol: LaB6 Filament 
  • Driftsspenning (HT): 80 - 200 kV 
  • Kamera: CMOS XAROSA, RADIUS-programvare 
  • Energidispersiv spektroskopi: EDAX (Silicon Drift Detector) 
  • STEM-detektorer: Lysfelt- og mørkefeltdetektorer 
  • TEM, STEM, CBD, NBD 
  • Prøver som skal analyseres med TEM må være ca. 100 nm tykk eller mindre. Hvis de er nanostrukturerte, bør de henges/plasseres på et gitter (Cu, Au, …), eventuelt på en Lacey Carbon- eller Holey Carbon-film på et gitter. Prøvene skal generelt være tørre og ikke-magnetiske. 

Kontaktperson: Wakshum Mekonnen 

Lysoptisk mikroskopi

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har mange ulike typer mikroskop, som brukes i laboratorier på tvers av flere fagfelt. Blant mikroskopene finner man stereomikroskop, inverterte mikroskop og polarisasjonsmikroskop med ulike muligheter for forstørrelse. Flere av mikroskopene har tilhørende kamera og programvare for bildebehandling.

Mikroskop
  • Polarisasjonsmikroskop
  • Stereomikroskop
  • Inverterte mikroskop (Olympus GX53)
  • Mikroskopisk analyse av prøver 
  • Billedtaking
  • Programvare med ulike analyse- og måleverktøy.

Kontaktpersoner: Caroline Ruud (geologi), Julie Nikolaisen (kjemi, miljø, biologi), Johan Andreas Håland Thorkaas (metallurgi, inverterte lysmikroskop).

Raman-mikroskop

Ved hjelp av Ramanspektroskopi kan man undersøke strukturen til materialer. Teknikken er basert på Ramaneffekten og tar utgangspunkt i molekylsvingninger eller gittersvingninger som genereres når et stoff utsettes for elektromagnetisk stråling.

Mikroskopi_Raman

Ved Ramanspektroskopi anvender man en laser til å bestråle prøver. Dette polariserer og eksiterer molekylene, og man får spredning med frekvensskift som representerer vibrasjonsfrekvensen til det aktuelle molekylet. Fra målte vibrasjonsspektra får man informasjon om bindingen, symmetrien og strukturen til molekyler. 

  • Renishaw inVia Qontor Raman Microscope 
  • Instrumentet er satt opp med en rød, grønn og blå laser (633, 532 og 457 nanometer bølgelengde) som man kan veksle mellom. 
  • Prøver som skal analyseres kan være i gass-, flytende- eller fast form, og kan oppvarmes/nedkjøles i temperaturområdet 77 K til 600 °C. 

Kontaktperson: Olena Zavorotynska

CL-mikroskop 

Et katodeluminescensmikroskop kombinerer metodene fra et elektronmikroskop med metodene fra et vanlig lysoptisk mikroskop. Dette gjør at man kan studere strukturer i krystaller eller stoffer som ikke kan sees under normale lysforhold.

Katodeluminescens (lysstråling som følge av at et luminiscent stoff blir truffet av et elektron) er en lyseffekt for mange mineraler, derfor kan man for eksempel få verdifull informasjon om vekst av mineraler. Det dannes når mineralet bombarderes med elektroner. Jo flere urenheter og krystallgitterdefekter materialet har, desto mer sannsynlig er det å få et katodeluminescens-signal. I katodeluminescensmikroskopet ses effekten som lys i ulike farger. Bølgelengdene for lyset kan også måles.

  • Lumic varm-Katodeluminescens-mikroskop HC6-LM 
  • Olympus polarisasjonsmikroskop BXFM med vakuumkammer 
  • Olympus XC10 CCD-kamera 
  • Princeton Instruments spektrometer Acton SP2300 med PIXIS 400B-kamera 
  • Katodeluminescens-fotografi (opp til x10-linse) 
  • Spektrale målinger (områder fra ca. 125 µm for svak-luminescent material som kvarts, mindre områder for material med sterkere luminescens) 

Polerte tynnslip er en forutsettelse for analyse. Som standard er utstyret satt opp og kalibrert for bølgelengdene 315-881 nm (lang UV-stråling, synbart lys, kort IR-stråling) med et måleavstand på 0,42 nm. 

Kontaktpersoner: Carita Augustsson og Caroline Ruud

Konfokalmikroskopi

Konfokalmikroskopi blir brukt til å visualisere subcellulære strukturer, og er en optisk billedtakingsteknikk for økt dybderesolusjon. Ved konfokalmikroskopi skannes objektet punktvis, og man eliminerer lys fra planene over og under det planet som er i fokus ved bruk av en feltblender.

Ved å ta en rekke todimensjonale bilder (x,y) ved ulike dybder (en prosess kalt optisk snitting) er det mulig å rekonstruere tredimensjonale strukturer i et objekt. Teknikken er ofte brukt innen biovitenskap, men kan også benyttes innen materialvitenskap. Laboratoriet benyttes hovedsakelig til forskning.

  • Leica TCS SP8 FALCON Lifetime Confocal Microscope 
  • A1 / A1R Confocal Laser Microscope System (Nikon) 
  • Protein lokalisering i celler, og protein samlokalisering studier 
  • Biledtaking av levende celler, og organismer for studier av organelle funksjon 
  • FLIM - Fluoresence lifetime imaging 

Kontaktperson: Hanne Røland Hagland

Du er kanskje også interessert i:

Kan blåbær forebygge demens?

Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...

230 fysikere samlet ved UiS på Confinement-konferansen (ConfXV)

Quark confinement and the Hadron spectrum-konferansen samlet 230 forskere til foredrag og samtaler om de minste byggeste...

I kjernen av en nøytronstjerne

Hvordan kan den etablerte teorien om partikkelfysikk, den såkalte standardmodellen, brukes til å forutsi materialegenska...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Laboratorier for materialvitenskap

Innenfor fagområdet materialvitenskap finnes det flere laboratorier knyttet til Det Teknisk-Naturvitenskapelige fakultet...

Skal finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer

Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) har fått støtte til et nytt forskningsprosjekt o...

Kåret til en av årets Stavanger-ambassadører

Førsteamanuensis Alexander Rothkopf ved Institutt for matematikk og fysikk mottok pris for å ha brakt Stavanger ut til v...

Laboratorier for kjemi og miljø

Innenfor fagområdet kjemi og miljø finnes det flere laboratorier knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ve...

Bryter ned kjemikalier og antibiotika raskere med lys

Bakterier som er resistent mot antibiotika er beregnet å ta livet av 10 millioner mennesker innen 2050. UiS-forskere vil...

Laboratorier for biologi og molekylærbiologi

Innenfor fagområdet biologi og molekylærbiologi finnes det flere laboratorier knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelig...

Metoden hans ble brukt i et dystert regnestykke

Da The Economist ville regne ut hvor mange reelle dødsfall koronapandemien har medført verden over, så de til en algorit...

Kvarker til folket

Vil du lære mer om de minste byggesteinene i naturen? UiS har invitert tre av verdens fremste fysikere til å fortelle me...

Historien om 0

Siden de første sivilisasjoner har mennesket hatt matematikk. Likevel gikk det flere tusen år før vi klarte å forestille...

Betre algoritmer med enklare metodikk

Berent Lunde har undersøkt ei svært populær maskinlæringsalgoritme i sin doktorgrad. No er algoritma enklare, og håpet e...

Fagside for teknisk-naturvitenskapelige fag

Bruk biblioteket til å finne vitenskapelige og fagrelevante kilder for studier og forskning, og få tips til oppgaveskriv...

Disputas om matematiske strukturer

Christer Helleland disputerte ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (UiS) 9. september 2020.

Doktorgrad om nye kinetiske hydratinhibitorer for olje- og gassindustrien

Qian Zhang har i sitt doktorgradsarbeid sett nærmere på egenskapene til ulike kinetiske hydratinhibitorer, kjemikalier s...

Viktig funn om DNA-skader

En forskergruppe basert på UiS kaster nytt lys på hvordan enzymer i kroppen forsøker å forhindre mutasjoner som kan gi k...

Diamantlinser for røntgenoptikk

Qiuyuan Zhang har sett nærmere på en-krystalls diamantlinser, og hvorfor disse fungerer så godt i røntgenoptikk. Han for...

Hvordan utnytter kreftceller næringsstoffer i kroppen?

Gunhild Fjeld har forsvart sin doktoravhandling i kjemi og biovitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har blant ann...

Rensing av avløpsvann og produksjon av fornybar energi

Valeri Aristide Razafimanantsoa har forsvart sin doktoravhandling i kjemi og biovitenskap ved Univerisitetet I Stavanger...

Hvordan beregne råvarepriser?

Kjartan Kloster Osmundsen har undersøkt hvordan matematisk statistikk og programmering kan gjøre det enklere å beregne b...

Teoretisk subatomær fysikk og kosmologi

Subatomær fysikk og kosmologi dekkjer partikkel- og kjernefysikk, astropartikkelfysikk, Big Bang-fysikk og gravitasjonsb...

Matematisk statistikk

Gruppa innanfor matematisk statistikk konsentrerer seg om følgjande forskingsfelt:

Matematisk fysikk

I breiaste forstand kan matematisk fysikk tolkast som bruk av strenge matematiske metodar til problemstillingar i fysikk...

Materialfysikk

Forskingsaktivitetane i materialfysikk-gruppa har fokus på strukturen og dynamikken til nye materialar.

Kompleks og harmonisk analyse

Forskingsfeltet Kompleks analyse fokuserer på studium av kalkulus som involverer komplekse tal.

Forsking innanfor matematikk og fysikk

UiS har seks forskargrupper på området matematikk og fysikk, som alle høyrer til Institutt for matematikk og fysikk.

Algebraisk geometri

Algebraisk geometri er ein del av matematikken som klassisk er vigd studiet av løysingsmengdene til polynomielle likning...

Forsking i kjemi, miljø og biologiske vitskapar

Våre forskingsgrupper studerer menneske, dyr, planter og miljø på ein tverrfagleg måte.

Julekalender

Her finn du mange eksperiment med Skolelaboratoriet i realfag og deira gjester.

UiS-forskere i partikkelfysikk og kosmologi får forskningspris

Et ungt og ambisiøst forskningsmiljø som har bidratt til at UiS har posisjonert seg i det nasjonale og internasjonale la...

Hvordan foregår tenkning, og hvordan er den knyttet til atferd?

På Kognitiv lab får realfag en naturlig møteplass med helsefag, psykologi og andre fagområder som studerer atferd og lær...

Ph.d.-program i teknologi og naturvitenskap

Doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved Universitetet i Stavanger består av fem ulike studieretninger: E...

Disputas om riftmarginer i Barentshavet

Bereke Kairanov (33) bruker undergrunnsdata for å forstå den strukturelle oppbygginga av jordskorpa i Barentshavet.

Har utviklet app om livet i fjæra

Mange av studentene på barnehagelærerstudiet synes artskunnskap er vanskelig. Det ønsket foreleserne å gjøre noe med, og...

Framtidens yrker: Romfartsingeniør

– Etter hvert som menneskeheten beveger seg mer bortenfor vår egen klode, vil vi trenge en ny yrkesvei: «Romfartsingeniø...

Heidra for framifrå forsking i moderne fysikk

Fyrsteamanuensis Aleksi Kurkela vart heidra då han vart tildelt Zimányi-medaljen under Quark Matter-konferansen 2019 i K...

Samler kjernefysikerne til workshop

UiS-forskere tar sikte på både å presentere og utfordre ideer for kjernefysisk forskning det neste tiåret.