Skip to main content
76 resources
Kvinne står og holder på et ark i en gang
Forskningsnotat

Rektor si rolle i bygginga av ein god skole

Rektor speler ei viktig rolle for eit positivt lærings- og arbeidsmiljø ved skolen. Dette forskingsnotatet presenterer forsking på kva rektor bør gjere for at tilsette og elevar skal trivast og produsere godt.

Mannlig lærer i klasserommet gir en high five til en elev
Forskningsnotat

Nyutdanna lærarar og klasseromsleiing

Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.

elev rekker opp hånda. foto: getty
Forskningsnotat

Gode overgangar frå barne- til ungdomsskole

Kva skal til for å skape ein god overgang frå barne- til ungdomsskolen? Ein gjennomgang av forsking viser at mellom anna karakterstyrke, meistringstru, deltaking i organiserte aktivitetar, ei kjensle av tryggleik og fysisk form kan bidra til ein positiv oppleving av overgangen.

Elevar går til skulebygg
Forskningsnotat

Overgangar frå barne- til ungdomsskole

Denne studien ser nærmare på barn sine erfaringar, både gode og dårlege, i overgangen frå barne- til ungdomsskolen. Studien undersøker òg kva slags faktorar som beskyttar mot dårlege opplevingar eller fremmer gode opplevingar i overgangsperioden.

Lærer med to elever
Forskningsnotat

Lærerutdanning for en mer inkluderende skole

Hvilken kompetanse trenger fremtidens lærere for å kunne ivareta behovene til elever med funksjonshemninger? Denne studien ser på hvordan ulike land ruster fremtidens lærere til å kunne inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og sosioøkonomisk bakgrunn.

To barn og en voksen setter sammen biter av ulike geometriske former
Forskningsnotat

Kreativitet styrkar matematikkprestasjonar

Elevar som tenkjer kreativt, har større sjanse for å lukkast i matematikkfaget. Derfor er det viktig at læraren, i tillegg til å undervise i matematiske kunnskapar og ferdigheiter, òg øver opp dei kreative evnene til elevane.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Barnehagegruppe
Forskningsnotat

Korleis skape eit positivt læringsmiljø i fleirkulturelle barnehagar?

Denne artikkelen undersøker kva barnehagelæraren kan gjere for å skape eit godt og inkluderande læringsmiljø i fleirkulturelle barnehagar. Forfattarane framhevar ein barnehagelærar som gir kjenslemessig støtte, som er varm og tydeleg, legger til rette for leik og læring mellom barn av ulike etnisitetar, og som har eit godt samarbeid med foreldra.

Hender med armbånd
Forskningsnotat

Offergjøring av LHBTQ-elever i skolen

Selv om forskningen viser at ungdommer som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og/eller queer (LHBTQ) er i risikosonen for offergjøring i skolen, er det uklart hvor mye mer utsatt de er for offergjøring enn heteroseksuelle og cis-kjønnede ungdommer. Denne studien ønsker å samle og analysere den empiriske litteraturen på temaet for å kunne forstå under hvilke vilkår LHBTQ-elever er mest sårbare, slik at man gjennom retningslinjer og i praksis bedre kan bidra til å trygge deres skolehverdag.

Elever i klasse ser på nettbrett
Forskningsnotat

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

Tre små barn sitter rundt et bord med en voksen mens de leker med klosser
Forskningsnotat

Samspel mellom barnehagelærarar og fleirspråklege barn

Bruk av ikkje-verbal kommunikasjon og morsmål i barnehagen hjelper fleirspråklege barn i læringa deira. På same tid viser fleire studiar at desse barna ikkje får dei same læringsmoglegheitene i barnehagen som einspråklege barn.

Tre små barn leser sammen i en bildebok
Forskningsnotat

Tospråklegheit og kognitive evner

Det er ei vanleg oppfatning at tospråklege barn har kognitive fordeler som einspråklege ikkje har Denne artikkelen undersøker dette temaet og konkluderer med at dette truleg ikkje er tilfelle.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Studenter sitter i et klasserom med ryggen til kamera. En student rekker opp hånda. Foran i klasserommet står en lærer og peker på henne.
Forskningsnotat

Førebuing til seksualundervising i lærarutdanninga

Lærarutdanningar klarer ikkje å førebu lærarstudentar godt nok på å driva seksualundervisning i skulen.

Forelesningssal. I forgrunnen sitter en kvinne og en mann og snakker sammen og smiler. I bakgrunnen ser man andre studenter
Forskningsnotat

Studentfrafall og studentengasjement

Hvordan jobber høgskoler og universiteter for å forhindre at studenter ikke faller fra, og hva kan gjøres for å få opp studentengasjementet? Denne artikkelen presenterer en studie som ser på to sentrale begreper: studentretensjon og studentengasjement.

I et klasserom sitter studenter ved pulter i to rader mens de skrive på papir/bærbar datamaskin
Forskningsnotat

Frafall i høyere utdanning: disponerende faktorer og tiltak

Veiledning og oppfølging, støtteundervisning i grunnleggende ferdigheter og støtte fra medstudenter er tiltak som kan hindre at studenter dropper ut av studiene.

Tre studenter sitter rundt et bord og snakker sammen. På bordet ligger bærbare datamaskiner, pair og penner
Forskningsnotat

Sosioøkonomisk status og akademiske prestasjoner i høyere utdanning

Har bakgrunnen din noe å si for hvor høy utdanning du tar? Delvis, svarer forskningen. Men andre faktorer som tidligere skoleprestasjoner, universitetserfaring og jobb ved siden av studiene teller også inn.

Fire elever, tre jenter og en gutt, sitter rundt et bord med blyant og papir og samarbeider
Forskningsnotat

Læringseffekten av elevsamarbeid

Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.

Gutt sitter med en bærbar datamaskin oppå en stabel med bøker med en tegnet lyspære over seg. På veggen bak er det tegnet diverse regnestykker, grafer osv.
Forskningsnotat

Fører utdanning til høyere intelligens?

Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.

Fire elever er i et klasserom mens de kikker i mikorskop
Forskningsnotat

Læringseffekten av elevsentrert undervising

Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.

Gruppe unge voksne står rundt et bord og får veiledning av eldre voksen
Forskningsnotat

Faktorer som påvirker lærerutskifting

Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.

Forskningsnotat

Bruk av stordata i høgare utdanning

Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.

Barn lytter til opplesing
Forskningsnotat

Sammenhenger mellom motiverende leseopplæring og elevers leseferdigheter og leselyst

Elever som strever med lesingen blir ofte demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst. Hvordan kan skolen hjelpe dem? Ifølge denne kunnskapsoversikten har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.

Fem studenter sitter samlet
Forskningsnotat

Sosialpsykologiske tiltak i høgare utdanning

Ei utdanning frå universitet eller høgskule er blitt meir vanleg og nødvendig for å kunne konkurrere i eit krevjande arbeidsmarknad. Likevel fullfører mange studentar ikkje si påbegynte grad. Dette systematiske kunnskapsoversynet undersøkjer kva påverknad sosialpsykologiske tiltak for studentar ved universitet og høgskular har på resultat og gjennomføring av akademiske gradar. Funna viser at sosialpsykologiske tiltak kan bidra til å betre dei akademiske resultata til studentane, og at tiltaka særleg hjelper studentar som står i risiko for å falle ut av studiane.