Utforsk forhistorien i våre utstillinger

På Arkeologisk museum møter du fortida i nye og moderne utstillinger. Her får du historien til alle de som har bodd og virket her før oss, og oppleve hvordan de har levd sine liv og tilpasset seg skiftende klima og naturmiljø gjennom årtusener.

Published 23. sep. 2020. Endret 18. feb. 2022

Informasjon

Adresse

Peder Klowsgate 30A Stavanger

Kontakt

Tlf: 51832600 E-post: post-am@uis.no

Våre åpningstider

Siste nytt fra fortiden

Kom og se de ekte gjenstandene: Pilspissen brukt i jakt for 8000 år siden, de skinnende bronsesmykkene som Regekvinna fikk med seg i grava, og sverdet som vikingen svingte i strid. På Arkeologisk museum tar vi for oss hele forhistorien til Rogaland, fra de første menneskene kom hit og fram til middelalderen.

Utstilling på Arkeologisk museum — Utstillingen "Solkult. Myter. Mystikk. Bronsealderkvinna si verd" på Arkeologisk museum. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

Hos oss kan du se det 8200 år gamle skjelettet av Vistegutten, flotte bronselurer, dyrefigurer, gull, glass, leirkrukker og flintdolker. Vi har faste utstillinger og vekslende temautstillinger, og vil gi våre gjester et nært møte med fortiden.

Sporene etter de som bodde i Rogaland før oss har vi gravd fram fra jorda – og våre forskere og fagfolk innen en rekke fagområder sikrer at det du ser i våre utstillinger bygger på forskning og solid fagkunnskap.

Arkeologisk museum er ikke bare for de spesielt interesserte – det handler om våre felles formødre og -forfedre. Fra denne lange familiekrøniken viser vi fram arvestykker og fysiske levninger etter fjerne slektninger. De levde av sjøen og jorda, de handlet, var håndverkere og kunstnere, krigere og eventyrere. De var barn, foreldre, gamle, religiøse, laget mat og leget de syke.

Våre permanente utstillinger

Bilde fra utstilling på Arkeologisk museum

Utferd. Mot vest i vikingtid

Gjennom historien til seks Rogalands-kvinner forteller vi historien om kontakten med og reiser til De britiske øyene – særlig Irland, der de utstilte gjenstandene hovedsakelig kommer fra. Gjennom handel eller røvet? Trolig begge deler!
Utstillingen er en opplevelse for både øyne, ører og sinn. Synet av dønninger og gråblått hav danner en levende ramme og opplevelsen, og omriss av det store vikingskipet rammer inn utstillingen.

Solkult, myter, mystikk. Bronsealderkvinna si verd

Her viser vi dei flottaste gjenstandane frå bronsealder i Rogaland. To ikoner frå museets samlingar er sentrale: De to bronselurene fra Revheimsmyra og grava til Regekvinna i Sola.
Bli med inn i Regekvinna si grav og lær mer om den mytiske og mystiske bronsealderen – om livet og om døden.
De to bronselurene har trolig vært brukt i prosesjoner, og på helleristninger kan vi se to lurblåsere som opptrer sammen. Lurene er bronsestøpekunst på sitt beste.

Møt mennesket

Stå ansikt til ansikt med «Vistegutten» som levde for over 8000 år siden og andre mennesker fra fortiden – i stille og verdige omgivelser.

Isbjørnen

I 1976 kom det tilfeldig for dagen noen store bein under et kjellergolv på Judaberg på Finnøy. Museets utgravning i 1982 avslørte at det dreide seg om et nesten komplett isbjørnskjelett: En svær, 28 år gammel hannbjørn som levde her mot slutten av istiden, for 12 400 år siden. Sjøen sto da 40 m høyere, var mye kaldere og inneholdt drivende isflak som isbjørnen kunne jakte fra.

Det ferdig monterte isbjørnskjelettet ruver godt der det står: om lag 2,3 meter langt og er litt over en halv meter bredt, og ryggen er mer enn en meter over bakken.

I begynnelsen – opphavsmyter fra hele verden

Hva var egentlig i begynnelsen? Hvordan ble verden skapt? Hvordan kan noe bli til av ingenting? Barn og voksne i alle kulturer har til alle tider stilt seg disse spørsmålene.

Utstillingen viser opphavsmyter fra alle verdenshjørner. Her kan du lære om de norrøne mytene, om hvordan verden gikk fra kaos til kosmos, om Ask og Embla og en skapelsesberetning fra Voluspå.

Utstillingen er laget i samarbeid mellom ulike fagpersoner ved museet og kunstneren Gunn Lisbet Gaarden som gjennom sine malerier illustrerer mytene i en abstrahert form som gir rom for egne tolkninger.

Våre utstillinger

Våre samlinger

Arkeologisk museum er en skattkiste

I magasinene finnes rike samlinger av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra forhistorisk tid og middelalder. Og det vitenskapelige arkivet inneholder foto, tegninger, brev og rapporter om disse samlingene og om arkeologiske kulturminner ute i landskapet.

Spinnehjul av serpentin med dekor. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Arkeologisk museum, UiS, har etter Lov om Kulturminner ansvar for å ta vare på gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra tiden før reformasjonen (1537 e.Kr.) i Rogaland. Museet har også ansvar for å ta vare på alt dokumentasjonsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med at kulturminnene er undersøkt eller at funn er innlevert.

Forskning på samlingene

Forskning på samlingene har gitt oss kunnskapen vi i dag har om mennesker, kultur og natur gjennom forhistorien og middelalder. Nye funn kommer hele tiden inn til museet. Det meste kommer inn fra museets egne utgravninger. Rogaland fylkeskommune leverer inn funn og dokumentasjon fra sine undersøkelser. Noen funn blir levert inn fra privatpersoner som har funnet gjenstander tilfeldig eller ved metalldetektorsøk.

Samlingene ved museet består av gjenstandsmagasinet, det naturvitenskapelige magasinet, det vitenskapelige arkivet og herbariet. De første gjenstandene kom inn til museet (den gang Stavanger Museum, stiftet i 1877) allerede på 1870-tallet. Vi har også protokoller og arkivmateriale som stammer fra slutten av 1800-tallet.

1,5 millioner gjenstander

I museets utstillinger ligger bare en brøkdel av alle funnene. Resten oppbevares i gjenstandsmagasinet, klargjort for forskning og formidling. Vi hadde ved utgangen av 2019 ca. 14 250 museumsnummer. Hvert nummer inneholder fra en til flere tusen gjenstander og gjenstandsfragmenter. Gjenstandsdatabasen, som er tilgjengelig på nett, inneholder informasjon om gjenstandene som befinner seg i samlingene. Det er omlag 1, 5millioner gjenstander på Arkeologisk museum.

I det naturvitenskapelige magasinet oppbevares sedimentkjerner, jordprøver, trekull, prøver av korn og frø, pollenprøver og beinmateriale fra arkeologiske utgravninger og naturvitenskapelige undersøkelser.

Vitenskapelig arkiv

Det vitenskapelige arkivet består av et fotoarkiv og et topografisk ordnet arkiv. Det topografiske arkivet inneholder brev, rapporter, tegninger, dagbøker, geodata og annen dokumentasjon som angår arkeologi og naturvitenskap. Fotoarkivet inneholder dokumentasjonsfoto fra utgravninger og konserveringsprosjekter, gjenstandsfoto, foto av kulturminner og foto fra museets utstillinger og aktiviteter. Vi har også en samling glassplater med gjenstands- og utgravningsbilder fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Størstedelen av fotoarkivet er digitalisert og utgjør over 200 000 bilder. De fleste av disse er allment tilgjengelig på nett.

Sikring av samlingen

Samlingsavdelingen har ansvar for å sikre samlingen ved å ha oversikt over innholdet i dem og tilstanden til materialet, sørge for at gjenstander, naturvitenskapelige prøver og dokumentasjonsmateriale blir registrert og innlemmet i samlingene på forsvarlig vis, og å gjøre innholdet tilgjengelig for publikum, studenter og forskere.

For å lette oversikten over innholdet i samlingene, pågår nå en omfattende revisjon som vi kaller Kildesikringsprosjektet. I magasinrevisjonen blir samtlige funn gjennomgått, evt. omregistrert, og pakket om. I arkivrevisjonen blir alle de gamle fotografiene skannet og lagt inn i fotodatabasen og alle dokumentene i vitenskapelig arkiv blir skannet og registrert i arkivdatabasen. Gjenstandsdatabasen og fotodatabasen er tilgjengelig på nett via Unimus.