Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Det er stipendiat Eivor Finset Spilling som har forska på skriveutviklinga til førsteklassingar. Prosjektet ser på om elevane si utvikling i å skriva forteljingar blir påverka om ein skriv digitalt eller skriv for hand.
- Per i dag finst det lite forsking som kan hjelpa oss å avgjera om born bør skriva for hand eller på tastatur når dei lærer å skriva, seier Eivor Finset Spilling.
Tal frå utdanningsdirektoratet viser at rundt 80 prosent av landets skular leverer ut eigne digitale verktøy til alle elevar på 1. og 2. trinn. Det gjer at mange nyttar nettbrett og Chromebookar i den tidlege skriveopplæringa i første klasse. Samtidig har me lite kunnskap om born i byrjaropplæringa lærer best av å skriva på papir eller digitalt.
Ikkje vesentlege forskjellar
Førsteklassingar frå 18 skular deltok i undersøkinga til Spilling, der nokon lærte tekstkomposisjon berre på papir, nokon berre på tastatur og ei siste gruppe som skreiv både på papir og digitalt.
Elevane som lærte å skrive for hand og elevane som lærte å skrive på nettbrett, viste i hovudsak lik utvikling av forteljekompetansen sin gjennom det første skuleåret. Dei elevane som skreiv på nettbrett, hadde betre nøyaktigheit på staving, mellomromsbruk og teiknsetting enn dei som skreiv for hand, men samtidig viste dei liten eller inga utvikling av desse teksttrekka gjennom skuleåret. Elevar som skreiv for hand, hadde ei større utvikling av desse trekka gjennom året. Spilling samanlikna også forteljingane som elevane som fekk kombinert handskrifts- og digital opplæring, produserte for hand og på tastatur, og ho fann ingen skilnader i kvalitet eller lengde. For elevar med svake lese- og skriveferdigheiter frå start, viste det seg ikkje å vere nokre fordelar å komponere teksten enten på papir eller digitalt.
Før ein gjer klare anbefalingar om skriving på papir eller skriving digitalt, bør framtidig forsking undersøka vidare korleis dei to skrivemåtane kan påverka kvarandre i byrjaropplæringa, i tillegg til å sjå vidare på om ein blir påverka når ein går frå å læra å skriva på nettbrett over til å seinare læra å skriva for hand, og motsett.
Tittel på avhandlinga: "Handwriting versus keyboarding in first grade: Which modality best supports written composition performance and learning" Leiar av disputasen: Professor Kjersti Lundetræ, senterleiar ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, UiS.
Nina Vandermeulen, Institutt for språkstudier, Umeå Universitet, Sverige Førsteamanuensis Ahmet Yamac, Fakultet for utdanningsvitenskap, Erciyes University, Tyrkia Professor Jenny Thomson, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, UiS/ University of Sheffield, UK Hovudrettleiar: Førsteamanuensis Vibeke Rønneberg, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, UiS Medrettleiarar: Professor Wenche Mork Rogne, Institutt for språk og litteratur, Høgskolen i Volda og førsteamanuensis Mark Torrance, School of Social Sciences, Nottingham Trent University. Om stipendiaten: Eivor Finset Spilling er høgskulelektor ved Høgskulen i Volda. DigiHand: DigiHand er eit samarbeid mellom Lesesenteret, UiS og Høgskulen i Volda. Forskningsprosjektet har som mål å gje meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Kontakt
Doktorgrader ved UiS:
Realistiske simuleringer av vind og komfort i tettbygde strøk
Med økt urbanisering, høye bygninger og klimaendringer har komfort og sikkerhet når det gjelder vind blitt stadig viktig...
Fra øvelse til virkelighet: Simulering gir bedre hjerneslagbehandling
Ved akutt hjerneslag teller hvert minutt. Rask behandling kan avgjøre utfallet. Soffien Chadli Ajmi har forsket på hvord...
Betre koordinering av helsetenester for personar med alvorlege psykiske lidingar
Jorunn Nærland Skjærpe har forska på korleis helsepersonell koordinerer tenester for personar med alvorlege psykiske lid...
Fra sykehus til hjem: Digital oppfølging for bedre egenomsorg
Hvordan kan digital oppfølging hjelpe pasienter med kroniske sykdommer etter sykehusopphold? Den 6. mars 2025 disputerer...
Kommende og gjennomførte disputaser ved UiS
På denne sida ser du kalenderen for kommende disputaser ved Universitetet i Stavanger. Du finner også en oversikt over d...
Sosial-emosjonelle ferdigheter kan fremme elevers engasjement i skolen
Kan ferdigheter som emosjonsregulering og lærende tankesett hjelpe elever til å øke deres engasjement for skolearbeidet?...
Hun har forsket på bruken av psykedelika i rituelle praksiser
‒ Studien kaster lys over hvordan bruken av psykedelika, som ayahuasca, er blitt en del av samtids-spiritualiteten i No...
Hvordan sikrer ledere i helsetjenesten sikkerheten for både ansatte og pasienter?
Malin Rosell Magerøy har forsket på hvordan ledere i kommunehelsetjenesten opplever ansvaret for både HMS for ansatte og...
Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim
Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...
Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell
Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...
Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar
Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...
Tilpasningsevne i sykehusteam
Birte Fagerdal har forsket på resiliente helsetjenester, nærmere bestemt hvordan sykehusteam samarbeider for å få gjort ...
– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...
Hvordan kan vi bedre pasientsikkerheten i luftambulansetjenesten?
Hva bør vi gjøre for å gjøre det tryggere for deg å være pasient, også på vei til sykehuset? I sin doktorgrad har Kriste...
Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft
Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det vise...
Nye metoder for analyse av kalkstein
Tine Vigdel Bredal har sett nærmere på analysering av kalkstein på kjernenivå og helt ned til den minste skalaen. Hun fo...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Denne forskningen kan endre utstillingene på naturhistoriske museer
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin do...
Kunstig intelligens kan gje fleire pasientar gode liv etter hjerneslag
To forskarar har gått saman for å utvikle eit verktøy som kan hjelpe legar med å ta betre og raskare avgjerder ved mista...
Har forsket på tiltak som gir den beste kombinasjonen av idrett og skole for idrettselevers utvikling
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “T...
