Hopp til hovedinnhold

Ny studie ser på hvilke fellesskap barn skaper sammen i barnehagen

Det eksisterer et mangfold av fellesskap i barnehagen og barn som deltar i ulike typer fellesskap har ofte ulike erfaringer og opplevelser av det å høre til. Det viser en ny studie fra FILIORUM-forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.

Publisert: Endret:

Åtte barn ligger på rygg på gulvet i en sirkel, med hodene inntil hverandre.
Rosell og Johansson påpeker at barnehageansatte må skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Foto: Getty Images

Studien Social Sustainability through Children’s Expressions of Belonging in Peer Communities ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability og er en del av forskningsprosjektet Politics of Belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders.Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland og støttes av Nordforsk. Her ser man blant annet på hvordan tilhørighet skapes, og hva som påvirker barns tilhørighet i barnehage og skole, og hvilke handlinger som fremmer tilhørighet hos barn med ulik bakgrunn og individuelle behov. I denne delstudien har Rosell og Johansson forsket på hva slags fellesskap barn skaper sammen i barnehagen. Hvordan ser de ut? Hva er de bygget opp av? Hva holder barna på med og hva er viktig og interessant for dem i disse fellesskapene?

Rosell og Johansson har også identifisert forutsetningene for å få tilgang til ulike fellesskap og hvilke strategier og forhandlinger som ble brukt for inkludering og ekskludering i disse fellesskapene.

Tre typer fellesskap

Gjennom video-observasjon av ulike interaksjoner mellom barnehagebarn i lek fant forskerne tre typer fellesskap som gikk igjen: Emosjonelt nære fellesskap, fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, og fellesskap som bygger på åpne grenser og glede.

– De emosjonelt nære fellesskapene kjennetegnes av at barna har en nær relasjon som strekker seg over tid og sted. Verdier som tillit, likestilling og omsorg for hverandre er sentrale i denne typen fellesskap. Vi ser at disse tette fellesskapene ikke alltid er åpne for andre barn som ønsker å være med, forteller Eva Johansson som er professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS til barnehage.no.

– Den andre typen fellesskap bygger mer på forhandlinger om å få høre til i fellesskapet og hvilke regler som skal gjelde. Her er det ikke et tydelig felles «vi» som holder fellesskapet sammen. De individuelle grensene er mye sterkere og da blir det mer en individuell kamp om posisjoner. Denne typen fellesskap kan gjerne oppstå når barn samler seg om en spontan aktivitet, og de varer ofte i kun en kort periode.

– Den tredje typen fellesskap bygger på gledesfylte delte opplevelser, flyt og åpne grenser. Vi har beskrevet denne typen fellesskap litt som en karusell som barna kan hoppe av og på uten at opplevelsen og gleden av å være med forsvinner for de andre deltakerne. Denne typen fellesskap kan være både kortvarige og langvarige, sier Yngve Rosell, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.

Viktig å gi barna varierte erfaringer med fellesskap

Forskerne påpeker at disse fellesskapene kan ha ulik dynamikk og at barn vil ha forskjellige opplevelser av tilhørighet i de fellesskapene de er en del av eller ekskluderes fra. Fellesskapene kan gi barn en følelse av fortrolighet, trygghet og håp, men kan også bringe fram følelser av fremmedgjøring og usikkerhet.

Utfordringen for barnehageansatte er å skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Det er viktig å reflektere over hvilke typer fellesskap som finnes i barnehagen og hvilke erfaringer barna får fra disse fellesskapene.

- Hva har barna å identifisere seg med i de ulike fellesskapene og hvilke verdier ser ut til å være viktige? Finner man at det er mange fellesskap som i stor grad bygger på kamp om posisjoner eller at det er enkelte barn som oftere er involvert i slike fellesskap enn andre, kan det være et signal om at man bør gjøre noen endringer slik at man sørger for at barna får ta del i ulike fellesskap, sier Rosell.

En grunnleggende pedagogisk problemstilling

Tidligere forskning viser at tilhørighet ofte tas for gitt som en positiv følelse og at barns del av et fellesskap fører til eller bygger på tilhørighet. Realiteten er at barn skaper ulike typer fellesskap basert på dynamikken mellom individuelle og kollektive behov og mulighetene situasjonen byr på.

- Det kan være lett å tenke at det oppstår fellesskap bare barn kommer sammen. Vårt budskap er at slik er det ikke. Det må målrettet arbeid til, sier Johansson.

Forskerne mener at det trengs praksiser som anser tilhørighet som en grunnleggende pedagogisk problemstilling i barnehagen og at dette krever fagkunnskap. Det pedagogiske arbeidet må ta hensyn til balansen mellom det individuelle og det kollektive; hva barna beskytter; forutsetninger (barrierer og muligheter) for tilhørighet, og barnas uttrykk for det å høre til eller ikke å høre til. Barnehagen bør arbeide med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner.

-  Vi vet det er en hjertesak for de ansatte i barnehagen at alle barn skal føle tilhørighet, men vi mener at man kan jobbe mer systematisk for å oppnå dette, sier Johansson og Rosell.

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen

Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:

51833432
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Institutt for barnehagelærerutdanning
Førsteamanuensis
51833613
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Institutt for barnehagelærerutdanning
Professor emerita

Kanskje er du også interessert i:

En hel verden av mobbeforskere kom til Læringsmiljøsenteret og UiS via skjermen

Den internasjonale EADP-konferansen, med nærmere 200 forskere fra 34 land, ble loset digitalt i land av Læringsmiljøsent...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

SELMA - Social and Emotional Learning & Life Mastery in Early Childhood Education and Care

Målet med SELMA-prosjektet er å styrke sosial kompetanse, livsglede og mestring i barnehagen.

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Forsker på hvordan barnehager og PPT kan samarbeide for å utvikle mer inkluderende praksiser

FILIORUM-forsker Stein Erik Ohna deltar i det treårige forskningsprosjektet ‘Samarbeid om utvikling av kompetanse for in...

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Medvirkning i fellesskap

Barns medvirkning er sentralt i den norske barnehagen. Barn får tidlig en følelse og erfaring av seg selv i møte med and...

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Digitale bildebøker kan skade småbarns forståelse

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å f...

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Før lesinga starter

Når vi skal lese sammen med barn i barnehagen, er det flere ting vi kan gjøre rett før lesinga starter som både kan hjel...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

Barnehagebarn og samlivsbrudd

Klara Øverland disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland...

Bok: Implementering av endringsprosesser i barnehagen

Hvilke faktorer som må være på plass for å sikre en høy implementeringskvalitet i barnehagen?

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring

Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt d...

Skal se på den nordiske tilnærmingen i barnehagen

FILIORUM-Senter for barnehageforskning har i samarbeid med the Early Childhood Research Centre ved Dublin City Universit...

Matematikk = lek for de eldste barna i barnehagen

Kan lek med matematikk hjelpe 5-åringer til å bli bedre på kritisk tenkning? Og hvordan kan barnehagepersonalet støtte b...

Alle barn fortjener en god start på livet

– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» når det k...

Barnehagebarn stortrives når de får lage digitale fortellinger

Å dele historiene med de andre barna er like gøy.

Ønsker å lære mer om kvalitet i barnehager

Kvalitet er et viktig punkt i rammeplanen for barnehagen. I forrige uke var en forsker fra Oxford i Stavanger for å kurs...

Lekbasert læring

Prosjektet Lekbasert læring (tidligere RogaBarn) skal undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bi...

Agderprosjektet - en god start for alle

Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig inn...

Bok: Lekbasert læring

Førskoleopplegget Lekbasert Læring er utviklet for å gi barn et best mulig utgangspunkt før skolestart.

Senterstyre

FILIORUM- Senter for barnehageforskning

Strategi 2018-2023 for FILIORUM - senter for barnehageforskning

Visjon: Høy kvalitet i den mangfoldige barnehagen!

Tilhørighet i barnehagen

For barn og unge er det viktig å høre til, og kjenne på en tilhørighet i en gruppe av jevnaldrende der man har venner og...

To år gamle jenter er mer selvstendige og sosiale enn gutter

En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.

Språksvake toåringer faller utenfor i lek

2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor...

Gutter mindre interessert i språkaktiviteter i barnehagen

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derf...

Bedre kunnskap om norske barnehagebarns matematiske utvikling

Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig...

Det viktige blikket for hvert barn

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. ...

Stavangerprosjektet: Det lærende barnet

Stavangerprosjektet var en tverrfaglig, longitudinell studie med fokus på barns utvikling fra 2–10 år.

Fagbok: Les for meg, pliiis! Om barn, litteratur og språk

Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. ...

Språkmedvitne vaksne i småbarnsavdelinga er viktige for barna si språkutvikling

Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på ...

De voksne dominerer samlingsstunden i barnehagen

Samlingsstundene og andre aktiviteter i barnehagen er oftest styrt av de voksne. Det kan gjøre det vanskeligere for barn...

Kvalitet i barnehagen

Hva er kvalitet i norske barnehager?

Gode råd for høytlesing – via skjermen

Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.

Den digitale barnehagehverdagen

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

Lag en plan for nettbrettlesing i barnehagen

Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.