Ny studie ser på hvilke fellesskap barn skaper sammen i barnehagen

Det eksisterer et mangfold av fellesskap i barnehagen og barn som deltar i ulike typer fellesskap har ofte ulike erfaringer og opplevelser av det å høre til. Det viser en ny studie fra FILIORUM-forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.

Published Endret

Åtte barn ligger på rygg på gulvet i en sirkel, med hodene inntil hverandre.
Rosell og Johansson påpeker at barnehageansatte må skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Foto: Getty Images

Studien Social Sustainability through Children’s Expressions of Belonging in Peer Communities ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability og er en del av forskningsprosjektet Politics of Belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders.Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland og støttes av Nordforsk. Her ser man blant annet på hvordan tilhørighet skapes, og hva som påvirker barns tilhørighet i barnehage og skole, og hvilke handlinger som fremmer tilhørighet hos barn med ulik bakgrunn og individuelle behov. I denne delstudien har Rosell og Johansson forsket på hva slags fellesskap barn skaper sammen i barnehagen. Hvordan ser de ut? Hva er de bygget opp av? Hva holder barna på med og hva er viktig og interessant for dem i disse fellesskapene?

Rosell og Johansson har også identifisert forutsetningene for å få tilgang til ulike fellesskap og hvilke strategier og forhandlinger som ble brukt for inkludering og ekskludering i disse fellesskapene.

Tre typer fellesskap

Gjennom video-observasjon av ulike interaksjoner mellom barnehagebarn i lek fant forskerne tre typer fellesskap som gikk igjen: Emosjonelt nære fellesskap, fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, og fellesskap som bygger på åpne grenser og glede.

– De emosjonelt nære fellesskapene kjennetegnes av at barna har en nær relasjon som strekker seg over tid og sted. Verdier som tillit, likestilling og omsorg for hverandre er sentrale i denne typen fellesskap. Vi ser at disse tette fellesskapene ikke alltid er åpne for andre barn som ønsker å være med, forteller Eva Johansson som er professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS til barnehage.no.

– Den andre typen fellesskap bygger mer på forhandlinger om å få høre til i fellesskapet og hvilke regler som skal gjelde. Her er det ikke et tydelig felles «vi» som holder fellesskapet sammen. De individuelle grensene er mye sterkere og da blir det mer en individuell kamp om posisjoner. Denne typen fellesskap kan gjerne oppstå når barn samler seg om en spontan aktivitet, og de varer ofte i kun en kort periode.

– Den tredje typen fellesskap bygger på gledesfylte delte opplevelser, flyt og åpne grenser. Vi har beskrevet denne typen fellesskap litt som en karusell som barna kan hoppe av og på uten at opplevelsen og gleden av å være med forsvinner for de andre deltakerne. Denne typen fellesskap kan være både kortvarige og langvarige, sier Yngve Rosell, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.

Viktig å gi barna varierte erfaringer med fellesskap

Forskerne påpeker at disse fellesskapene kan ha ulik dynamikk og at barn vil ha forskjellige opplevelser av tilhørighet i de fellesskapene de er en del av eller ekskluderes fra. Fellesskapene kan gi barn en følelse av fortrolighet, trygghet og håp, men kan også bringe fram følelser av fremmedgjøring og usikkerhet.

Utfordringen for barnehageansatte er å skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Det er viktig å reflektere over hvilke typer fellesskap som finnes i barnehagen og hvilke erfaringer barna får fra disse fellesskapene.

- Hva har barna å identifisere seg med i de ulike fellesskapene og hvilke verdier ser ut til å være viktige? Finner man at det er mange fellesskap som i stor grad bygger på kamp om posisjoner eller at det er enkelte barn som oftere er involvert i slike fellesskap enn andre, kan det være et signal om at man bør gjøre noen endringer slik at man sørger for at barna får ta del i ulike fellesskap, sier Rosell.

En grunnleggende pedagogisk problemstilling

Tidligere forskning viser at tilhørighet ofte tas for gitt som en positiv følelse og at barns del av et fellesskap fører til eller bygger på tilhørighet. Realiteten er at barn skaper ulike typer fellesskap basert på dynamikken mellom individuelle og kollektive behov og mulighetene situasjonen byr på.

- Det kan være lett å tenke at det oppstår fellesskap bare barn kommer sammen. Vårt budskap er at slik er det ikke. Det må målrettet arbeid til, sier Johansson.

Forskerne mener at det trengs praksiser som anser tilhørighet som en grunnleggende pedagogisk problemstilling i barnehagen og at dette krever fagkunnskap. Det pedagogiske arbeidet må ta hensyn til balansen mellom det individuelle og det kollektive; hva barna beskytter; forutsetninger (barrierer og muligheter) for tilhørighet, og barnas uttrykk for det å høre til eller ikke å høre til. Barnehagen bør arbeide med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner.

-  Vi vet det er en hjertesak for de ansatte i barnehagen at alle barn skal føle tilhørighet, men vi mener at man kan jobbe mer systematisk for å oppnå dette, sier Johansson og Rosell.

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen

Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:

Førsteamanuensis
51833432
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Professor emerita
51833613
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning

Kanskje er du også interessert i:

Mia skal forske på inkludering og teknologibruk i barnehagen

Mia Johansen (26) har nettopp signert en historisk kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitet...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Ny rapport setter søkelys på tidlig innsats tidlig i livet

En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme ...

Enkel tilgang til barnehageforskning

Det kommer stadig mer forskning på barnehagefeltet, og det er viktig at denne forskningen når ut til ansatte i barnehage...

Bokstart - prosjektevaluering

Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som op...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet er et sentralt begrep i norsk barnehagekontekst. Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid...

Hvordan kan vi best støtte opp under ferdighetsutvikling hos barn?

Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte...

Overgang fra barnehage til skole

Forskning på overgangen fra barnehage til skole viser at jenter ofte har bedre utviklede ferdigheter enn gutter på de fl...

By og natur i norske bildebøker

Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgiv...

Å se barnet – en hjertesak

Hverdagen i barnehagen består av en rekke spontane situasjoner mellom barna og barnehagepersonalet. På samme vis som at ...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Scenekunst til alle små

Det kunstneriske formidlingsprosjektet "Scenekunst til ALLE små" skal tilby kunstneriske opplevelse for de minste barna....

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

Sangfellesskap i barnehagen

Å synge sammen handler om deltakelse og fellesskap. Sangen knytter mennesker sammen og kommuniserer på tvers av språk, k...

Eksternfinansierte prosjekter

FILIORUM - Senter for barnehageforskning leder og deltar i en rekke prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Her fi...

Hvordan påvirker livets 1000 første dager barnets fremtid?

Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av li...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Ny rapport: Nordiske tilnærminger til vurdering og evaluering i barnehagen

Finnes det en felles nordisk modell eller en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

To nye EU-prosjekt skal bidra til å løfte kunstfagenes stilling i barnehage og skole

Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke...

Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006–2019 – en forskningskartlegging

Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide m...

Rapport: Vi har fått mer og bedre barnehageforskning

Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnsk...

Hvordan forberedes barnehagebarn og elever på skole og utdanningsvalg?

Andreas Østbø Fidjeland har undersøkt hvordan barn og elever forberedes og velger i overganger mellom ulike utdanningsst...

DiCoTe: Increasing professional Digital Competence in ECTE with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys

DiCoTe-prosjektet skal øke den digitale kompetansen i norske barnehager ved å utvikle ressurser som kan brukes i barneha...

Tiltak for å inkludere minoritetsbarn i barnehagen

En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial ink...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Spontan bruk av utetid i barnehagen

En ny studie viser at barnehagelærere i varierende grad planlegger hvordan de skal bruke utetiden i barnehagen til forhå...

Godt språkarbeid med de yngste barna

Språk utvikles raskt de første årene i barnas liv, samtidig som barna er nysgjerrige og utforsker verden rundt seg. Denn...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Duftbøker – duftinntrykk og barns digitale lesing

Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, s...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Digitale bildebøker for barn

Høytlesing av bøker er en vanlig aktivitet sammen med små barn – både i barnehagen og hjemme – og stadig flere tar i bru...

Bærekraftig omsorg

Omsorg er sammen med danning, lek og læring barnehagens kjernebegreper. Å vise omsorg er meningsfullt, men også hardt ar...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

SELMA - Social and Emotional Learning & Life Mastery in Early Childhood Education and Care

Forskere og barnehageansatte som deltar i SELMA samarbeider for å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og e...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Forsker på hvordan barnehager og PPT kan samarbeide for å utvikle mer inkluderende praksiser

FILIORUM-forsker Stein Erik Ohna deltar i det treårige forskningsprosjektet ‘Samarbeid om utvikling av kompetanse for in...

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...