Det eksisterer et mangfold av fellesskap i barnehagen og barn som deltar i ulike typer fellesskap har ofte ulike erfaringer og opplevelser av det å høre til. Det viser en ny studie fra FILIORUM-forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.

Studien Social Sustainability through Children’s Expressions of Belonging in Peer Communities ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability og er en del av forskningsprosjektet Politics of Belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders.Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland og støttes av Nordforsk. Her ser man blant annet på hvordan tilhørighet skapes, og hva som påvirker barns tilhørighet i barnehage og skole, og hvilke handlinger som fremmer tilhørighet hos barn med ulik bakgrunn og individuelle behov. I denne delstudien har Rosell og Johansson forsket på hva slags fellesskap barn skaper sammen i barnehagen. Hvordan ser de ut? Hva er de bygget opp av? Hva holder barna på med og hva er viktig og interessant for dem i disse fellesskapene?
Rosell og Johansson har også identifisert forutsetningene for å få tilgang til ulike fellesskap og hvilke strategier og forhandlinger som ble brukt for inkludering og ekskludering i disse fellesskapene.
Tre typer fellesskap
Gjennom video-observasjon av ulike interaksjoner mellom barnehagebarn i lek fant forskerne tre typer fellesskap som gikk igjen: Emosjonelt nære fellesskap, fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, og fellesskap som bygger på åpne grenser og glede.
– De emosjonelt nære fellesskapene kjennetegnes av at barna har en nær relasjon som strekker seg over tid og sted. Verdier som tillit, likestilling og omsorg for hverandre er sentrale i denne typen fellesskap. Vi ser at disse tette fellesskapene ikke alltid er åpne for andre barn som ønsker å være med, forteller Eva Johansson som er professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS til barnehage.no.
– Den andre typen fellesskap bygger mer på forhandlinger om å få høre til i fellesskapet og hvilke regler som skal gjelde. Her er det ikke et tydelig felles «vi» som holder fellesskapet sammen. De individuelle grensene er mye sterkere og da blir det mer en individuell kamp om posisjoner. Denne typen fellesskap kan gjerne oppstå når barn samler seg om en spontan aktivitet, og de varer ofte i kun en kort periode.
– Den tredje typen fellesskap bygger på gledesfylte delte opplevelser, flyt og åpne grenser. Vi har beskrevet denne typen fellesskap litt som en karusell som barna kan hoppe av og på uten at opplevelsen og gleden av å være med forsvinner for de andre deltakerne. Denne typen fellesskap kan være både kortvarige og langvarige, sier Yngve Rosell, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.
Viktig å gi barna varierte erfaringer med fellesskap
Forskerne påpeker at disse fellesskapene kan ha ulik dynamikk og at barn vil ha forskjellige opplevelser av tilhørighet i de fellesskapene de er en del av eller ekskluderes fra. Fellesskapene kan gi barn en følelse av fortrolighet, trygghet og håp, men kan også bringe fram følelser av fremmedgjøring og usikkerhet.
Utfordringen for barnehageansatte er å skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Det er viktig å reflektere over hvilke typer fellesskap som finnes i barnehagen og hvilke erfaringer barna får fra disse fellesskapene.
- Hva har barna å identifisere seg med i de ulike fellesskapene og hvilke verdier ser ut til å være viktige? Finner man at det er mange fellesskap som i stor grad bygger på kamp om posisjoner eller at det er enkelte barn som oftere er involvert i slike fellesskap enn andre, kan det være et signal om at man bør gjøre noen endringer slik at man sørger for at barna får ta del i ulike fellesskap, sier Rosell.
En grunnleggende pedagogisk problemstilling
Tidligere forskning viser at tilhørighet ofte tas for gitt som en positiv følelse og at barns del av et fellesskap fører til eller bygger på tilhørighet. Realiteten er at barn skaper ulike typer fellesskap basert på dynamikken mellom individuelle og kollektive behov og mulighetene situasjonen byr på.
- Det kan være lett å tenke at det oppstår fellesskap bare barn kommer sammen. Vårt budskap er at slik er det ikke. Det må målrettet arbeid til, sier Johansson.
Forskerne mener at det trengs praksiser som anser tilhørighet som en grunnleggende pedagogisk problemstilling i barnehagen og at dette krever fagkunnskap. Det pedagogiske arbeidet må ta hensyn til balansen mellom det individuelle og det kollektive; hva barna beskytter; forutsetninger (barrierer og muligheter) for tilhørighet, og barnas uttrykk for det å høre til eller ikke å høre til. Barnehagen bør arbeide med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner.
- Vi vet det er en hjertesak for de ansatte i barnehagen at alle barn skal føle tilhørighet, men vi mener at man kan jobbe mer systematisk for å oppnå dette, sier Johansson og Rosell.
Tekst: Linn Skjei Bjørnsen
Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:
Institutt for barnehagelærerutdanning
Institutt for barnehagelærerutdanning
Kanskje er du også interessert i:
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
Kjønn spiller en rolle i hvordan fysisk aktivitet fremmes i barnehagen
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimul...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Selvregulering i barnehagen
Selvregulering hjelper barna til å tenke før de handler, og er grunnleggende for barnas sosiale fungering og akademiske ...
Barnas hage på Ullandhaug
UiS ønsker å bidra til grønn omstilling av samfunnet. Barnas hage er et prosjekt som undersøker og dokumenterer barns bi...
Skandinavisk barnehageforskning: Flere publikasjoner, høyere kvalitet og mer fra Norge
I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det vise...
Mia skal forske på inkludering og teknologibruk i barnehagen
Mia Johansen (26) har nettopp signert en historisk kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitet...
Barns opplevelse av lukt og dufter
Lukter endrer seg i forskjellig vær. Om det regner eller om solen skinner, finnes det interessante lukter både ute og in...
Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
Ny rapport setter søkelys på tidlig innsats tidlig i livet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme ...
Enkel tilgang til barnehageforskning
Det kommer stadig mer forskning på barnehagefeltet, og det er viktig at denne forskningen når ut til ansatte i barnehage...
Bokstart - prosjektevaluering
Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som op...
Jobber sammen for barnas beste
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...
Kvalitet i barnehagen
Kvalitet er et sentralt begrep i norsk barnehagekontekst. Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid...
Hvordan kan vi best støtte opp under ferdighetsutvikling hos barn?
Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte...
Overgang fra barnehage til skole
Forskning på overgangen fra barnehage til skole viser at jenter ofte har bedre utviklede ferdigheter enn gutter på de fl...
By og natur i norske bildebøker
Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgiv...
Å se barnet – en hjertesak
Hverdagen i barnehagen består av en rekke spontane situasjoner mellom barna og barnehagepersonalet. På samme vis som at ...
Når lukt spiller hovedrollen
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...
Scenekunst til alle små
Det kunstneriske formidlingsprosjektet "Scenekunst til ALLE små" skal tilby kunstneriske opplevelse for de minste barna....
Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...
Sangfellesskap i barnehagen
Å synge sammen handler om deltakelse og fellesskap. Sangen knytter mennesker sammen og kommuniserer på tvers av språk, k...
Eksternfinansierte prosjekter
FILIORUM - Senter for barnehageforskning leder og deltar i en rekke prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Her fi...
Hvordan påvirker livets 1000 første dager barnets fremtid?
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av li...
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret
Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...
Ny rapport: Nordiske tilnærminger til vurdering og evaluering i barnehagen
Finnes det en felles nordisk modell eller en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i...
Har du tenkt over hvordan våren lukter?
Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...
To nye EU-prosjekt skal bidra til å løfte kunstfagenes stilling i barnehage og skole
Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke...
Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006–2019 – en forskningskartlegging
Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide m...
Rapport: Vi har fått mer og bedre barnehageforskning
Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnsk...
Hvordan forberedes barnehagebarn og elever på skole og utdanningsvalg?
Andreas Østbø Fidjeland har undersøkt hvordan barn og elever forberedes og velger i overganger mellom ulike utdanningsst...
DiCoTe: Increasing professional Digital Competence in ECTE with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys
DiCoTe-prosjektet skal øke den digitale kompetansen i norske barnehager ved å utvikle ressurser som kan brukes i barneha...
Tiltak for å inkludere minoritetsbarn i barnehagen
En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial ink...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Spontan bruk av utetid i barnehagen
En ny studie viser at barnehagelærere i varierende grad planlegger hvordan de skal bruke utetiden i barnehagen til forhå...
Godt språkarbeid med de yngste barna
Språk utvikles raskt de første årene i barnas liv, samtidig som barna er nysgjerrige og utforsker verden rundt seg. Denn...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Duftbøker – duftinntrykk og barns digitale lesing
Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, s...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...