– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når slike fortellinger rulles opp?

Published Sist oppdatert
Elever i en skolegård. Trist. Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS
Hvordan går man frem når man har en så vanskelig sak i en vanlig, norsk kommune? Hvordan sikrer man at man både beholder motivasjonen for å skape endring, og at arbeidet blir gjennomført på en god og grundig måte? Det var spørsmål de måtte ta tak i i Drangedal kommune da historier om mobbing ble rullet opp i bygda. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS.

Hvis Lene Heibø Knudsen skal trekke frem én ting som er viktig når kommuner setter i gang endringsarbeid, er det at alle parter må føle at arbeidet angår dem – og at de er involvert i prosessen. Og dét rokker hun ikke ved.

– Vi må forankre på alle nivå i hele kommunen. Og vi må gjenta og gjenta og gjenta.

Lene Heibø Knudsen står utenfor kommunehuset i Drangedal. Foto: Jørn Steen/Læringsmiljøsenteret, UiS
– Vi må forankre på alle nivå i hele kommunen. Og vi må gjenta og gjenta og gjenta, mener Lene Heibø Knudsen. Hun er kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur i Drangedal kommune. Foto: Jørn Steen/Læringsmiljøsenteret, UiS.

Historier om mobbing rystet bygda

Heibø Knudsen er kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur i Drangedal kommune. De siste årene har hun arbeidet med en sak av den svært krevende – og vonde – sorten: Våren 2019 kunne nordmenn over hele landet lese i media at om lag 50 personer skal ha vært utsatt for mobbing i Drangedal over en periode på nesten 50 år.

«Norgeshistoriens største mobbesak», «Drangedal – en mobbekommune» og «Mobbesaken som splitter Drangedal» var blant overskriftene folk over hele Norge fikk servert.

– På mange måter kom dette som et sjokk. Lille Drangedal ble omtalt som mobbebygd, forteller Heibø Knudsen.

Samtidig gjennomførte Statsforvalteren et av sine tilsyn på opplæringsloven kap. 9A, elevenes skolemiljø ved en av skolene i kommunen. Det ble klart at her måtte det forbedring til.

En viktig anerkjennelse av et problem

Medieomtalen og tilsynssaken var krevende for alle som var berørt, både enkeltpersoner, skolene og kommunen. Mange kjente seg ikke igjen i all den negative medieomtalen, men det førte til at mobbing ble satt tydelig på dagsorden i kommunen og det førte til en viktig annerkjennelse av et problem, mener Heibø Knudsen.

– Ordføreren og kommunalt ansatte tenkte at «dette må vi gjøre noe med». Det var på en måte opplest og vedtatt.

Endringsarbeid kommer jo ofte fordi man har en følelse av at «nå haster det litt». I oppstarten er man gode på å få med seg folk. Men så er det fare for at motivasjonen daler sakte.

Lene Heibø Knudsen

Men hvordan går man frem når man har en så vanskelig sak i en vanlig, norsk kommune? Hvordan sikrer man at man både beholder motivasjonen for å skape endring, og at arbeidet blir gjennomført på en god og grundig måte?

I Drangedal kommune ble det å delta i Læringsmiljøprosjektet ett av de viktige grepene kommunen tok for å sikre at alle barna i kommunen skulle ha det trygt og godt i barnehage og skole.

I mars 2020, altså et drøyt halvår etter at de omtalte mobbesakene i Drangedal ble offentlig kjent, begynte Heibø Knudsen som kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur. Heibø Knudsen hadde tidligere vært med som prosjektleder i Læringsmiljøprosjektet i en annen kommune.

– Erfaringen fra dette arbeidet gjorde at jeg visste at dette arbeidet måtte bli hele kommunen sitt felles samfunnsprosjekt, sier hun.

Viktig og nødvendig endringsarbeid

Det er Utdanningsdirektoratet som er overordnet eier av Læringsmiljøprosjektet, men det er kommunen som eier prosjektet lokalt, og som til syvende og sist må ta ansvaret for arbeidet. 

– Endringsarbeid kommer jo ofte fordi man har en følelse av at «nå haster det litt». I oppstarten er man gode på å få med seg folk. Men så er det fare for at motivasjonen daler sakte, men sikkert, sier Heibø Knudsen.

– Forankring blir vi ikke ferdige med. Det må skje hele tiden og underveis. Uten god forankring kan vi ikke se varig endring.

Styrere i kommunale barnehager og rektorer i kommunale grunnskoler hadde allerede startet arbeidet med forankring i et før-prosjekt med oppstart i januar 2020. Hensikten var å forberede og motivere ledere gjennom kompetansepåfyll før helhetlig og formell oppstart av prosjektet høsten 2020.

Heibø Knudsen forteller at den eneste måten hun kunne se for seg at endringsarbeidet ble riktig og varig, var ved at hele kommunen tok felles eierskap. Allerede den første uken som kommunalsjef fortalte Heibø Knudsen om betydningen av Læringsmiljøprosjektet i et kommunestyremøte som ble sendt digitalt, slik at alle innbyggerne i Drangedal kunne følge med.

– Jeg var – og er – entusiastisk, og jeg har hamret inn hvor viktig Læringsmiljøprosjektet er, uansett hvor jeg har vært. Dette skulle vi gjøre sammen, alle sammen.

Støtte fra toppen

Også lokalpolitikerne hatt Læringsmiljøprosjektet som fanesak. Det har gitt flere positive effekter. Blant annet har politikerne vedtatt en skolepolitisk plan som skal gjelde til 2024. Den skal være et grunnlagsdokument for satsing og utviklingsarbeid i grunnskolene, og har bare to hovedmål:

  1. Trygge og gode skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
  2. Tidlig innsats og økt læringsutbytte for alle elever

– Politikerne i kommunen slo fast at dette er det viktigste vi gjør. Så da denne planen ble politisk vedtatt, fikk vi kraft og ro til å jobbe. Vi kunne konsentrere oss. Endringsarbeid krever mye av skoler og barnehager. Nå fikk vi god støtte helt fra toppen, og vi fikk lov til å ha få og klare målsettinger.

Underveis har Heibø Knudsen rapportert i hovedutvalgsmøter og gitt tilstandsrapporter som er presentert i kommunestyret.

Ordfører i Drangedal Tor Peder Lohne og kommunedirektør Hans Bakke
Siden det var koronastengt var oppstarten av Læringsmiljøprosjektet høsten 2020 digital. Ordfører i Drangedal Tor Peder Lohne (t.v.) og kommunedirektør Hans Bakke stilte opp for å vise at skoler og barnehager hadde støtte i alle ledd. Foto: Lene Heibø Knudsen.

Outsideren som holdt stø kurs

I et hvert endringsarbeid er rolleavklaringer viktig: Hvem har ansvar og hvilke forventninger stilles til dem?

– Det er svært viktig at vi avklarer roller helt i starten. Alle må være kjent med sitt ansvarsområde og hvem som er med. Ellers kommer vi ingen vei, mener kommunalsjefen.

Alle aktører og roller er viktige, og i Drangedal trekker Heibø Knudsen frem referansegruppen som «outsideren» som kom med de viktige spørsmålene.Referansegruppen i kommunen bestod av kommunedirektøren, kultursjefen, hovedtillitsvalgte, FAU/SU, leder for rus- og psykisk helse og en politiker i posisjon.

– Etter hvert ble det klart at vi også trengte en politiker i opposisjon for å sikre forankring og at alle syn fikk komme frem.

Referansegruppen hadde tre møter i halvåret, og etterlyste blant annet mer involvering av foresatte, lag og foreninger.

– Det gjorde at vi i første omgang arrangerte et felles storforeldremøte for alle med barn i barnehager og skoler. Agenda for møtet var å presentere Læringsmiljøprosjektet og mobbeombudet i Vestfold og Telemark tok opp mobbetematikk med fokus på foreldre- og voksenrollen. Dette ble fulltegnet, forteller Heibø Knudsen, og ble en snakkis i bygda.  Senere ble det derfor invitert til et stormøte åpent for alle og hvor alle lag og foreninger ble spesielt invitert.

– Dette var jo midt i pandemitid, så vi måtte jo være litt kreative også. Den ene skolen inviterte til «walk and talk» med kohorter i nesten 20 minusgrader. Alle foreldre stilte og de snakket om involvering mens de gikk.

Kommunalsjefen forteller at møtene og treffpunktene var viktige for at alle skulle bli involvert og ta eierskap til arbeidet.

Videreførte Læringsmiljøprosjektet et tredje år

Læringsmiljøprosjektet varer over to år. I Drangedal besluttet Heibø Knudsen at prosjektet skulle videreføres et tredje år.

­­– Det var det to grunner til. Det ene var at begge årene var preget av korona. Det var høyt sykefravær og stort fokus på drift. Det andre er at vi trenger tid, for endring tar tid, sier hun.

– Vi forventer ikke synlig effekt på elevundersøkelser og lignende før det har gått tre år, så her var det viktig for oss at vi ikke slapp taket for tidlig. Det ble en kvalitetssikring av selve prosjektet og våre målsettinger, men også en mulighet til å planlegge for kontinuitet i dette viktige arbeidet i fremtiden.

Til slutt trekker kommunalsjefen frem kraften som ligger i at barnehager og skoler jobber sammen. Hun mener det var en av de store suksessfaktorene.

– Det har vært hele kommunen sitt prosjekt. Alle har kalt det for «vårt prosjekt». Vi må jobbe så godt og systematisk i hele kommunen at foreldre og elever har tillit til oss. Når og hvis de opplever noe som ikke er greit, så skal de ha tillit til at de blir tatt på alvor.

– Vi kan ikke vedta tillit, den må bygges millimeter for millimeter.

Tekst: Ina Midttveit

  • Tydelig rolleavklaring i starten: Hvem har ansvar for hva?
  • Politisk forankring. Jevnlig rapportering i for eksempel hovedutvalgsmøter og kommunestyremøter forplikter hele kommunen til å bidra og jobbe jevnt og trutt.
  • Referansegruppe! Høres kanskje ikke viktig ut, men Heibø Knudsen mener referansegruppen hele tiden har holdt prosjektet på rett kurs. De har stilt spørsmål og kommet med tilbakemeldinger som har vært uvurderlige for helhetstenkningen.
  • Egne og planlagte fag- og refleksjonsmøter for styrere og rektorer fordi hverdagen er preget av drift. Det er viktig å sette av tid til å løfte blikket, drøfte, dele, problematisere og tenke de store tankene.
  • Vær lydhør. Alltid. Noen ganger trenger arbeidsgrupper mer rom eller tid. Så vær lydhør, men ikke slipp dem.
  • Og det viktigste: Ha hele tiden for deg hvem endringsarbeidet gjøres for! Og det er for barna våre.

Artikkelen i stikkord: • Anerkjennelse • Eierskap • Forankring • Rolleavklaring • Referansegruppe • Videreføring

Les andre nyheter fra Læringsmiljøsenteret

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...