Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».

Published Endret

Barn i femårsalder med nettbrett. Forsker Dieuer ten Braak er innfelt i bildet.
– Det er viktig at vi involverer barna og lytter til hva de har å si – også i forskning. Barn har klare meninger, og det er ikke alltid de samsvarer med hva de voksne sier, forteller Dieuwer ten Braak (innfelt). Illustrasjonsfoto: Getty Images.

På Vitenfabrikken er det full fart når femåringer fra flere barnehager i Sandnes er på besøk. Oppover etasjene høres barnelatter og raske føtter som løper mellom aktivitetene.

– Se her! sier en barnestemme, og en voksen kommer bort og nikker anerkjennende. Ja, det er en planet kan den voksne bekrefte.

– Skal vi finne ut hvilken det er?

Selv om Vitenfabrikken er en fantastisk plass for både barn og voksne, er det en grunn til at barnehagene er på besøk akkurat denne dagen. Barnehagene er, sammen med de eldste barna, invitert til å hjelpe forskere med å utvikle et verktøy til bruk i barnehageforskning.

Barnas stemme er viktig i forskning

– Det er viktig at vi involverer barna og lytter til hva de har å si – også i forskning. Barn har klare meninger, og det er ikke alltid de samsvarer med hva de voksne sier, forteller Dieuwer ten Braak.

Hun er forsker ved Læringsmiljøsenteret og har ansvar for å utvikle et eget kartleggingsverktøy som skal brukes i forskningsprosjektet SELMA.

I SELMA ønsker forskerne å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. Prosjektet har fem kjerneområder, som alle er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse. Den pedagogiske praksisen utvikles i et samarbeid mellom barnehager og forskere, og skal senere vurderes i en stor utprøvingsstudie.

Denne høsten har prosjektgruppen utviklet og testet kartleggingsverktøyet som skal brukes i forskningen. Der er det de eldste barna i barnehagen som er målgruppen, og derfor er også de invitert til å prøve ut og dermed gi tilbakemelding på de nettbrettbaserte kartleggingsverktøyene.

– Barna som har vært med og teste verktøyet har syns det var kjempekjekt, sier Ten Braak videre.

En spennende dag for femåringene

– Heisann, lille venn! Så kjekt å se et så nydelig ansikt. Kan du tenke deg å være med meg og hjelpe Raffi Giraffi?

Stemmen tilhører Svanaug Lunde. Hun er førstelektor ved Læringsmiljøsenteret og en av forskerne i SELMA. Akkurat nå har hun kommet for å hente en av «forskningsassistentene» sine for å gå gjennom kartleggingsverktøyet.

Femåringen ser litt sjenert i bakken, men smilet til førstelektoren er så avvæpnende at hun tar hånden og blir med.

– NÅ skal jeg vise deg noe kjekt, sier Lunde i det de forsvinner opp trappen.

Foto av Therese Haga.
- Gjennom SELMA-materiellet ble vi mer bevisste på hva vi gjorde og hvordan vi snakket med barna om livsmestring, sier Therese Haga i Lundegård barnehage. Foto: Ina Midttveit

Tilbake sitter resten av avdelingen fra Lundegård barnehage.

– Vi har hatt en kjempefin dag her med alle barna, sier Therese Haga, pedagogisk leder i barnehagen. Hun er på plass sammen med hele barnegruppen sin.

De startet dagen med å ta bussen til Sandnes sentrum. Alle som har tatt buss med en femåring kan tenke seg gleden og spenningen som startet allerede da.

– Akkurat nå har vi roet oss litt og har funnet et tegnebord. Da er vi klare når det er vår tur til å gå gjennom kartleggingsverktøyet, sier hun.

Spennende forskning på barnehagens premisser

Haga synes det er spennende å få ta del i et forskningsprosjekt sammen med barna. Hun forteller at kjernetemaene i SELMA allerede er viktige i barnehagehverdagen, og er glad for at de nå blir forsket på slik at barnehagen kan bli enda bedre.

Tidligere i år var hun også med og prøvde ut noen aktiviteter til tema for «Livsglede» i SELMA.

– Det passet perfekt for oss. Barnehagen vår er en livsgledebarnehage i «Livsglede for eldre» og vi fikk vist hvordan vi baker og tar med oss livsglede til de eldre på sykehjemmet. Samtidig ble vi gjennom SELMA-materiellet bevisst på hva vi gjorde og hvordan vi snakket med barna om temaet, forteller hun.

Raffi Giraffi trenger hjelp

Verktøyet barnehagene nå er invitert til Vitenfabrikken for å teste ut, er laget for nettbrett og måten forskerne kommuniserer med barna på, er gjennom giraffen Raffi Giraffi.

– Barna som har vært med får vite at Raffi Giraffi trenger hjelp til å svare på noen spørsmål. Spørsmålene handler blant annet om hvordan barna trives i barnehagen, om gjenkjennelse av følelser, reaksjoner i sosiale situasjoner og hvordan barna ser på utfordringer i hverdagen, sier Ten Braak.

Alle kjernetemaene i SELMA har sine spørsmål, og det finnes ikke noen rette eller gale svar.

– Vi er nysgjerrige på hva barna tenker, føler og hvordan de har det sosialt i barnehagen. Gjennom Raffi Giraffi kan vi få en pekepinn, sier forskeren.

Få verktøy i verden som egner seg

Ten Braak sier det er utviklet få verktøy hvor barn selv kan svare på spørsmål. Det finnes noen som er utviklet i England og USA, men disse har vi måtte tilpasse slik at de fungerer også for Norske barnehagebarn.

– Norske barnehager er helt unike i både målsetting og oppbygging, så vi trenger et verktøy som er tilpasset vår barnehagehverdag.

I denne runden har rundt 400 barn vært med og teste verktøyet. Videre må forskerne finne ut: har vi klart å lage spørsmål som barna forstår og kan relatere seg til?

– Det er viktig at vi får kalibrert oss og stiller de rette spørsmålene på en ordentlig måte, ellers er det vanskelig å kunne bruke svarene i forskning, slår Ten Braak fast.

Nå er forskerne tilbake på kontorene sine for å justere på det de ser ikke har fungert helt etter planen. I neste datainnsamling tar de kun med det som har fungert bra.

– Nå er vi i gang med å rekruttere barnehager til selve forskningsprosjektet hvor vi faktisk skal bruke dette verktøyet. Det gleder vi oss enormt til, spesielt siden vi nå har fått prøve det ut skikkelig med så mange flotte barn, sier Ten Braak.

Tekst: Ina Midttveit

Flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...