Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Kompetanseløftet kan være med å endre det.

Published Sist oppdatert

Rektor ved Sande skole.

Rektor Wenche Lien ved Sande skole forteller om et nyttig samarbeid. Foto: Jørn Steen/UiS.

– Det er veldig givende å være i tett kontakt med praksisfeltet. På den måten ser en raskere hva som fungerer og ikke, sier universitetslektor Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret.

Hun er involvert i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Det er et av flere tiltak som skal bidra til at barn og unge opplever å være inkludert og får den hjelpen de trenger når de trenger det, enten de går i barnehage, grunnskole eller videregående skole. Læringsmiljøsenteret har arbeidet med Kompetanseløftet helt fra starten.

Utviklet et interaktivt verktøy

Læringsmiljøsenteret blant annet har jobbet tett med Sande videregående skole, som er en av fire pilotskoler i Kompetanseløftet i Vestfold og Telemark fylkeskommune. I partnerskap med fylket har Læringsmiljøsenteret gjennomført et nybrottsarbeid gjennom å utvikle et interaktivt kartleggings- og utviklingsverktøy.

Fylkeskommunen og Læringsmiljøsenteret har blitt enige om at hovedfokuset i Kompetanseløftet skal være å heve kvaliteten på det ordinære pedagogiske tilbudet, og gjennom det fremme inkludering for alle elever.

Ut fra dette har de valgt å gå systematisk til verks med å introdusere begrepet interaksjonskvalitet, der de tar utgangspunkt i det teoretiske rammeverket «teaching through interactions» (TTI).

Kari Stamland Gusfre
– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv, forteller Kari Stamland Gusfre.

– Veldig forenklet kan vi si at at summen av godt samspill - eller interaksjonskvalitet - mellom lærere og elever blir til en god relasjon. Det bringer også inn perspektivet om at relasjonsarbeid er ferskvare, og ikke noe en har gjort en gang for alle. Det må vedlikeholdes hver dag, sier Stamland Gusfe.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, utfordres lærerne til å se kritisk på både egen og hverandres praksis, for eksempel gjennom refleksjon, egenvurdering, kollegaobservasjon og -veiledning.

– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv, sier Stamland Gusfre.

Lærer av hverandre

Det kan rektor Wenche Lien på Sande videregående skole i Telemark og Vestfold bekrefte. Hun forteller at Kompetanseløftet oppleves som svært nyttig – mye fordi de får både teori og praksis.

– Det fører til pedagogisk refleksjon, lærerne får lyst til å prøve dette ut samt at de ønsker å observere hverandre. Nå lærer vi av hverandre i profesjonsfellesskapet. Metoder én lærer har brukt i sine matematikk-timer, kommer igjen i samfunnsfagtimer. Det er helt konkret overførbart.

Sande videregående har både yrkesfag- og studieforberedende, med 400 elever og 70 ansatte. Da de ble spurt om å være med i prosjektet, var det ingen tvil. Den analytiske hjernen og den umiddelbare responsen fra hodet var helt lik for rektor Lien. 

– Dette var midt i blinken for oss, da det går sammen med våre tre faste mål: helsefremmende læringsmiljø, best mulig læringsutbytte og fullføre/bestå, sier rektoren.

Hun forteller at de har god score på alle parametre de blir målt på, men at de alltid ønsker å bli bedre. Dette var en mulighet for dem til å få repetert det teoretiske grunnlaget og den nye forskningen.

–  Når du spør lærerne hva som er viktigst for dem, får jeg alltid svaret: En god relasjon til elevene. Alle er motivert for å jobbe med inkluderende praksis.

Gode partnere 

Gusfre har inntrykk av at skolen har vært fornøyd med samarbeidet. En ting er alt det faglige. Men å inngå i et partnerskap med et UH-miljø kan være en øvelse i seg selv. 

– Normalt bestiller praksisfeltetet kurs og så leverer vi det, men i partnerskapet er det mer en forståelse av at vi skal utvikle noe sammen. For oss har det være en prosess i seg selv. Jeg synes vi har vært likeverdige partnere, sier Stamland Gusfre og får støtte fra rektor Wenche Lien.

– Det fine med dette partnerskapet, er at Læringsmiljøsenteret har vært så på. De har også kommet hit på fysiske møter hos oss for å planlegge hva og hvordan. I partnerskap har dette blitt mer enn «noe fylkeskommunen holder på med» og noen enkeltsamlinger. Det har vært helt vesentlig for at jeg skal si at dette har vært vellykket.

– Alle må på dette toget

Fylkeskommunen var ikke i tvil om at de skulle være med helt fra starten. 

– Her kommer det et tog som alle må på før eller siden. Vi ville være med fra starten. Både for å være i forkant, men også få muligheten til å prege det, sier seksjonsleder Heidi Staurheim, PP-tjenesten, Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hun er ansvarlig for prosjektet på fylkesnivå, og var ekstra begeistret for at dette var lokalt forankret. 

– I tillegg var det ikke ferdig støpt, og vi skulle koble oss på et partnerskap. Ikke bare bestille noe som ble levert. Selvsagt har det også vært utfordrende med så utrygg grunn, men vi har satt sjøbein, hatt klare mål og brukt lang tid i innfasingen.

«Dette kan jeg ikke noe om»

Staurheim understreker at det har vært avgjørende å bruke god tid på implementering, både for god forankring lokalt og for at avstanden har minsket mellom akademia og praksis.

– Våre kontaktpersoner, med Kari Stamland Gusfre i spissen, har vært rå på å dra ting ned i praksis. De har vært uredd og nysgjerrige: «dette kan jeg ikke noe om, fortell». De har også vist hva de kan, hentet inn forskning og satt det inn i praktisk setting. Det er så gøy, for det treffer lærerne hjemme. Det er dette de står i, og nå får de hjelp.

For fylkeskommunen var det viktig at Kompetanseløftet ikke skulle oppleves som noe nytt, men som hjelp til å finne ut hvor de er i dag og hvilken hjelp trenger de til å komme til målet.

– I skolens terminologi er spesialundervisning et snevert område, men dette med inkluderende praksis treffer en hele skolesamfunnet, mener Staurheim.

Hun sier at den største plussfaktoren for elevenes læring, er lærernes profesjonelle samarbeid.

– Når lærere slår seg sammen, blir resultatet gull på alle nivå. «Nils er så urolig, jeg når ikke inn», har en norsklærer sagt i felles drøftinger. Da har en annen lærer sagt: «det har jeg også sett, men jeg gjør slik». De løfter hverandre, og det er med på løfte elevenes læring. Og det er nettopp det Kompetanseløftet gjør, vi rigger pedagogiske faglige løftinger i faglige fellesskap, forteller hun.

Nyttig for alle

Å få alle til å samarbeide, høres kanskje lett ut - men det brukes mye tid i forkant på å skape et miljø for dette. 

– Det er stor forskjell på å sitte sammen rundt samme bord og det å samarbeide. Derfor måtte vi definere roller, forventninger og innhold i begreper, og det er første bit i kartleggingen. Når vi har satt ord på dette sammen, kan vi gå videre med hvordan det skal se ut i skolehverdagen. 

Den samme dynamikken ble også brukt da fylkeskommunen skulle starte samarbeidet Læringsmiljøsenteret.

– Det vi har vært gode til, er at vi har brukt nok tid på å finne ut hva vil det si å være i et partnerskap, og gå fra et bestille/levere-modus. Vi har diskutert hvem gjør hva og hvorfor. Det er krevende å utvikle noe sammen, men nå ruller og går det nettopp fordi vi har tatt oss tid på de fire skolene vi har med.

Heidi Staurheim mener det er viktig at de har fått en innramming som setter dette på dagsorden, og samtidig tar det helt ned. 

– Dette er akademisk forskning på et høyt nivå, men det tas ned slik at lærer A og lærer B kjenner at dette treffer dem i hverdagen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen
Foto: Jørn Steen

Mer informasjon om kompetanseløftet:

Hva er det?

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en
oppfølging av Meld. St.  6 "Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap
i barnehage, skole og SFO." Målet med ordningen er at alle kommuner,
fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse
tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende
og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med
behov for særskilt tilrettelegging.

– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv

Kari Stamland Gusfre

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...