Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Kompetanseløftet kan være med å endre det.

Published Endret

Rektor ved Sande skole.

Rektor Wenche Lien ved Sande skole forteller om et nyttig samarbeid. Foto: Jørn Steen/UiS.

– Det er veldig givende å være i tett kontakt med praksisfeltet. På den måten ser en raskere hva som fungerer og ikke, sier universitetslektor Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret.

Hun er involvert i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Det er et av flere tiltak som skal bidra til at barn og unge opplever å være inkludert og får den hjelpen de trenger når de trenger det, enten de går i barnehage, grunnskole eller videregående skole. Læringsmiljøsenteret har arbeidet med Kompetanseløftet helt fra starten.

Utviklet et interaktivt verktøy

Læringsmiljøsenteret blant annet har jobbet tett med Sande videregående skole, som er en av fire pilotskoler i Kompetanseløftet i Vestfold og Telemark fylkeskommune. I partnerskap med fylket har Læringsmiljøsenteret gjennomført et nybrottsarbeid gjennom å utvikle et interaktivt kartleggings- og utviklingsverktøy.

Fylkeskommunen og Læringsmiljøsenteret har blitt enige om at hovedfokuset i Kompetanseløftet skal være å heve kvaliteten på det ordinære pedagogiske tilbudet, og gjennom det fremme inkludering for alle elever.

Ut fra dette har de valgt å gå systematisk til verks med å introdusere begrepet interaksjonskvalitet, der de tar utgangspunkt i det teoretiske rammeverket «teaching through interactions» (TTI).

Kari Stamland Gusfre
– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv, forteller Kari Stamland Gusfre.

– Veldig forenklet kan vi si at at summen av godt samspill - eller interaksjonskvalitet - mellom lærere og elever blir til en god relasjon. Det bringer også inn perspektivet om at relasjonsarbeid er ferskvare, og ikke noe en har gjort en gang for alle. Det må vedlikeholdes hver dag, sier Stamland Gusfe.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, utfordres lærerne til å se kritisk på både egen og hverandres praksis, for eksempel gjennom refleksjon, egenvurdering, kollegaobservasjon og -veiledning.

– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv, sier Stamland Gusfre.

Lærer av hverandre

Det kan rektor Wenche Lien på Sande videregående skole i Telemark og Vestfold bekrefte. Hun forteller at Kompetanseløftet oppleves som svært nyttig – mye fordi de får både teori og praksis.

– Det fører til pedagogisk refleksjon, lærerne får lyst til å prøve dette ut samt at de ønsker å observere hverandre. Nå lærer vi av hverandre i profesjonsfellesskapet. Metoder én lærer har brukt i sine matematikk-timer, kommer igjen i samfunnsfagtimer. Det er helt konkret overførbart.

Sande videregående har både yrkesfag- og studieforberedende, med 400 elever og 70 ansatte. Da de ble spurt om å være med i prosjektet, var det ingen tvil. Den analytiske hjernen og den umiddelbare responsen fra hodet var helt lik for rektor Lien. 

– Dette var midt i blinken for oss, da det går sammen med våre tre faste mål: helsefremmende læringsmiljø, best mulig læringsutbytte og fullføre/bestå, sier rektoren.

Hun forteller at de har god score på alle parametre de blir målt på, men at de alltid ønsker å bli bedre. Dette var en mulighet for dem til å få repetert det teoretiske grunnlaget og den nye forskningen.

–  Når du spør lærerne hva som er viktigst for dem, får jeg alltid svaret: En god relasjon til elevene. Alle er motivert for å jobbe med inkluderende praksis.

Gode partnere 

Gusfre har inntrykk av at skolen har vært fornøyd med samarbeidet. En ting er alt det faglige. Men å inngå i et partnerskap med et UH-miljø kan være en øvelse i seg selv. 

– Normalt bestiller praksisfeltetet kurs og så leverer vi det, men i partnerskapet er det mer en forståelse av at vi skal utvikle noe sammen. For oss har det være en prosess i seg selv. Jeg synes vi har vært likeverdige partnere, sier Stamland Gusfre og får støtte fra rektor Wenche Lien.

– Det fine med dette partnerskapet, er at Læringsmiljøsenteret har vært så på. De har også kommet hit på fysiske møter hos oss for å planlegge hva og hvordan. I partnerskap har dette blitt mer enn «noe fylkeskommunen holder på med» og noen enkeltsamlinger. Det har vært helt vesentlig for at jeg skal si at dette har vært vellykket.

– Alle må på dette toget

Fylkeskommunen var ikke i tvil om at de skulle være med helt fra starten. 

– Her kommer det et tog som alle må på før eller siden. Vi ville være med fra starten. Både for å være i forkant, men også få muligheten til å prege det, sier seksjonsleder Heidi Staurheim, PP-tjenesten, Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hun er ansvarlig for prosjektet på fylkesnivå, og var ekstra begeistret for at dette var lokalt forankret. 

– I tillegg var det ikke ferdig støpt, og vi skulle koble oss på et partnerskap. Ikke bare bestille noe som ble levert. Selvsagt har det også vært utfordrende med så utrygg grunn, men vi har satt sjøbein, hatt klare mål og brukt lang tid i innfasingen.

«Dette kan jeg ikke noe om»

Staurheim understreker at det har vært avgjørende å bruke god tid på implementering, både for god forankring lokalt og for at avstanden har minsket mellom akademia og praksis.

– Våre kontaktpersoner, med Kari Stamland Gusfre i spissen, har vært rå på å dra ting ned i praksis. De har vært uredd og nysgjerrige: «dette kan jeg ikke noe om, fortell». De har også vist hva de kan, hentet inn forskning og satt det inn i praktisk setting. Det er så gøy, for det treffer lærerne hjemme. Det er dette de står i, og nå får de hjelp.

For fylkeskommunen var det viktig at Kompetanseløftet ikke skulle oppleves som noe nytt, men som hjelp til å finne ut hvor de er i dag og hvilken hjelp trenger de til å komme til målet.

– I skolens terminologi er spesialundervisning et snevert område, men dette med inkluderende praksis treffer en hele skolesamfunnet, mener Staurheim.

Hun sier at den største plussfaktoren for elevenes læring, er lærernes profesjonelle samarbeid.

– Når lærere slår seg sammen, blir resultatet gull på alle nivå. «Nils er så urolig, jeg når ikke inn», har en norsklærer sagt i felles drøftinger. Da har en annen lærer sagt: «det har jeg også sett, men jeg gjør slik». De løfter hverandre, og det er med på løfte elevenes læring. Og det er nettopp det Kompetanseløftet gjør, vi rigger pedagogiske faglige løftinger i faglige fellesskap, forteller hun.

Nyttig for alle

Å få alle til å samarbeide, høres kanskje lett ut - men det brukes mye tid i forkant på å skape et miljø for dette. 

– Det er stor forskjell på å sitte sammen rundt samme bord og det å samarbeide. Derfor måtte vi definere roller, forventninger og innhold i begreper, og det er første bit i kartleggingen. Når vi har satt ord på dette sammen, kan vi gå videre med hvordan det skal se ut i skolehverdagen. 

Den samme dynamikken ble også brukt da fylkeskommunen skulle starte samarbeidet Læringsmiljøsenteret.

– Det vi har vært gode til, er at vi har brukt nok tid på å finne ut hva vil det si å være i et partnerskap, og gå fra et bestille/levere-modus. Vi har diskutert hvem gjør hva og hvorfor. Det er krevende å utvikle noe sammen, men nå ruller og går det nettopp fordi vi har tatt oss tid på de fire skolene vi har med.

Heidi Staurheim mener det er viktig at de har fått en innramming som setter dette på dagsorden, og samtidig tar det helt ned. 

– Dette er akademisk forskning på et høyt nivå, men det tas ned slik at lærer A og lærer B kjenner at dette treffer dem i hverdagen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen
Foto: Jørn Steen

Mer informasjon om kompetanseløftet:

Hva er det?

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en
oppfølging av Meld. St.  6 "Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap
i barnehage, skole og SFO." Målet med ordningen er at alle kommuner,
fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse
tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende
og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med
behov for særskilt tilrettelegging.

– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv

Kari Stamland Gusfre

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Ledig stipendiatstilling innen skoleutvikling og klasseledelse

Forskningsprosjektet INTERACT har ledig doktorgradsstipendiatstilling fra 1. august 2023. Søknadsfrist: 16.04.23.

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

Vil du være forskningsassistent i SELMA?

Har du lyst på noen alternative arbeidsdager og på erfaring med å jobbe sammen med barn og forskning? Ved Nasjonalt sent...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre.

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.