Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesestunden.
Vil du ha gode tips til høytlesing? Du kan laste ned brosjyren "Hvordan planlegge for høytlesing" av Toril F. Hoem gratis her:

Av Elisabeth Rongved, Lesesenteret
Høytlesing har en stor plass i norske førsteklasserom. Så godt som alle norske førsteklasselærere leser høyt for elevene minst en gang i uken, og over halvparten leser høyt nesten hver dag, ifølge en studie.
Høytlesing foregår riktignok både i norsktimer og andre timer, men de fleste av de 300 norske lærerne som har deltatt i studien sier at det er når elevene spiser at de leser mest. Da er det ofte underholdende litteratur av velkjente forfattere som hentes frem.
Høytlesing har mange fordeler
Nå oppfordrer forskere ved Lesesenteret lærere til å legge mer vekt på planleggingen av høytlesingen på barneskolen.
– Selvsagt er det positivt både at elevene blir lest for mens de spiser, og at de blir kjent med klassiske forfattere som Roald Dahl og Astrid Lindgren. Men for å få enda mer utbytte av høytlesingen, kan det være lurt å planlegge lesingen litt mer, og lese mer variert litteratur. Da får man virkelig utnytte de fordelene vi vet at høytlesing har for elevenes leseutvikling og forhold til litteratur, sier førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret, en av forskerne som står bak studien.
Lærerikt å bli lest for
Når man leser høyt for elever på første trinn, gir man dem tilgang til tekster som er over deres eget lesenivå. De fleste elevene som begynner på skolen kan ikke lese, og kan de det, er det ofte snakk om enkle tekster. Men de er i stand til å forstå langt mer komplekse tekster enn de kan lese selv. Nettopp derfor kan høytlesing for disse unge elevene ha mange fordeler, sier Håland.
– Krevende tekster kan gjøre at elevene blir motivert til å lære, de får ideer som er over deres eget lesenivå, de blir eksponert for komplekse tanker og ideer, i flere fag eller om ulike temaer. Høytlesing kan også stimulere leseutviklingen, som fonologisk bevissthet og bokstavgjenkjenning. I tillegg gjør det å bli lest for at barna blir kjent med hvordan fortellinger og grammatikk er bygget opp, og kan hjelpe dem til å bli gode skrivere.
Men dette skjer ikke av seg selv utelukkende ved at barn hører fortellinger. Læreres valg av bøker, hvordan man leser og ikke minst hvordan lærere og elever samtaler om det de leser, har stor betydning.
Den smarte høytlesingskassen
– Å lese høyt er viktig for lesekulturen og er med på å åpne opp litteraturens verden for elevene. Men for å få det til, må bøkene være tilgjengelig. Mitt beste tips er å lage en høytlesingskasse til klasserommet, sier Line Hansen Hjellup ved Spangereid skole i Lindesnes. Hun er skolebibliotekar, veileder også andre lærere i kommunen i begynneropplæring, og har skrevet to bøker om leseopplæring. De siste årene har skolen jobbet etter en helhetlig leseplan, og høytlesing er noe som etter planen skal foregå daglig.

Lærerkollega Gro Kristensen ved Spangereid skole har god erfaring med høytlesingskassen.
– Med en slik kasse har du bøker til mange uker. Den kan lages mens elevene leser selv, og lærerne kan bytte kasser seg imellom.
Kassen inneholder mange ulike typer bøker i flere sjangere.
– Gode høytlesingsbøker kan være så mangt! Bøker av god kvalitet, kjekke og språkstimulerende rimebøker, bøker vi selv liker godt, og faktabøker. Vi har også med lettlestbøker som Løveunge og lignende, som de fleste elevene greier å lese selv, og som de kan låne på skolebiblioteket. Slik «smitter» vi dem litt, slik at de oppsøker biblioteket selv.
Kompetansen kommer med erfaring
Flertallet av lærerne sier altså de velger klassisk barnelitteratur av kjente forfattere. Hansen Hjellup tror noe av grunnen er at mange lærere føler at de har for lite kompetanse på barnelitteratur. Men kompetansen kommer med erfaring, mener hun.
– Mitt råd er å starte med å plukke ut et utvalg forskjellige bøker. Da blir du god etter hvert som du holder på. Vi er også heldige og har et veldig godt skolebibliotek som får midler til å kjøpe inn ny litteratur og som stiller ut bøkene på en inspirerende måte for elevene. Etter hvert blir man ganske god på barnelitteratur, sier Kristensen.
Samarbeid og inspirasjon mellom lærerne
Både de to lærerne og forskerne ved Lesesenteret mener det er viktig at lærerne inspirerer hverandre.
– Man kan for eksempel dele boktips på team-møter, eller stille ut gode høytlesingsbøker på lærerrommet, gjerne med en kommentar om hvordan man har brukt den i klasserommet. I høytlesingskassene kan man ha en kort omtale om hvordan bøkene er brukt, for eksempel hvilke lesestopp som er gjort, bruk av lærer i rolle hvis bøkene er dramatisert, eller hvordan bøkene er blitt brukt som inspirasjon til elevenes egen skriving, sier Håland.
Mange måter å bruke bøkene på
Å lese høyt handler både om å formidle litteratur og å engasjere elevene. Det er lurt å ta utgangspunkt i elevenes interesser, og det fint lov å prøve seg frem og finne ut hva som funker, mener Kristensen.

– Det er greit å huske på at det ikke bare er skjønnlitteratur som kan leses høyt. Vi leser også faktabøker. Elevene våre skal lage egne faktabøker, og da er det fint å lese slike bøker som modelltekster, sier Kristensen.
– Jeg leser ikke alltid hele boka. Noen ganger merker jeg at den ikke interesserer elevene. Da avrunder vi, og så er det vi har lest en slags teaser, slik at de som vil, kan lese videre selv.
Leser sjelden i spisinga
Noe av det viktigste med å lese høyt, er samtalene man kan få om teksten.
– Det er enighet blant forskerne om at samtalene faktisk er viktigere enn fortellingen selv. Da er det lurt å ha planlagt på forhånd hvor vi vil invitere elevene til å reflektere over for eksempel innhold eller språk eller hvor vi vil at de skal sette ord på tankene sine, og de refleksjonen de får når de hører teksten , sier førstelektor Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret.
Den norske studien viser imidlertid at norske læreres høytlesingspraksis i liten grad inneholder planlagte lesestopp eller litterære samtaler. Lærerens snakk under lesingen handler i hovedsak om å definere ord.
– Det er veldig synd, fordi høytlesningen da fort kan bli redusert til en sjekk om elevene har forstått teksten. Det er en veldig overfladisk måte å lese litteratur på, mener Hoem.
Dette er en av grunnene til at Gro Kristensen sjelden leser for elevene når de spiser.
– Noen ganger gjør vi selvsagt det, men det er vanskelig for elevene å kunne delta i en samtale når de er opptatte med å spise og drikke. Elevenes deltakelse er en viktig del av lesestunden. De kan mye, og har mange synspunkt til bøkene. Før vi leser, snakker vi alltid om framsida på boka og om forfatteren. Mange elever kjenner til bøkene, forfatterne eller illustratørene, og barn elsker jo å fortelle om det de vet.
– Det å samtale både før, under og etter lesingen sitter i ryggmargen hos leselærerne våre. Vi har drevet med veileda lesing i mange år, og da blir disse strategiene automatisert, legger Hjellup Hansen til.

Leser i mange sammenhenger
Når man skal lese høyt hver dag, blir man fort vant til å inkorporere høytlesingen i undervisningen på mange måter, forteller Kristensen.
– Vi driver med veileda lesing, vi leser på tur, vi leser som premie eller belønning, og vi har fast bibliotekdag der vi leser litt fra mange bøker for å vekke nysgjerrigheten hos elevene. Hvert år har vi to leseprosjekt, hvor det selvsagt er naturlig å lese høyt, ikke bare for de yngste elevene, men også på de høyere trinnene, da i hovedsak for å få elevene engasjert. I tillegg er høytlesing et flott utgangspunkt for drama og lekbasert læring. For eksempel er bøkene om Gruffalo et helt univers med fortellinger og figurer man kan ta utgangspunkt i.
Systematisk, kollektivt arbeid er viktig
En god høytlesingspraksis henger sammen med god leseundervisning, og det er viktig å forankre dette hos ledelsen og i kollegiet, mener hun.
– Man lykkes best med godt og systematisk arbeid, slik at den enkelte lærer ikke må gjøre hele jobben alene. I tillegg må alle skoler ha et godt skolebibliotek. Dessverre er det ikke alle som har det i dag. Da er det fint å huske på at folkebiblioteket er god hjelp. Bibliotekarene der kan være med på å plukke bøker til bokkassene, gi tips om ny litteratur og bistå med kunnskap.
Referanse:
Anne Håland, Toril Frafjord Hoem, Erin Margaret McTigue (2020) The Quantity and Quality of Teachers’ Self‑perceptions of Read‑Aloud Practices in Norwegian First Grade Classrooms Early Childhood Education Journal https://doi.org/10.1007/s10643-020-01053-5
Flere saker fra Lesesenteret:
Vinner din skole Leseprisen 2024?
Har dere satt lesing på dagsorden med en satsing eller et prosjekt på din skole? Nå er vi på jakt etter kandidater til L...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...
Førsteklasser søkes til forskningsprosjekt på sammenhengen mellom matematikkvansker og lesevansker
Nå skal norske forskere i gang med en stor studie - og de håper mange førsteklasser på Østlandet og Sørvestlandet blir m...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...
For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...
Fagbøker fra Lesesenteret
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...
Kartleggingsprøvene i lesing
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...
Materiell: Veiledet lesing
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...
Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
Oversikt over småbøker
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Førsteklassinge kan reflektere og skrive
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Førsteklassing i heimen? Her får du tips!
I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.
Ti leseråd til foreldre
Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.
Slik kan du bruke apper i leseopplæringa
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og sk...
Fagartikkel: Jeg kan jo lese!
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvi...
Tips til gode leseprosjekter i skolen
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Vekk leselysten til guttene!
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...
Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...
Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon
Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...
Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...
Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell
«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...
Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever
Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.
Svært kompetente lesere
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...
Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok
- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.
Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...
Blogg: Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forkl...
Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...
Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...
Slik lykkes du med leseapper
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...
GraphoGame
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...
App: På Sporet ABC
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...
På Sporet-manualen
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...
Lydbok som redskap for læring
Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...
Hefte: Leik og læring
Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...