Få mer utbytte av høytlesingen

Av Elisabeth Rongved, Lesesenteret

Høytlesing har en stor plass i norske førsteklasserom. Så godt som alle norske førsteklasselærere leser høyt for elevene minst en gang i uken, og over halvparten leser høyt nesten hver dag, ifølge en studie.

Høytlesing foregår riktignok både i norsktimer og andre timer, men de fleste av de 300 norske lærerne som har deltatt i studien sier at det er når elevene spiser at de leser mest. Da er det ofte underholdende litteratur av velkjente forfattere som hentes frem.

Høytlesing har mange fordeler

Nå oppfordrer forskere ved Lesesenteret lærere til å legge mer vekt på planleggingen av høytlesingen på barneskolen.

– Selvsagt er det positivt både at elevene blir lest for mens de spiser, og at de blir kjent med klassiske forfattere som Roald Dahl og Astrid Lindgren. Men for å få enda mer utbytte av høytlesingen, kan det være lurt å planlegge lesingen litt mer, og lese mer variert litteratur. Da får man virkelig utnytte de fordelene vi vet at høytlesing har for elevenes leseutvikling og forhold til litteratur, sier førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret, en av forskerne som står bak studien.

Lærerikt å bli lest for

Når man leser høyt for elever på første trinn, gir man dem tilgang til tekster som er over deres eget lesenivå. De fleste elevene som begynner på skolen kan ikke lese, og kan de det, er det ofte snakk om enkle tekster. Men de er i stand til å forstå langt mer komplekse tekster enn de kan lese selv. Nettopp derfor kan høytlesing for disse unge elevene ha mange fordeler, sier Håland.

– Krevende tekster kan gjøre at elevene blir motivert til å lære, de får ideer som er over deres eget lesenivå, de blir eksponert for komplekse tanker og ideer, i flere fag eller om ulike temaer. Høytlesing kan også stimulere leseutviklingen, som fonologisk bevissthet og bokstavgjenkjenning. I tillegg gjør det å bli lest for at barna blir kjent med hvordan fortellinger og grammatikk er bygget opp, og kan hjelpe dem til å bli gode skrivere.

Men dette skjer ikke av seg selv utelukkende ved at barn hører fortellinger. Læreres valg av bøker, hvordan man leser og ikke minst hvordan lærere og elever samtaler om det de leser, har stor betydning.

Den smarte høytlesingskassen

– Å lese høyt er viktig for lesekulturen og er med på å åpne opp litteraturens verden for elevene. Men for å få det til, må bøkene være tilgjengelig. Mitt beste tips er å lage en høytlesingskasse til klasserommet, sier Line Hansen Hjellup ved Spangereid skole i Lindesnes. Hun er skolebibliotekar, veileder også andre lærere i kommunen i begynneropplæring, og har skrevet to bøker om leseopplæring. De siste årene har skolen jobbet etter en helhetlig leseplan, og høytlesing er noe som etter planen skal foregå daglig.

Lærerkollega Gro Kristensen ved Spangereid skole har god erfaring med høytlesingskassen.

– Med en slik kasse har du bøker til mange uker. Den kan lages mens elevene leser selv, og lærerne kan bytte kasser seg imellom.

Kassen inneholder mange ulike typer bøker i flere sjangere.

– Gode høytlesingsbøker kan være så mangt! Bøker av god kvalitet, kjekke og språkstimulerende rimebøker, bøker vi selv liker godt, og faktabøker. Vi har også med lettlestbøker som Løveunge og lignende, som de fleste elevene greier å lese selv, og som de kan låne på skolebiblioteket. Slik «smitter» vi dem litt, slik at de oppsøker biblioteket selv.

Kompetansen kommer med erfaring

Flertallet av lærerne sier altså de velger klassisk barnelitteratur av kjente forfattere. Hansen Hjellup tror noe av grunnen er at mange lærere føler at de har for lite kompetanse på barnelitteratur. Men kompetansen kommer med erfaring, mener hun.

– Mitt råd er å starte med å plukke ut et utvalg forskjellige bøker. Da blir du god etter hvert som du holder på. Vi er også heldige og har et veldig godt skolebibliotek som får midler til å kjøpe inn ny litteratur og som stiller ut bøkene på en inspirerende måte for elevene. Etter hvert blir man ganske god på barnelitteratur, sier Kristensen.

Samarbeid og inspirasjon mellom lærerne

Både de to lærerne og forskerne ved Lesesenteret mener det er viktig at lærerne inspirerer hverandre.

– Man kan for eksempel dele boktips på team-møter, eller stille ut gode høytlesingsbøker på lærerrommet, gjerne med en kommentar om hvordan man har brukt den i klasserommet. I høytlesingskassene kan man ha en kort omtale om hvordan bøkene er brukt, for eksempel hvilke lesestopp som er gjort, bruk av lærer i rolle hvis bøkene er dramatisert, eller hvordan bøkene er blitt brukt som inspirasjon til elevenes egen skriving, sier Håland. 

Mange måter å bruke bøkene på

Å lese høyt handler både om å formidle litteratur og å engasjere elevene. Det er lurt å ta utgangspunkt i elevenes interesser, og det fint lov å prøve seg frem og finne ut hva som funker, mener Kristensen.

– Det er greit å huske på at det ikke bare er skjønnlitteratur som kan leses høyt. Vi leser også faktabøker. Elevene våre skal lage egne faktabøker, og da er det fint å lese slike bøker som modelltekster, sier Kristensen.

– Jeg leser ikke alltid hele boka. Noen ganger merker jeg at den ikke interesserer elevene. Da avrunder vi, og så er det vi har lest en slags teaser, slik at de som vil, kan lese videre selv.

Leser sjelden i spisinga

Noe av det viktigste med å lese høyt, er samtalene man kan få om teksten.

– Det er enighet blant forskerne om at samtalene faktisk er viktigere enn fortellingen selv. Da er det lurt å ha planlagt på forhånd hvor vi vil invitere elevene til å reflektere over for eksempel innhold eller språk eller hvor vi vil at de skal sette ord på tankene sine, og de refleksjonen de får når de hører teksten , sier førstelektor Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret.

Den norske studien viser imidlertid at norske læreres høytlesingspraksis i liten grad inneholder planlagte lesestopp eller litterære samtaler. Lærerens snakk under lesingen handler i hovedsak om å definere ord.

– Det er veldig synd, fordi høytlesningen da fort kan bli redusert til en sjekk om elevene har forstått teksten. Det er en veldig overfladisk måte å lese litteratur på, mener Hoem. 

Dette er en av grunnene til at Gro Kristensen sjelden leser for elevene når de spiser.

– Noen ganger gjør vi selvsagt det, men det er vanskelig for elevene å kunne delta i en samtale når de er opptatte med å spise og drikke. Elevenes deltakelse er en viktig del av lesestunden. De kan mye, og har mange synspunkt til bøkene. Før vi leser, snakker vi alltid om framsida på boka og om forfatteren. Mange elever kjenner til bøkene, forfatterne eller illustratørene, og barn elsker jo å fortelle om det de vet.

– Det å samtale både før, under og etter lesingen sitter i ryggmargen hos leselærerne våre. Vi har drevet med veileda lesing i mange år, og da blir disse strategiene automatisert, legger Hjellup Hansen til.

Leser i mange sammenhenger

Når man skal lese høyt hver dag, blir man fort vant til å inkorporere høytlesingen i undervisningen på mange måter, forteller Kristensen.

– Vi driver med veileda lesing, vi leser på tur, vi leser som premie eller belønning, og vi har fast bibliotekdag der vi leser litt fra mange bøker for å vekke nysgjerrigheten hos elevene. Hvert år har vi to leseprosjekt, hvor det selvsagt er naturlig å lese høyt, ikke bare for de yngste elevene, men også på de høyere trinnene, da i hovedsak for å få elevene engasjert. I tillegg er høytlesing et flott utgangspunkt for drama og lekbasert læring. For eksempel er bøkene om Gruffalo et helt univers med fortellinger og figurer man kan ta utgangspunkt i.

Systematisk, kollektivt arbeid er viktig

En god høytlesingspraksis henger sammen med god leseundervisning, og det er viktig å forankre dette hos ledelsen og i kollegiet, mener hun.

– Man lykkes best med godt og systematisk arbeid, slik at den enkelte lærer ikke må gjøre hele jobben alene. I tillegg må alle skoler ha et godt skolebibliotek. Dessverre er det ikke alle som har det i dag. Da er det fint å huske på at folkebiblioteket er god hjelp. Bibliotekarene der kan være med på å plukke bøker til bokkassene, gi tips om ny litteratur og bistå med kunnskap.

Referanse:

Anne Håland, Toril Frafjord Hoem, Erin Margaret McTigue (2020) The Quantity and Quality of Teachers’ Self‑perceptions of Read‑Aloud Practices in Norwegian First Grade Classrooms Early Childhood Education Journal https://doi.org/10.1007/s10643-020-01053-5