Ønsker du innsikt i menneskets fortid og kunnskap om sosiale og politiske forhold? Det kan du få ved å studere årsstudium i historie. Historiefaget gir deg en forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid.
1 år, 2 semestre
60
20
2023: Alle kvalifiserte mottok tilbud om studieplass
15. april via Samordna opptak
Om studiet
Å studere fortid og samtid åpner mange dører. Historiefaget gir deg en bred og allmenn kompetanse som det er behov for blant annet i skole, media og kulturarbeid.
Studiet går over to semester på ett år, og gir deg en innføring i den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden, fra antikken til i dag. Du får også innføring i historiefaglig teori, metode og didaktikk.
Du vil opparbeide en kritisk bevissthet til historie og samtid som er viktig for å forstå historiefagets særtrekk. Gjennom studiet får du trening i å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger.
Du lærer mer om verdenshistorien fra 500 f.Kr. til vår egen tid, samt politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie. I tillegg vil du lære mer om hva historie er, for eksempel hvordan en historikers egne perspektiver kan påvirke vår forståelse av fortiden. Studiet gir deg også en innføring i historiefagets egen historie.
Studiet kvalifiserer til videre studier i historie, og kan inngå i en historie bachelor.
Hva kan du bli?
En kombinasjon av historie og andre fag kan gjøre deg kvalifisert til arbeid i skoleverket, i medieyrket og innen kulturarbeid.
Studiet kvalifiserer til videre studier i historie, og kan inngå i en bachelor.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kritisk bevissthet og distanse til historie og samtid er viktig for forståelse av historiefagets særtrekk. Du vil gjennom studiet få trening i å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger.
Les mer om læringsutbyttet under de enkelte emnene.
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no
Ofte stilte spørsmål
Hvordan er timeplanen? Hvor finner jeg pensumplanen?
Er undervisningen obligatorisk?
Det varierer fra emne til emne, men obligatorisk frammøte vil komme fram i emnebeskrivelsen. Les emnebeskrivelsen for det enkelte emne for mer informasjon.
Hvor mye undervisning er det i uka?
På hvert emne er det opptil seks undervisningstimer i uka.
Hvordan er timeplanen?
Timeplanen finner du her. Timeplan for høstsemesteret vil være tilgjengelig på nett medio juni og timeplan for vårsemesteret vil være tilgjengelig medio november. Da legger du inn emnekode i søkefeltet og søker opp det enkelte emne.
Kan jeg søke om permisjon fra studiet?
Studenter kan innvilges permisjon i inntil to år. Søknad om permisjon finner du i Digital Studentekspedisjon.
Hvor finner jeg pensumlitteraturen?
Den finner du i en lenke til Leganto i emnebeskrivelsen, som du finner under «Studieplan og emner».
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatorisk emner
-
Europeisk historie fra antikken til nytid
Første år, semester 1
-
Innføring i historiske emner
Første år, semester 1
-
Moderne historie
Første år, semester 2
-
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Første år, semester 2
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (HIS175)
Studiepoeng: 15
-
Fagmiljøet for historie
Historiegruppen legger vekt på faglig bredde og driver forskning og undervisning i alle historiske perioder fra antikken til i dag.
Ved Institutt for kultur- og språkvitenskap blir det drevet historisk og historiedidaktisk forskning og undervisning for studenter på lavere grad (bachelor i historie), høyere grad (master i historie og historiedidaktikk), lektorutdanning for trinn 8-13 og på doktorgradsnivå (ph.d. i utdanningsvitenskap og humaniora).
Historiegruppen legger vekt på faglig bredde og driver forskning og undervisning i alle historiske perioder fra antikken til i dag, innenfor ulike emner fra det lokale til det globale, fra politisk historie til sosial historie, fra historisk metode og historiografi til historiedidaktikk og historiekultur. Faggruppen for historie har to tematiske satsningsområder: historiedidaktikk og miljøhistorie.
Future-Pasts Group (FPG) er en forskergruppe som fokuserer på forskning innenfor historiedidaktikk, historiebevissthet, historiebruk, minnestudier og historiekultur. Forskergruppen er interessert i å studere ulike former for bruk, fremstillinger og forståelser av fortiden formulert av enkeltpersoner eller av grupper, og i de forutsetninger som disse representasjonene danner for fremtiden.
Den miljøhistoriske forskningen er organisert innenfor programområdet The Greenhouse, et miljøhumanistisk forskningsinitiativ som går på tvers av universitetets fakulteter. Forskningsgruppen The Greenhouse er interessert i å undersøke hvordan ulike humanistiske fagtilnærminger, inklusive historie, litteraturstudier, religionsvitenskap og utdanningsvitenskap kan bidra til å skape mer bærekraftige framtider gjennom å forstå forholdene mellom natur og mennesker i fortid og nåtid.
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
FIKS - din linjeforening
FIKS er en forening for studenter ved Institutt for Kultur- og Språkvitenskap
Liknende utdanninger
Aktuelt
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Fra Spania til Stavanger for å studere historie
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...
Praksisemne for humaniorastudenter
Alle som tek ein bachelorgrad innafor dei humanistiske faga religion, historie, nordisk eller engelsk kan søke om å gå u...
- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum
Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.
Vil bidra med ny viten i historiefaget
Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...
Praksis er gull verd!
- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
Miljøfortellingar som engasjerer
Ein internasjonal sommarskule innan miljøhumaniora har samla doktorgradsstudentar frå heile verda i Stavanger den siste ...
Utviklar forsking og gode praksisar i kritisk tenking
Friske EU-midlar forlengar internasjonalt UiS-prosjekt med tre år.
Humaniorastudentane får praksis
For første gang kan humaniorastudentar no gå ut i praksis medan dei studerer ved UiS.
Hvordan bruker vi historien?
Vi møter fortiden overalt; i skolen, i film og tv, i politisk kommunikasjon, på museum eller på ferie. Forskerne i «Futu...
Praksis for humaniorastudentar
Våren 2019 tilbyr Universitetet i Stavanger for første gang praksis som del av studiet for bachelorstudentar i humaniora...
Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.