Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 40 treff
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Anne Elisabeth Dahle disputerer ved Universitetet i Stavanger fredag 2. desember med avhandlingen ”Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi”.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge til rette for en mer kompleks leseforståelse.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Rebecca Anne Charboneau disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 9. september 2016. Hun har sett på leseundervisning i engelsk på fjerde og femte trinn.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
Kart, grafar, statistikk og visuelle forklaringar er overalt. Greier du ikkje å bruke dei, kan du difor vere ute og køyre både geografisk og kunnskapsmessig.
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever som strever.
Elever som går på femte klassetrinn i Bærum kommune mellom 2020-2023 blir invitert til å delta i ENGASJER.
Framleis gjer fleirspråklege elevar det noko svakare enn dei einspråklege i Noreg. Men begge gruppene har ei positiv utvikling, og det er grunn til optimisme, viser doktorgradsarbeidet til Olaug Strand.
Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.
Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.
Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn var bedre i 2011 enn de var i 2006.
Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.
Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.
Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere, konkluderer forskerne fra Lesesenteret.
En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, viser PIRLS 2016.
Leseresultatene i PIRLS 2016 viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene aktualiserer debatten om «umodne» førsteklassinger med fordel kunne ventet til neste høst.
Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og om de norske resultatene.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.
På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansker. På Sporet inneholder verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak.
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.