På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg fortsatt bruke manualen?

Ja. Manualen kan brukes som før, selv om enkelte av ressursene som omtales ikke lenger er tilgjengelige.

Må jeg bruke de originale leseheftene? 

Nei. Du kan bruke andre lettlesthefter som passer til elevens nivå. Velg tekster med korte setninger, mange lydrette ord og tydelig sammenheng mellom tekst og bilde.

Når kommer de nye heftene?

Nasjonalt lesesenter arbeider med nye lesehefter og en revidert manual.

Må jeg bruke alle de digitale ressursene?

Nei. Lærermanualen er den viktigste ressursen. Digitale verktøy brukes som støtte i undervisningen.  

Hvordan vet jeg hvilke elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing og skriving og bør delta i en På Sporet-gruppe?

I starten av skoleåret kan du kartlegge alle elevene med Skolestart-appen. Denne vil gi en oversikt over elevenes lese- og skriverelaterte ferdigheter ved skolestart. Det vil imidlertid være elever som skårer lavt fordi de ikke har hatt anledning til å lære bokstavene ennå. Det vil derfor ikke si at alle elever som skårer lavt, har økt risiko for bli hengende etter i lesing og skriving. Samtidig vil resultatene på denne kartleggingen gi deg en pekepinn på hvilke elever du bør være ekstra oppmerksom på.

Du bruker din egen faglige vurdering i løpet av de første skoleukene til å følge med og kartlegge elevene, og identifisere elever du mener kan ha nytte av å delta i en På Sporet-gruppe. En pekepinn kan være om eleven strever med å lære bokstavene som gjennomgås og trenger mange repetisjoner.

Når bør vi starte med På Sporet-gruppene?

Etter hvert som du får oversikt over leseutviklingen til elevene vil du kunne danne grupper for elever du vurderer til å ha økt risiko for å streve med lesing og skriving. Et godt tidspunkt er 6 til 10 uker inn i skoleåret. Husk at elevene skal gjennomføre 100 På sporet-økter i løpet av skoleåret, så pass på å legge inn nok tid og god margin.  

Hvor mange elever kan det være i en På sporet-gruppe?

4-6 elever er en passende gruppe. Blir det for mange, er det vanskelig å gjennomføre opplegget.

Skal elevene være inne i klassen eller på grupperom?

Erfaring viser at de aller fleste som har gjennomført På Sporet har tatt elevgruppen ut på grupperom, og skolene rapporterer at dette har fungert veldig godt. Noen få skoler har gjennomført På Sporet i klasserommet.

Er det mulig å bruke På Sporet i 2. klasse for elever som strever?

Ja, men forskning viser at På Sporet har best effekt hvis elevene får opplegget på 1. trinn.

Eleven har vist veldig god progresjon i lese- og skriveutviklingen. Trenger han/hun å fortsette i På sporet-gruppe da?

Nei, da kan eleven tilbakeføres til klassen.

Eleven er for svak for dette opplegget. Hva gjør jeg da?

Om progresjonen i På sporet blir for krevende for elever, er det viktig at disse tas ut av gruppen og får den tilpassede opplæringen de har krav på, utenfor På sporet.

Lærere forteller at det å finne gode tiltak er en av de mest krevende utfordringene når elever strever med lesing.

Studier fra en rekke land viser at elevene som sliter med å komme i gang med lesing det første året på skolen, har høy risiko for å streve med lesing senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av seinere tiltak. Dette inkluderer også forebyggende tiltak som blir iverksatt før lese- og skrivevanskene har kommet til syne.

Til tross for utdanningspolitisk vektlegging og omfattende dokumentasjon av effekten av tidlige tiltak har mange skoler og lærere opplevd det som utfordrende å iverksette tidlige tiltak i praksis. I en studie fra 2014 oppga 71 prosent av lærerne at en av de mest krevende utfordringene i arbeidet med elever som strever med lesing, var å finne gode tiltak.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget, der skoler ble tilfeldig trukket i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

På sporet er et svar på denne utfordringen. Målet med forskningsprosjektet På Sporet var å utvikle verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak rettet mot elever i faresonen for å utvikle lesevansker. Basert på forskningen i prosjektet, har vi utviklet et forebyggende undervisningsopplegg som kan iverksettes før elever opplever nederlag, redusert motivasjon og lavere tiltro til egne ferdigheter.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget ved hjelp av en randomisert kontrollert studie, der skoler ble tilfeldig trukket til å inngå i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

Resultatene fra studien viser at elevene som mottok tiltaket, hadde god effekt av opplegget. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57; på staving 0,61; og på ordlesing 0,75. Blant utdanningsforskere regnes effekter på over 0,4 for å være såpass store at de bør ha innvirkninger på praksis i skolen.

Informasjon om På Sporet ABC

Om forskningen i På Sporet

Målet med På sporet-prosjektet har vært å vinne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom å utvikle og undersøke effekten av motiverende og forskningsbaserte tidlige tiltak. Prosjektet er den første storskala leseintervensjonen som evalueres gjennom et gruppe-randomisert kontrollert design i norsk kontekst. Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På sporet-opplegget kan ha god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse i prosjektet ble tilfeldig fordelt i fire vilkår: en av to ulike tiltak i første klasse, tiltak i andre klasse eller en kontrollbetingelse.  I forbindelse med skolestart høsten 2014 gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter, blant de 1171 førsteklassingene som deltok i prosjektet.

Basert på den første datainnsamlingen identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker. Risikoelevene ved tiltakskolene mottok det forskerutviklede På sporet-opplegget i første eller andre klasse. Undervisningen foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning.

Kontroll-skolene fikk også vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa la altså opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppene måtte følge På Sporet-opplegget.

Elevene i tiltaksgruppene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille dataspill i 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest.

Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På-sporet-intervensjonen har god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75. Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.

To doktorgradsarbeid er fullført innen rammene for prosjektet. Det ene undersøker sammenhenger mellom å ha dysleksi i familien, elevens prestasjoner og hjemmemiljø. Dette arbeidet viser at elevens lave prestasjoner er nært knyttet til det å ha dysleksi i familien, ved at dysleksi i familien har sammenheng med leserelaterter ferdigheter ved skolestart utover innvirkningen fra miljø, kjønn, vokabular og foreldres utdanningsnivå. Elever med dysleksi i familien har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker etter to år på skolen. Samtidig viser arbeidet at miljømessige faktorer slik som foreldres utdanningsnivå og skriftmiljø i hjemmet kan ha en beskyttende funksjon mot lave prestasjoner.

Det andre doktorgradsarbeidet tegner i norsk sammenheng et unikt og nyansert bilde av sammenhenger mellom interesse for lesing, tro på egne ferdigheter og faktiske leseferdigheter i begynneropplæringen. Arbeidet viser at førsteklassinger generelt er veldig interesserte i lesing. Samtidig ser vi at elever med svake tidlige leseferdigheter allerede ved skolestart har betydelig lavere mestringstro sammenlignet med jevnaldrende. I første klasse ser vi at mestringstro og leseferdigheter henger sammen. Videre hadde leseintervensjonen ingen direkte innvirkning på de svake lesernes mestringstro. Funnene kan bety at lesernes selvbilde langt på vei formes før skolestart og holder seg stabilt utover i skolen. En konsekvens kan være intervensjoner hvor direkte styrking av mestringstro står enda mer sentralt.

Som del av prosjektet har vi fullført det som kan kalles en hel kvalitetssyklus for digital læringsteknologi: vi har utviklet teknologi, vi har kritisk undersøkt grunnlaget for teknologien gjennom en systematisk review, vi har dokumentert effekt, vi har utviklet retningslinjer for bruk, vi har laget opplegg for kompetanseutvikling, og vi har kommersialisert produktet.

På Sporets prosjektside hos NFR finner du mer informasjon og oversikt over vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.

Forskningsprotokoll

Forskningsprotokollen Protocol: "On Track", a group-randomized controlled trial of an early reading intervention (Kjersti Lundetræ, Oddny Judith Solheim, Knut Schwippert og Per Henning Uppstad) er åpent tilgjengelig og kan leses i i International Journal of Educational Research, Volume 86, 2017, side 87-95.