Skip to main content
24 resources
Mannlig lærer hjelper elev med i-pad i et klasserom
Forskningsnotat

Hvilke digitale kompetanser bør framtidens lærere ha?

Den norske skolen blir stadig mer digitalisert. Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på en slik skolehverdag? Utdanningsforsker Louise Starkey undersøker hva tidligere forskning om lærerstudenters digitale kompetanse har satt søkelys på, og hvilket fokus forskningen bør ha framover.

Mannlig lærer i klasserommet gir en high five til en elev
Forskningsnotat

Nyutdanna lærarar og klasseromsleiing

Mange nyutdanna lærarar strever med klasseromsleiinga. Dette forskingsnotatet presenterer ein studie av kva slags profesjonsutviklingsprogram som gir nyutdanna lærarar best støtte til å bli trygge leiarar i klasserommet.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Kunnskapsoversikt

En sammenligning av barns lesing på papir versus nettbrett

En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.

forside kunnskapsoversikt EFFECTS OF ICT ON LEARNING OUTCOMES
Kunnskapsoversikt

Effects of ICT in education

Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?

forside til kunnskapsoversikten Partnerskap i lærerutdanningen
Kunnskapsoversikt

Partnerskap i lærerutdanningen

Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.

forside til kunnskapsoversikten LÆRERUTDANNING SOM PROFESJONSUTDANNING
Kunnskapsoversikt

Lærerutdanning som profesjonsutdanning

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.

forside til kunnskapsoversikten Praksisopplæring i lærerutdanninger
Kunnskapsoversikt

Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge

Formålet med denne rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger.

forside for kunnskapsoversikten for lærervurdering
Kunnskapsoversikt

Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?

forside til kunnskapsoversikten MELLOMLEDERE I SKOLEN: ARBEIDSOPPGAVER OG OPPLÆRINGSBEHOV
Kunnskapsoversikt

Mellomledere i skolen: arbeidsoppgaver og opplæringsbehov

Hva kjennetegner mellomlederes arbeidssituasjon, og hva er deres kunnskapsbehov?

Barn i klasserom bruker AR til å se solsystemet
Forskningsnotat

Pedagogiske tilnærminger til utvidet virkelighet

Smarttelefonens inntog har ført til en økning av bruk av teknologi i klasserommet, blant annet av utvidet virkelighetsteknologi, blir stadig mer populært i skolen fordi mange anser det å være et effektivt verktøy for både lærere og elever. Dette forskingsnotatet gir en oversikt over ulike pedagogiske tilnærminger til bruk av utvidet virkelighet i undervisningssammenhenger.

Et barn ligger på gulvet med en iPad og styrer elektriske leketøy.
Forskningsnotat

Små barns læring med robotteknologi

Denne systematiske kunnskapsoversikten gir innsikt i forskning om små barns læring med robotteknologi. Den trekker frem hvilke verdier som tillegges læring med robotteknologi gjennom hvordan dette blir definert, hvilke metoder som brukes og hvilke resultater det fokuseres på. Det legges også frem en oversikt over hva forskningen sier om lærings- og utviklingseffekter av læring med robotteknologi for små barn.

Et barn med VR-headset
Forskningsnotat

Pedagogiske antakelser og bruk av teknologi i skolen

Teknologi blir i økende grad brukt i lærings- og undervisningssammenheng, men det er store variasjoner i hvordan teknologien brukes fra skole til skole. Denne kunnskapsoversikten gir innsikt i hvordan læreres pedagogiske antakelser påvirker både om de tar teknologi i bruk, hvor mye de bruker teknologi og hvordan. Læreres bruk av teknologi blir vurdert i forhold til faktorer som f.eks. tidspress og hva slags antakelser lærere har om bruk av teknologi.

Helsepersonell kledd for operasjon i en operasjonssal
Forskningsnotat

Barrierar og løysingar for utvikling og implementering av nettundervising i medisin

E-læring eller nettundervising dreier seg om å ta nytte av teknologiske hjelpemiddel og gjera fagstoff tilgjengeleg på internett. Her ligg det mykje potensial, men mange faglærarar lenar seg likevel mest på tradisjonelle former for undervising. Eit forskarteam frå Irland (O’Doherty mfl.) har laga eit systematisk kunnskapsoversyn over barrierar hos medisinske faglærarar som vanskeleggjer implementering av e-læring og nettundervising og korleis ein kan jobba for å løysa desse.

Et barn koder på en iPad.
Forskningsnotat

Kognitive gevinster av å lære programmering i skolen

Denne artikkelen kan ha særlig interesse for grunnopplæring ettersom norsk skole får nye læreplaner høsten 2020, og programmering innføres som en tverrfaglig aktivitet forankret i matematikkfaget. Denne artikkelen er spesielt opptatt av overføringsverdien av det å lære programmering. Utvikler elever kognitive ferdigheter som er nyttige i andre fagområder eller andre kontekster?

En gutt med et lesebrett
Forskningsnotat

Didaktisk digital forteljing

Digital forteljing har vore brukt som pedagogisk metode sidan 1990-talet, men det manglar heilskaplege teoriar for bruk didaktisk digital forteljing i klasserommet. I eit systematisk kunnskapsoversyn1 grupperer forskarane Wu & Chen didaktiske digitale forteljingar inn i fem kategoriar og peiker på åtte utfall denne klasseromspraksisen kan ha. Dei trekk spesielt fram det dei kallar den rekonstruktivistiske digitale forteljinga som ein sjanger med stort potensiale i skolesamanheng.

Et klasserom i barnehage eller skole. Fargerike stoler står ved et bord med pensler på.
Forskningsnotat

Lærerutdanningene og profesjonsforberedelse av fremtidige lærere

Denne artikkelen ser på sammenhenger mellom lærerutdanningers innhold og organisering og lærerstudenters opplevelse av forberedthet, observert kvalitet og hvor lenge de blir i jobben. Artikkelen formidler resultatene fra en systematisk kunnskapsoversikt. Denne oversikten inkluderer en metasyntese av 118 metaanalyser og 12 kartleggingsundersøkelser av amerikanske lærerutdanninger og lærere.

En mann i grå t-skjorte tegner på en whiteboard. En eldre mann ser på.
Forskningsnotat

Undervisings- og læringssamarbeid i høgare utdanning

Kollegasamarbeid og utarbeiding av felles planar og undervisingsopplegg er ikkje ukjende metodar for profesjonsutvikling blant lærarar i barnehage og barne- og ungdomsskule, men metoden er ikkje like mykje brukt blant undervisingspersonell i høgare utdanning. Dette forskingsnotatet presenterer ei oppsummering av kunnskap om undervisings- og læringssamarbeid, eller «Lesson Study», blant undervisingspersonell i høgare utdanning.

Flere rekker med tomme seter i en forelesningssal.
Forskningsnotat

Undervisningsekspertise i høyere utdanning

Hva kjennetegner god undervisning i høyere utdanning? En endret holdning til undervisning i høyere utdanning har ført til større interesse for kompetanseheving blant undervisere i høyere utdanning og en økt interesse for forskning om hvordan vi kvalifisere undervisere i høyere utdanning. Forskning på temaet har likevel ennå ikke gitt enhetlige svar på hvilke spesifikke ferdigheter det forventes at undervisningspersonell i høyere utdanning skal utvikle for å bli dyktige undervisere. I tillegg bygger studiene sjelden på hverandre, noe som resulterer i et lappeteppe av kunnskap om temaet. Den systematiske kunnskapsoversikten som vi presenterer her, gir en oppsummering av eksisterende kunnskap om hvilke aktiviteter eller oppgaver det er viktig å utvikle undervisningsekspertise innen i høyere utdanning. I tillegg presenteres tre dimensjoner for utvikling av ferdigheter som har betydning for utvikling av ekspertise.

Fem personer i en sittegruppe i et kontorlandskap
Forskningsnotat

Lærerfellesskap: En viktig arena for profesjonell utvikling i lærerkollegiet

Hvordan kan man legge til rette for reell profesjonell utvikling blant lærere på en god og effektiv måte? Skal man samle lærerne i forelesningssalen og leie inn en foredragsholder? Skal rektor organisere grupper av lærere som så settes til å diskutere sine praksiser, tanker, meninger og verdier – og hvem skal lede en slik gruppe? Eller skal man overlate dette arbeidet til lærerne selv? Dette forskningsnotatet gir en oversikt over forskning som forsøker å finne svar på nettopp disse spørsmålene.

Fem knyttede hender møtes i en fistbump over en skrivepult
Forskningsnotat

Erfaringsbasert profesjonsutvikling i høyere utdanning

Undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner forventes å drive kontinuerlig profesjonell utvikling for å høyne kvaliteten på undervisningen. Kollegavurdering av undervisning er blitt en vanlig profesjonsutviklingsmetode og i noen land benyttes metoden også for å innhente informasjon knyttet til personalsaker som forfremming, fornying av kontrakt, fast ansettelse eller lønnsforhøyelse.

Et tomt klasserom
Forskningsnotat

Hvilke områder må lærere i universitets- og høgskolesektoren ha kompetanse innen?

Under følger en oversikt over hvilke områder det er viktig en lærer i universitets- og høyskolesektoren har kompetanse innenfor.

Kvinne med nøytralt ansiktsuttrykk stirrer ut i lufta
Forskningsnotat

Intervensjoner for å redusere utbrenthet blant lærere

Utbrenthet blant lærere er et problem for skolene og elevene, og ikke minst for den utbrente læreren selv. Det finnes flere typer intervensjoner som har som mål å redusere utbrenthet blant lærere, men ikke alle intervensjoner tar utgangspunkt i de yrkesspesifikke stressfaktorene som lærerne møter og må håndtere i yrkeshverdagen. Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen ser på hvilke intervensjoner som mest effektivt reduserer utbrenthet blant lærere.